Det er ingen hemmelighet at det gjerne anses for å være en ulempe å være nummer to i sjakk, altså sort. Mange av trekkene ender typisk opp med å bli reaksjoner på trekk fra hvit, og det kan være vanskelig å få kontroll.
Det finnes faktisk en del sjakkspillere på høyere nivåer som ser på det som et dårlig tegn om man spiller sort; det er et sikkert tegn på at man kommer til å tape kampen. Likevel trenger det ikke å være sånn.
Ikke la overtro lede deg til at tap blir realitet! I denne artikkelen skal vi se nærmere på Siciliansk åpning, slik at uansett hvilken side av brettet du spiller vil du stille sterkere og mer forberedt.
Heng med!
Kjenner du allerede til noen forskjellige sjakkåpninger? Det finnes nemlig mange forskjellige, som både er elsket og hatet.
♟️ Opphavet til Siciliansk åpning
I denne åpningen, som vanlig, tar hvit med én gang kontroll over midten av brettet med kongebonden på e4. Det er ingenting som gjør at sort ikke kan konfrontere den.
Notasjonen for Siciliansk åpning er: 1. e4 c5
Hvordan har åpningen fått navnet sitt?
Den Sicilianske åpningen er ikke ny, og har faktisk fantes i flere hundre år. Den ble skrevet ned i et sjakkmanuskript fra 1594 av Giulio Polerio; en italiensk sjakkspiller som elsket å dykke dypere ned i sjakkteori.
På denne tiden ble ikke åpningen kalt for Siciliansk; dette navnet kom faktisk først noen hundre år senere da en av Englands fremste sjakkspillere, Jacob Henry Sarratt oversatte det fra et annet sjakkmanuskript som ikke var navngitt, hvor den ble referert til som "det sicilianske spillet".
etter at sjakkmanuskriptet i 1594 skrev om den
Både dette og andre skrevne verk indikerer at denne åpningen nøt mye popularitet lenge!
Varierende popularitet for Siciliansk åpning
I de senere årene av sjakkens romantiske epoke, ble den Sicilianske åpningen imidlertid mindre populær.
Ledende spillere over hele verden - Paul Morphy i USA, William Steinitz i Østerrike og britiske George Hatfield Gossip kritiserte alle den Sicilianske åpningen. De pekte på svakhetene ved den, asymmetrien, og det faktum at svart fomler med bøndene sine mens hvit har muligheten til å utvikle brikkene sine.
I videoen nedenfor kan du se en forklaring på hvordan en Siciliansk åpning fungerer i praksis:
Paul Morphy mislikte faktisk denne åpningen såpass stekt at han kun ønsket å delta i sjakkpartier på betingelse av at minst halvparten av partiene startet med 1. e4 e5 - en åpning som kan lede til skotsk åpning eller en annen åpen åpning.
Den negative holdningen til Siciliansk åpning fortsatte videre inn i starten av 1900-tallet, med stadig mer kjente stemmer som sluttet seg til kritikken av den; Tarrasch, Mason, Capablanca...
Men så publiseres det et lite verk ved navn "Moderne Sjakkåpninger" som snudde hele den uheldige utviklingen for åpningen ved å hevde forsiktig at hvis man spiller den bra, kan det faktisk være en av de beste forsvarene i sjakk.
Hvis du skulle lært deg en ny sjakkåpning, hvilken ville du gått for? Kanskje du ville fokusert på å mestre Kongegambiten?
Etter andre verdenskrig økte populariteten til det Sicilianske forsvaret grunnet beretninger fra anerkjente spillere om hvordan det, til tross for svakheter, kunne lede sort til seier flere ganger enn noen annen åpning.
Det finnes faktisk noe sannhet i dette. Moderne sjakkstatistikker viser at sort vinner i flere av partiene når man responderer til 1. e4 med den Sicilianske enn med noe annet trekk.
Hvordan kan dette stemme? Hva er det som gjør den Sicilianske åpningen så effektiv? La oss se mer på dette.
Slik skiller den Sicilianske åpningen seg fra andre
I motsetning til den svakheten romantikkens sjakkmestere hevdet de så, bygger Siciliansk åpning på en underliggende kampvilje.
Målet er kamp etter hvert
Selvsagt, i begynnelsen virker det kanskje som at sort ikke helt vet hva de vil gjøre med bøndene sine; det gir hvit tidlige fordeler slik at de kan utvikle brikkene sine og ta kontroll over midten av brettet.
I stedet for å bare forsøke å utligne motstanderen, er målet til svart imidlertid å skaffe seg overtaket. Dette gjøres ved å utnytte muligheter til bondebytter.
Ved å flytte bonden foran dronningløperen får sort kontroll over d5 - dette er et trekk som gir en viss kontroll over midten av brettet mens bøndene holdes i en trygg avstand.
En annen sjakkåpning du kan prøve deg på er den velkjente spanske åpningen. Den er også kjent som Ruy Lopez-åpningen.
En annen merkbar karakteristikk som skiller Siciliansk åpning fra andre er at sort typisk utvikler brikkene på dronningsiden mens hvit hovedsakelig fokuserer på kongesiden.
Du lurer kanskje på hvordan utvikling av brikker på hver side av brettet kan føre til "kamp"? Om enhver dyktig militær leder vet: først må styrkene på plass, deretter begynner handlingene. Målet er å styre stillingen inn i taktiske eller posisjonelle linjer, for så å bruke dem.
