I sjakk representerer en gambit villigheten til å ofre en mindre brikke - som regel en bonde - for å oppnå en bedre fordel generelt.
Sjakkåpningen Kongegambit gir typisk tvilsomme fordeler. Avhengig av om svart aksepterer eller avslår gambiten, finnes det potensielle farer for begge parter - men spesielt for hvit. Ved å tilby denne åpningen blir nemlig den hvite kongen svekket, og kan i verste fall miste muligheten til rokade.
Gitt den involverte risikoen, så lurer du kanskje på: hvorfor vil noen tilby en slik sjakk gambit?
I denne artikkelen skal vi nå se nærmere på nettopp dette; Kongegambiten, bakgrunnen og hvordan det kan utspille seg videre - avhengig av om tilbudet blir akseptert eller avslått.
Om du vil lære mer om sjakkåpninger har vi skrevet flere artikler du kan sjekke ut. Hva med å lære om italiensk åpning i sjakk?
Kongegambit: Et historisk perspektiv
Denne sjakkåpningen er faktisk flere hundre år gammel. Den ble først nedskrevet i 1497, i den aller første sjakkboken, og det er en av de eldste dokumenterte sjakkåpningene i sjakkhistorien.
Utgangspunktet for spillet
Se for deg hele spillmodellen: en "krig" mellom to hærer som jobber for å beskytte kongen sin. Selv om denne gambiten kan gjøre rokade vanskelig, kanskje også umulig (som i grunn undergraver beskyttelse av kongen), er det likevel viktig å huske på at kongene i tidligere århundrer ikke nølte med å delta i kamp.
Du har kanskje hørt begrepet "rokade" på TV i romjula når Magnus Carlsen spiller på TV, men hva er det egentlig? Enkelt forklart er det et sjakktrekk hvor kongen og tårnet flyttes samtidig forbi hverandre1.
Historisk sett kjempet konger side om side med sine generaler, og ofte i frontlinjene til og med. På samme måte vil denne gambiten lede til spill fulle av strategi, taktikk og ofringer.
I over 300 år var Kongegambiten favorittåpningen til mange sjakkspillere; den ble til og med brukt i det berømte Udødelige partiet fra 1851 mellom Adolf Anderssen og Lionel Kieseritzky.
Ikke like populær hos alle
Til tross for sin popularitet var det langt i fra alle i sjakkmiljøet som var like begeistret for Kongegambiten. En anerkjent sjakkteoretiker fra 1700-tallet hevdet blant annet at slike partier i beste fall kunne ende i remis, og aldri i en avgjørende seier. Siegbert Tarrasch mente faktisk at åpningen kun kunne anses som en feil.
Remis er når et sjakkparti ender uavgjort, slik at begge spillerne får et halvt poeng hver. Dette kan enten skje grunnet stillingen på brettet, eller fordi spillerne blir enige om det.2
Tarrasch, en av de mest kjente sjakkspillerne i sin tid, fikk i senere tid navnet sitt knyttet til to kjente feller som gjerne oppstår i partier med Ruy López-åpningen.
Videre skrev Tarrasch at det ville nærmest være galskap å spille Kongegambiten. Selv den legendariske sjakkstormesteren Bobby Fischer deltok i kritikken og skrev at sjakkåpningen både er uholdbar og uunngåelig vil føre til tap ved tvang.
Synes du det er spennende å lære om sjakkteori? Da bør du sjekke ut artikkelen vår om siciliansk sjakkåpning.
Innen midten av 1900-tallet hadde Kongegambiten falt i unåde. Selv i dag er det sjeldent at den åpner i noen sjakkmesterskap eller turneringer, til tross for at profilerte spillere som Nigel Short og Hikaru Nakamura fortsetter å bruke den. Til og med sjakklærere fraråder ofte elevene sine fra å benytte seg av Kongegambiten.
I videoen nedenfor kan du lære mer om hvordan man spiller Kongegambiten:
Likevel er denne sjakkåpningen en bærebjelke i den romantiske epoken av sjakkhistorien. La oss derfor se nærmere på den!
Kongegambiten akseptert
Det er et relativt dristig trekk av hvit å tilby et offer så tidlig i partiet; men det er imidlertid et offer som sort ofte velger å akseptere. Dette er likevel ikke noe de må, selvsagt.
1 av 2 strategier
Når svart slår bonden på f4, kan hvit følge en av to strategier: Kongehestgambiten (Nf3) eller Løpergambiten (Bc4). Av disse to er den første anbefalt, ettersom den hindrer svart fra å spille et fordelaktig dronningtrekk (Qh4) - noe som ville satt kongen i sjakk - samtidig som den utvikler springeren (hest) på kongesiden.
Sorts respons til Nf3 kan være å flytte g-bonden to felt fram for å forsterke bonden som står på f4. Alternativt kan også svart velge å flytte d-bonden ett felt frem, og dermed spille det såkalte Fischer-forsvaret. Den klassiske varianten kan føre til trøbbel for sort, ettersom hvit da kan flytte springeren til e5 og presse sort sine bønder forover, selv om det ikke er lurt å gjøre det.
Du husker kanskje at vi tidligere nevnte at Bobby Fischer var ganske kritisk til Kongegambiten? Det er derfor han har et alternativt forsvar. Det er imidlertid ikke en feilfri strategi, for til tross for kontrollen man har over e5, gjøres det imidlertid ingenting for å beskytte bonden på f4.
