Den koreanske kulturen er uten tvil en populær kultur. Mange har nok for eksempel hørt om k-dramaer! Sjansen er også stor for at du en eller annen gang har sett en koreansk serie eller film. Men hva mer vet du egentlig om koreansk filmhistorie, og hvilke koreanske filmer kjenner du til?
I denne artikkelen skal vi ta en liten reise gjennom den spennende koreanske filmhistorien, og gå nærmere inn på noen av de viktigste filmene fra Sør-Korea.
Flertallet av Koreas tidligste filmmateriale gikk dessverre tapt under Koreakrigen, og ikke en eneste film produsert før 1934 finnes i dag i sin helhet. Likevel viser historiske dokumenter fragmenter av en livlig og kreativ industri som produserte mange filmer.
Mellom 1909 og 1920 ble en rekke kinoer åpnet i Seoul og i andre større byer i landet. I begynnelsen ble det hovedsakelig vist europeiske og amerikanske filmer, men kort tid etter kom de første innenlandske produksjonene.
Ikke minst finnes det også mange kjente koreanske bøker og TV-serier. Det finnes med andre ord mye god koreansk underholdning hvis film ikke er tingen for deg!
"Arirang" (1926)
Koreas aller første stumfilm ble produsert i 1923. Na Un-kyus "Arirang" fra 1926 regnes for å være en av den tids mesterverk. Na Un-kyu produserte, regisserte og spilte hovedrollen i denne filmen om en mentalt ustabil mann som dreper sønnen til en velstående grunneier med kontakter i det japanske politiet.
Tittelen er hentet fra en populær folkesang som i sin reviderte form har blitt til en slags hymne for den koreanske uavhengighetsbevegelsen. Filmen får ros for sine estetiske kvaliteter og sine skjulte politiske budskap, og ble en stor inspirasjonskilde for mange unge filmskapere.
Til tross for den økende populariteten for lokal kino, spilte den japanske sensuren en viktig rolle for å begrense fremveksten. Selv om visse verk som hyllet den koreanske nasjonalismen ble vist på kino på slutten av 1920-tallet, ble sensuren mye strengere fra 1930 og videre. Dette førte til at det ble mer melodramaer, kostymedramaer og pro-japanske filmer.
"Chunhyang-jeon" (1935)
I 1935 kom den første lydfilmen "Chunhyang-jeon" (basert på Koreas mest kjente folkeeventyr) av Lee Myung-woo. Det var først to år senere, med Lee Guy-hwans "Drifter" (1937), at lydfilmen ble etablert som normen.
Samme året invaderte Japan imidlertid Kina, og koreanske filmskapere ble forventet å lage filmer som støttet det japanske militæret. I 1942 forbød regjeringen i sin helhet filmer med koreansk språk.
Hvis du finner en film på denne lista som du vil se, hva med å lene deg tilbake og se filmen kombinert med litt deilig mat? Det finnes mange enkle koreanske oppskrifter hvor du stort sett bruker ting du har hjemme fra før.
"Choi Un-guy!" (1946)
Bare fem filmer er igjen fra perioden mellom USAs okkupasjon av Korea og slutten av Koreakrigen. Den mest kjente er en film av Chayu Mense; "Choi Un-guy!". Dette kan oversettet til "Viva Freedom!", og filmen ble gitt ut i 1946. Filmen var en anti-japansk ode til koreansk patriotisme og en stor publikumssuksess.
Under Koreakrigen ble en stor del av landets filminfrastruktur ødelagt. Mange filmskapere var innblandet i innspillinger dokumentarfilmer og krigsdokumentarer. Etter våpenhvileavtalen i 1953, erklærte president Rhee Syngman at kinoen var fritatt for alle skatter, i håp om å gjenopplive industrien.
Mellom 1955 og 1969 var det en rosenrød epoke i koreansk kino. Antallet innenlandsproduksjoner økte fra 8 i 1954, til 108 i 1959. Ikke minst var det i denne perioden, på slutten av 1950-tallet og starten av 1960-tallet, at noen av Koreas mest talentfulle regissører blomstret. I 1962 innførte imidlertid militærdiktatoren Park Chung Hee en svært restriktiv filmlov som dessverre påvirket industriens kreativitet alvorlig.