Viktigheten av nisjevarianter
En nisjevariant er en mindre kjent og uforventet svar til et standardtrekk.
Med mindre du er på et veldig tidlig nybegynnernivå, så vet du sikkert hvordan man leser sjakknotasjoner, og har kanskje en del erfaring med å spille også. Hvis dette er tilfellet så vet du nok at sjakkåpninger består av en lang rekke med spørsmål og svar som kommer til uttrykk ved å flytte brikker til spesifikke felt på brettet.
La oss for eksempel se på Ruy Lopez-åpningen. Den tilhørende algebraiske notasjonen er 1. e4 e5 2. Nf3 Nc6 3. Bb5.
Hvordan sort responderer til det tredje trekket handler om sjakkteori. De kan for eksempel velge å svare fra en rekke variasjoner, eller tilpasse en typisk respons slik som Morphy-forsvaret.
Vet du hvordan man spiller italiensk åpning? Det er faktisk en samling av sjakkåpninger som alle begynner med samme trekk.
Om du ikke allerede er kjent med Ruy Lopez-åpning kan du se mer om den i videoen her:
Hovedpoenget er at sjakkteori forsøker å forutsi hvordan et parti kan utvikle seg hvis spillerne bruker denne strategien, det angrepet eller det andre forsvaret.
Nisjevarianter kan oppfattes som litt spesiell teori. Disse trekkene har kanskje blitt spilt før, og til og med teoretisert, men er ikke ansett som standardtrekk. De regnes altså ikke for å være grunnleggende teori av en grunn: de var for eksempel lite effektive, for risikable, for kostbare etc.
Enhver grunn til at trekk har blitt forkastet fra standardteori er en god grunn til å vurdere det når man spiller en Siciliansk åpning.
Husk at det er i åpningens natur å spille kamporientert, så hver gang du kan kjøre i gang et overraskelsesangrep - gitt at det er godt timet og ikke får negative konsekvenser senere i partiet - kan det være lurt å gjøre det.
Flere stormestere har faktisk brukt denne strategien med god effekt!
Variasjoner av Siciliansk åpning
Om vi ser bort i fra nisjevariasjoner så har Siciliansk forsvar en ganske omfattende teori; stappfull av varianter. Det finnes også ulike typer Sicilianske partier; åpen siciliansk og lukket siciliansk. Faktisk finnes det så mange ulike måter en Siciliansk åpning kan styre spillet at hvis vi hadde skrevet opp alle hadde denne artikkelen tatt utrolig lang tid å lese!
Vi skal derfor fokusere på de fire hovedvariantene som kan oppstå i en åpen siciliansk.
Klassisk variant
- e4 c5
- Nf3 d6
- d4 cxd4
- Nxd4 Nf6
- Nc3 Nc6
Det som hovedsakelig kjennetegner denne varianten er at sort utsetter utviklingen av løperen på kongefløyen. I stedet er fokus på å utvikle springeren på dronningfløyen.
Den samme stillingen kan også oppstå gjennom en annen rekkefølge av trekk:
- e4 c5
- Nf3 Nc6
- d4 cxd4
- Nxd4 Nf6
- Nc3 d6
Formålet med denne varianten for sort er å legge en kraftig press på den hvite springeren på d4, på samme tid som man opprettholder asymmetrien i partiet.
Drage-varianten
- e4 c5
- Nf3 d6
- d4 cxd4
- Nxd4 Nf6
- Nc3 g6
Denne varianten er når utviklingen av kongefløyen mot dronningfløyen virkelig kommer til sin rett. Spillet er gjerne spesielt skarpt og aggressivt.
Ordet "fianchetto" kommer fra italiensk og kan oversettes som "sidevegg" eller "sidepanel", noe som er en svært passende beskrivelse av dette strategiske trekket.
Som du kan se i notasjonen er det to raske bytter før sort rykker fram til g-bonden for å forberede en fianchetto - et trekk som plasserer løperen på kongefløyen klar for å gjøre en innsats langs den viktigste diagonalen på sjakkbrettet.
Najdorf-varianten
- ef c5
- Nf3 d6
- d4 cxd4
- Nxd4 Nf6
- Nc3 a6
Ideen bak denne varianten for sort er å forberede til flytting av kongebonden til midten for å konfrontere motstanderens e-bonde, med det sekundære formålet å kontrollere b5.
Denne varianten gir sort en enda større tilstedeværelse i midten av brettet og gir flere muligheter til å angripe. Denne varianten er den mest brukte i den Sicilianske åpningen.
Scheveningen-varianten
- e4 c5
- Nf3 d6
- d4 cxd4
- Nxd4 Nf6
- Nc3 e6
Husker du fra tidligere at den Sicilianske åpningen fikk mye kritikk, spesielt for at man "fomlet med bøndene mens hvit forsyner seg av brettet"? Kritikerne overså imidlertid noe viktig.
Denne varianten gir sort en enorm fleksibilitet til å bruke bøndene sine til mange innovative angrepsstrategier, og; hvit kan spille videre på sort sin bondestruktur for å utvikle flere strategier selv.
Som du skjønner ligger det altså mye spennende sjakkteori bak en Siciliansk åpning, og forhåpentligvis har du nå blitt litt inspirert til å prøve deg på nye sjakkåpninger! Kanskje vi kan friste deg med en artikkel om fransk åpning?
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