En annen sjakkåpning du kan prøve deg på, er fransk åpning. Et av de beste forsvarene for sort!
Løpergambiten
Å velge Løpergambiten er imidlertid langt mer risikabelt, men kan også gi hvit betydelig flere fordeler.
La oss si at hvit går for Løpergambiten, og flytter kongeløperen til c4. Når den hvite kongen nå står ubeskyttet, er det omtrent en invitasjon for sort til å sette den i sjakk med dronningen (Qh4).
I utgangspunktet høres dette kanskje ganske gunstig ut for sort. Ikke bare utvikler de sin mest verdifulle brikke, men motstanderens konge settes også i sjakk - alt innen kun noen få trekk fra partiets start.
Dessverre utspiller det seg ikke like perfekt i virkeligheten. Riktignok mister hvit muligheten til rokade, noe som vil si at kongen blir stående i en mer ubeskyttet posisjon. Til gjengjeld har hvit utviklet to brikker: løperen på c4 og springeren som nå kan utfordre dronningen. Den sorte dronningen blir dermed nødt til å trekke seg raskt tilbake, mens alle de sorte brikkene fremdeles står uutviklet.
Hvis Kongegambiten avslås
Dersom sort vet hvor kostbart en Kongegambit kan bli, kan de velge å avslå gambiten og heller sette i gang sin egen.
I denne videoen kan du også se i praksis hva man kan gjøre om gambiten avslås:
Når hvit spiller f4, plasserer de i praksis kongen sin i en svak posisjon. Om sort tenker lurt, vil man velge å utnytte denne svakheten ved å føre bonden i d-linjen fremover (Falkbeer-motgambiten).
Dette gjør at sort får en sterkere posisjon, både fordi dronningen og løperen på dronningfløyen nå har fri bane mot kongefløyen, og dermed kan legge press på det hvite kongeparet, som på nåværende tidspunkt ikke har noe forsvar.
Til sammenligning innebærer det klassiske forsvaret, altså sorts andre måte å avslå gambiten, at løperen på kongefløyen flyttes til c5. Intensjonen bak dette tilsynelatende vilkårlige trekket er å hindre den hvite kongen fra rokade.
Denne strategien er spesielt lur, ettersom hvit må gjøre flere trekk for å avverge trusselen - tid som sort kan bruke på å styrke sitt eget angrep.
Likevel, til tross for motgambiten og forsvaret, står sort fremdeles svakere i åpningen, på ganske lik måte som ved fransk åpning.
Det finnes mange ulike sjakkåpninger. Har du for eksempel prøvd deg på spansk åpning?
Fordeler ved å spille Kongegambiten
For nå, la oss bare overse all kritikk Kongegambiten har fått og heller utforske mulighetene og potensialet som finnes.
Fordelene for hvit er nok mer åpenbare: du utvikler brikkene dine raskere, kontrollerer brettets sentrum, og kanskje til og med gjøre rokade. Hvis motstanderen din er så mye som litt mer erfaren enn deg, har du en sjanse til å vinne partiet.
Om du spiller sort og ikke har så mye erfaring - eller tidligere suksess med å overkomme taktikkene til hvit - kan Kongegambiten være et fint læringsverktøy.
Med fornyet mot til å møte gambiten, hvis verken klassisk forsvar eller Falkbeer-gambiten fungerte for deg, kan du prøve noen av disse alternative motspillene:
- Adelaide-motgambit: 2. ...Nc6 3. Nf3 f5
- Fischer-forsvaret: 3. Nf3 d6
- Wagenbach-forsvaret: 3. Nf3 h5
- Nordwalde-varianten: 2. ... Qf6
- Keene-forsvaret: 2. ... Qh4 3. g3 Qe7
- Mafia-forsvaret: 1. e4 e5 2. f4 c5
Minneverdige partier med Kongegambit
Spasskij vs. Fischer i Mar del Plata (1960)
Fischer kritiserte Kongegambiten kraftig før han møtte Boris Spasskij, og da han tapte mot den russiske stormesteren, ble forakten for åpningen bare enda sterkere. Han forlot partiet i tårer og gikk umiddelbart i gang med å utvikle sitt eponyme forsvar.
Grandelius vs. Berg (2015)
I 2015 slo den svenske sjakkmesteren Nils Grandelius den dobbelte svenske stormesteren Emmanuel Berg etter å ha åpnet med Kongegambiten. Berg lot seg imidlertid ikke lure så lett, og partiet endte med kongen til Grandelius sin konge nesten var uangripelig, mens den sorte kongen stod midt på brettet.
Ivantsjuk vs. Karjakin
Vasyl Ivantsjuk er ikke fremmed for Kongegambiten; uansett hvilken side av brettet han spiller, slutter han aldri å imponere - som da han møtte Sergej Karjakin. Med all forsiktighet kastet til side spilte Ivantsjuk 3. Bc4 og partiet utviklet seg raskt til et langt midtspill uten dronninger.
Som du skjønner er Kongegambiten altså elsket og hatet, men uansett hva, så er det spennende å lære mer om den! Er du klar for å lære alt om sjakkåpninger?
Referanser
- Stanford, Sheila: rokade - sjakk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20.desember 2025 fra https://snl.no/rokade_-_sjakk.
- Stanford, Sheila: remis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20.desember 2025 fra https://snl.no/remis.
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