En av de trolig mest kjente koreanske regissørene, er Kim Ki-young. Han er spesielt kjent for sine mørke dramaer, og i 1960 lagde han sin berømte spillefilm "The Housemaid".
"Obaltan" (1961)
Et annet stort talent fra denne tiden er Yu Hyun-mok, som vekket stor oppmerksomhet med sin spillefilm "Obaltan" fra 1961. Denne filmen uttrykker smerten og fortvilelsen som forårsakes av krigens ødeleggelser og Koreas industrielle utvikling. Yus arbeid fokuserer på mennesker som befinner seg i utkanten av samfunnet.
Hvis du foretrekker serier fremfor film, frykt ikke. Det finnes mange interessante koreanske serier du kan sjekke ut!
"A Flower in Hell" (1958) og "My Mother and Her Guest" (1961)
Etter hvert etablerte Shin Sang-ok seg med tidlige verk som "A Flower in Hell" fra 1958, og "My Mother and Her Guest" fra 1961, som forteller om den psykologiske kampen for en ung enke som blir forelsket i sin leieboeren sin, men ikke kan uttrykke sine følelser på grunn av den sosiale normen. Shin lagde senere "The Dream" (1967) og "Eunuch" (1968).
Etter å ha arbeidet i filmindustrien i åtte år, flyttet regissøren til Hollywood, hvor han produserte "The Three Ninjas" og oppfølgeren under navnet Simon Sheen.
"The Insect Woman" (1972)
På 1970-tallet opplevde filmindustrien en lang periode med synkende publikumstall og økt statlig sensur. Til tross for dette, ble det laget mange interessante verk. Blant disse var for eksempel flere filmer av Kim Ki-young ("The Insect Woman", "Iodo" og "Woman Chasing Killer Butterfly").
Andre høydepunkter var at den talentfulle regissøren Lee Jang-ho debuterte også med "The Hometown of Stars" og "Road to Sampo". I tillegg skapte den berømte filmskaperen Lee Man-hee sin siste film, før han døde i 1975.
"March of Fools" (1975)
I løpet av 1970-tallet var også starten på Ha Kil-jongs korte, men strålende karriere. Han beskrives av mange som en av de mest begavede regissørene som noensinne har arbeidet i Korea. Han regisserte 7 spillefilmer, inklusivt hans mest kjente verk "March of Fools" (1975). Regissøren døde dessverre i en alder av 38 år, i 1979.
"The Surrogate Woman" (1987)
Nye regissørtalenter i starten av 1980-tallet førte til et beskjedent oppsving for filmindustrien. Selv om antallet besøkende forble lavt, så man på 80-tallet en liten lettelse innen sensur og en økt anerkjennelse fra det internasjonale filmmiljøet.
Dette kulminerte muligens med at Kang Su-yeon vant prisen for beste skuespillerinne ved filmfestivalen i Venezia i 1987 for rollen som surrogatmor i filmen "The Surrogate Woman". Prisen vekket stor interesse for koreansk film og for mange ble dette også en inspirasjon til å lære koreansk og utforske kulturen nærmere.
"Mandala" (1981)
Et av århundret mest betydningsfulle navn er uten tvil Im Kwon-taek. Selv om Im allerede i 1980 hadde laget over 70 filmer, var det først med filmen "Mandala" at han ble erkjent som en av Koreas mest kjente filmskapere.
"Mandala" forteller historien om to munker, og utforsker buddhismens betydning i det koreanske samfunnet. Im er kjent for å fange glemte deler av den tradisjonelle koreanske kulturen. Hans mest populære og hyllede spillefilm, "Sopyonje" (1993), utløste en gjenoppliving av den koreanske sangkunsten "pansori". Hittil har Im regissert 100 spillefilmer, og er fremdeles en viktig person innen koreansk filmindustri.
