I mange tilfeller vil den som gjør det første trekket i sjakk ha en automatisk fordel. Om man spiller fransk åpning blir dette utsagnet enda mer sikkert.
Blant de mange sjakkåpningene som brukes i dag er ikke fransk åpning den eneste som gir sort en stor fordel, men den skiller seg definitivt ut fra resten. La oss nå undersøke dette nærmere og finne ut av hvorfor det er slik!
Om du vil lese mer om sjakkåpninger har vi skrevet flere artikler om dette. Kanskje du vil lære mer om Kongegambit, for eksempel?
Den franske åpningen forklart
La oss se for oss den franske åpningen i en mer menneskelig situasjon. Se for deg at du går ut av huset ditt på en solfylt morgen, du ser at naboen din også er utenfor, og vinker ivrig. Naboen din responderer med et slapt halvveis vink og snur seg igjen.
I videoen nedenfor kan du se den franske åpningen forklart mer i detalj:
Dette var rart, tenker du kanskje. Vanligvis ville dere jo møttes et eller annet sted på midten og kanskje snakket om noen nyheter; kanskje til og med avtalt å prates mer senere. Hva skjer?
Hvis dette scenarioet var et sjakkparti, ville vi kalt det for en fransk åpning.
De ulike trekkene
Det åpne spillet er den vanligste trekkombinasjonsåpningen i sjakkpartier i dag. Den består av at den hvite kongebonden flyttes til e4, hvor sort møter den direkte ved å flytte bonden langs e-linjen (1. e4 e5). Denne bondekonfrontasjonen representerer at begge sider markerer krav på midten av brettet.
I motsetning til disse populære og ofte brukte åpningene, unngår den franske åpningen denne konfrontasjonen på midten av brettet, fordi sort bare avanserer bonden på e-linjen ett felt (1. e4 e6).
Det neste trekket til hvit er akkurat som i ethvert åpent spill. Dronningbonden flyttes til d5 og danner dermed det typiske bondesenteret. Denne gangen konfronterer sort faktisk hvit sin d-bonde: 2. d4 d5.
En annen sjakkåpning du kan prøve deg på er den velkjente Kongegambiten. Den har vært både populær og kritisert.
På dette tidspunktet, med e-bonden under angrep, kan hvit bruke en springer for å forsvare den (3. Nd2 eller Nc2). Andre alternativer kan være å fange sort sin d5-bonde, eller ganske enkelt flytte e-bonden fram i sikkerhet.
Et trekk hvit bør prøve å unngå her er 3. Bd3 - å utvikle kongeløperen for å forsvare e4-bonden fordi sort da kan oppnå sine posisjonelle mål raskere, eller få muligheten til å ta den hvite løperen (noe som ville gitt sort fordelen i løperparet).
Basert på denne korte forklaringen er det ganske enkelt å se hvordan sort kan få overtaket og beholde fordelen ved å spille fransk åpning.
Litt bakgrunnsinformasjon om den franske åpningen
Denne sjakkåpningen fikk navnet sitt takket være et parti mellom en spiller i London som spilte mot en fra Paris i 1834. Det er kilder på at tidligere partier også har blitt spilt med denne åpningen, men tydeligvis uten navn.
Ettersom den franske åpningen var såpass uvanlig for sin tid, måtte franske spillere virkelig jobbe for å gjøre denne åpningen til en standard. På dette tidspunktet - sjakkens romantiske epoke - var symmetriske spill mer vanlige.
Hvis du vil prøve deg på flere åpninger kan du for eksempel øve på italiensk åpning. Det er faktisk snakk om en samling av sjakkåpninger med samme første trekk.
William Steinitz, den første verdensmesteren i sjakk (1886-1894), sa faktisk:
Jeg har aldri i mitt liv spilt den franske åpningen, som er den kjedeligste av alle åpningene.
William Steinitz (1836-1900)
På begynnelsen av 1900-tallet gjorde den ungarske sjakkmesteren Géza Maróczy den franske åpningen til sitt go-to-trekk. Ettersom han var kjent i sjakkmiljøet, var det nok en del andre spillere som tenkte at også de kanskje burde ta en nærmere titt på mulighetene. Ikke lenge etter ble dette til den tredje mest populære responsen til hvit sitt e4-trekk.
Den franske åpningens popularitet har definitivt økt siden den gang. I nyligere tid har analyser av sjakkpartier vist at den franske åpningen rangerer på en andreplass, etter den Sicilianske åpningen.
Varianter av den franske åpningen
Den essensielle notasjonen for den franske åpningen er:
- e4 e6
- d4 d5
- Nc3
I nesten halvparten av alle registrerte partier som inneholder den franske åpningen, er dette hovedvarianten. Sort kan svare hvits springertrekk med 3. ...Bb4, 3. ...Nf6 eller 3. ...dxc4. Disse responsene kalles for Winawer-varianten, den klassiske varianten og Rubenstein-varianten.
Hvis hvit er en spesielt aggressiv spiller, kan de finne på å spille avbyttevarianten (3. exd5 exd5), hvor hvit slår d5-bonden og sort bruker e6-bonden til å slå tilbake.