"Chilsu and Mansu" (1988)
I 1988 vedtok militærlederen Roh Tae-woo en ny grunnlov, som førte til gradvis oppløsning av politisk sensur. En film som tidlig utnyttet dette, var Park Kwang-soos "Chilsu and Mansu", som i sin minneverdige sluttscene inneholder opptak av en gatedemonstrasjon. Park regisserte også andre kjente filmer som "Black Republic" (1990), "To the Starry Island" (1993) og "A Single Spark" (1995).
I 1988 ble importrestriksjonene for utenlandske filmer opphevet, og Hollywood-selskaper fikk tillatelse til å etablere kontor på koreansk jord. De nye lovene innebar også at koreanske filmer for første gang konkurrerte direkte med produktene fra Hollywood. I løpet av de påfølgende årene mistet innenlandsfilmer gradvis markedsandelen, og nådde en bunn i 1993 da koreanske filmer bare utgjorde 16% av totale kinobesøk.
"Green Fish" (1997)
I 1997 debuterte Lee Chang-dong med filmen "Green Fish". Lee, som tidligere var romanforfatter, vant så prisen for beste regissør i Venezia for "Oasis" (2002), og var til og med Koreas kultur- og turistminister fra 2003-2004.
"The Wailing" (2016)
"The Wailing" fra 2016 av Na Hong-Jin foregår i en liten fjellby i Sør-Korea, hvor innbyggerne befinner seg midt i sitt verste mareritt: det foregår mystiske drap uten noen mistenkte.
"The Handmaiden" (2016)
I 2016 ble også filmen "The Handmaiden" av Park Chan-Wook utgitt. Filmen er et psykologisk sensuelt drama som utspiller seg under den japanske okkupasjonen av Korea på 1930-tallet. Dette er en historie om en bedrager som blir lurt, og en fabel om kjærlighet og bedrageri.
"Moonlit Winter" (2019)
"Moonlit Winter" av Dae Hyung Lim forteller historien om en middelaldrene kvinne som skjuler en hemmelighet som spiser henne opp innvendig. Dette fører til en skilsmisse og et bittert liv. Skyggene fra fortiden hennes kommer tilbake når hennes datter leser et brev for henne.
"Parasite" (2019)
Filmen "Parasite" fra 2019 forteller historien om familien Kim, som er en fattig og arbeidsløs familie som bor i en halvkjeller. En dag lykkes sønnen, med hjelp fra et falskt vitnemål, å få jobb som privatlærer i engelsk for datteren i en rik familie. Dette er starten på en rekke hendelser som kommer til å føre de to familiene sammen på interessant vis.
Hva kan vel være en bedre kveld, enn å lene seg tilbake og se denne prisvinnende filmen, kanskje også kombinert med litt smakfull koreansk mat? Høres ut som en perfekt kveld!
"Recalled" (2021)
Siste filmen på denne listen er den mystiske thrilleren av Seo Yoo-min, "Recalled" (2021). Etter å ha mistet hukommelsen i en ulykke får Soo-jin evnen til å se inn i fremtiden og oppdager den sjokkerende sannheten om ektemannen Ji Hoon.
Helt siden starten har koreansk filmindustri blitt hindret av japansk kolonisering, borgerkrig, autoritære militære regjeringer og strenge sensurer. Det er først siden 1990-tallet at den koreanske filmkulturen har vært virkelig fri. En måte å promotere filmindustrien, er gjennom å faktisk utforske mulighetene som finnes! Vi har inkludert en rekke viktige koreanske filmer i denne artikkelen, men listen er langt i fra komplett.
Hva med å by inn vennegjengen på en koreansk filmaften, og lage noen gode koreanske matretter? Det blir nok en minnerik kveld! Hvis du synes det var spennende å lære om kjente koreanske filmer, hva med å lese mer om andre deler av den koreanske kulturen, for eksempel om musikkstilen K-pop?
Vi håper at du nå har lært litt mer om den koreanske filmhistorien, og fått noen gode ideer til de neste filmene du skal se. Det finnes tross alt mye bra koreansk film!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