Det finnes selvsagt også andre varianter hvit kan prøve, blant annet Tarrasch-varianten (3. Nd2) og en fremrykningsvariant (3. e5).
En annen variant, foretrukket av den internasjonale sjakkmesteren Helmut Reefschläger, innebærer at sort flytter springeren sin fra dronningfløyen til c6 for å forsvare bonden sin på d5. I de fleste sjakkmiljøer anses dette for å være et tvilsomt trekk, tatt i betraktning resten av varianten: 4. Nf3 Nf6 5. e5 Ne4.
Som du kanskje allerede vet, så finnes det fordeler og ulemper med alle typer varianter. La oss nå dykke dypere ned i ulike tilnærminger spillerne på begge sider av brettet kan vurdere.
Har du hørt om Siciliansk åpning før? Hvis svaret er nei, da er det på tide å lære mer om den!
Avvik fra standarden (hvit)
Standardnotasjonen i forrige avsnitt viser hvordan mer enn 90% av alle partier med fransk åpning begynner:
- e4 e6
- d4 d5
- Nc3
Og, som vi allerede har diskutert i denne artikkelen, gir denne åpningen en større fordel til sort - gitt at de kan operere innen begrensningene åpningen legger på trekkene deres.
For å vinne tilbake noe terreng kan hvit prøve noen ulike varianter for å skaffe seg et overtak over motstanderen. Her er noen eksempler man kan vurdere:
- Chigorin-varianten (2. Qe2): Holder sort borte fra d5, og det typiske svaret fra sort er 2. ...c5.
- Steiner-varianten (c4): Er også ment for å holde sort borte fra d5.
- Réti-varianten (2. b3): Sort kan akseptere ved å spilled5, som vanlig, eller avslå ved å flytte springeren på kongesiden til f6.
- Labourdonnais-varianten (2. f4): Fremskynder oppbyggingen av den hvite bondestrukturen, samtidig som sort aktiverer springerne sine.
- To-springer-varianten (2. Nf3 d5 3. Nc3): Samtidig som hvit utvikler sine springere bygger sort opp bondestrukturen sin.
Alle disse mindre justeringene av standardåpningen kan potensielt gi hvit et lite fortrinn, men de fleste motstandere vil være i stand til å håndtere disse forsøkene på å etablere dominans.
Dette er det som gjør fransk åpning så passende hvis man spiller sort, og som er ganske nye i sjakkarrieren sin. Det er ikke en idiotsikker strategi, og ingen seier er garantert, men denne åpningen gjør det på mange måter enklere å komme nærmere seieren.
Du bør også huske på at det å vinne et sjakkparti ikke nødvendigvis er et mål i seg selv, men heller et middel til å forbedre posisjonen man har som spiller, slik at man kontinuerlig utvikler seg.
Avvik fra standarden (sort)
Ettersom dette åpningsforsvaret tydelig favoriserer sort, vil den siden av brettet være mindre tilbøyelig for å avvike fra standardtrekkene. Likevel finnes det flere muligheter du kan prøve ut, spesielt hvis du er en relativt ny spiller.
Franco-Benoni-forsvaret (2. ...c5) tilrettelegger for en tidlig oppbygging av bondestrukturen på dronningsiden for sort, noe som kan tvinge hvit til å gå over til Siciliansk forsvar hvis de velger 3. Nf3.
Hvis du ikke er kjent med dette forsvaret fra før, kan du se en forklaring i denne videoen:
Det kan også gå videre inn i Alapin-varianten i Siciliansk forsvar, riktignok bare én variant, eller ende opp som et enkelt sidesport fra fransk forsvar. Til sist kan dette også lede til en mer klønete fortsettelse som ender opp i fremrykningsvarianten som vi beskrev tidligere.
Det er også mulig å benytte 2. ...b6. Dette trekket er i tråd med den overordnede bondestrukturen til sort, men begrenser fremdeles handlefriheten.
I likhet med Skotsk parti har fransk forsvar fått en del kritikk fordi det favoriserer, eller, i det minste tilrettelegger for at sort kan holde stand gjennom hele partiet. Likevel finnes det også noen ulemper.
For det første er sort nødt til å håndtere et ganske trangt spill, i det minste frem til midtspillet. Med en såpass tett bondestruktur blir det vanskeligere å utvikle brikker. Også må vi ikke glemme den bundne springeren.
Den klassiske varianten beskrevet overfor viser hvordan sort svarer motstanderens 3. ...Nc3 med Nf6. Dette er et standardtrekk, men ulempen er at springeren blir låst og omtrent maktesløs.
Til tross for dette er likevel fransk forsvar den beste responsen sort kan spille til e4-trekket.
Vi håper at du nå har lært litt mer om fransk åpning, og håper vi får gleden av å se deg spille i store sjakkmesterskap i fremtiden. Hvem vet, kanskje også med fransk åpning? Eller kanskje du finner ut at du foretrekker å spille en spansk åpning?
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
