Hvem har vel ikke funnet frem sjakkbrettet på en regnfull ettermiddag, og, med en dramatisk gest, flyttet kongebonden to felt opp?
Åpningen vi skal snakke om i denne artikkelen begynner med det klassiske bondeoppgjøret i midten som kjennetegner åpne partier.
Om du vet litt om den spanske åpningen fra før, uansett om man spiller sort eller hvit, så vet du også kanskje at dette trekkparet er et tegn på en av de mest populære åpningene i sjakk. Også kjent som Ruy Lopez-åpning, og alle fra Magnus Carlsen til helt nye spillere i en sjakklubb er glad i denne åpningen.
Om du er nysgjerrig på å lære mer om spansk åpning, så har du kommet til helt riktig sted. I denne artikkelen skal vi nemlig dykke dypere ned i nettopp dette.
Det finnes også mange andre spennende sjakkåpninger. Hvem vet, kanskje Kongegambiten blir din nye go-to?
Opphavet til Ruy Lopez-åpningen
Denne åpningen er oppkalt etter Ruy Lopez de Segura, en prest fra 1500-tallet og ivrig sjakkentusiast. Han skrev også en bok om sjakkåpninger i 1561. Han var imidlertid ikke den første i historien som tok i bruk dette trekket.
I videoen nedenfor kan du lære mer om denne åpningen:
Vi finner faktisk trekket i Göttingen-manuskriptet fra 1400-tallet, men her står naturligvis ikke navnet til Ruy Lopez oppført, ettersom det var før hans tid.
Teorien bak åpningen
Mye i likhet med dronninggambiten, signaliserer den spanske åpningen at strategi vil spille en sentral rolle i dette partiet. Det fremstår imidlertid noe mer aggressivt, ettersom både sort og hvit fra start gjør krav på sentrum av brettet, som man kan se i notasjonen:
- e4 e5
- Nf3 Nc6
- Bb5 ...
Hele ideen bak Ruy Lopez-åpningen er å holde sort i en forsvarsposisjon ved å ødelegge alle forsøk sort gjør på å danne en bondestruktur. Etter de innledende trekkene truer hvit springer bonden på e6. På sitt tredje trekk inntar hvit en enda mer aggressiv posisjon ved å plassere løperen sin på b5, og på denne måten effektivt truer springeren som beskytter den sorte bonden på e6.
På dette tidspunktet er vi bare 3 trekk inn i partiet, og allerede sitter sort med få, og ikke spesielt gode, muligheter til å rette opp spillet. Om man er nybegynner og spiller sort, kan denne åpningen bli ansett som spesielt krevende.
Om du føler at du allerede mestrer den spanske åpningen, hva med å utfordre deg med en Kongegambit? Her finnes det alltid noe nytt å lære!
Heldigvis for svart har hvit tonet ned den tradisjonelle fortsettelsen: Bxc4 - å ta den sorte springeren er dermed ikke lenger det foretrukne trekket. De kan i stedet trekke løperen tilbake fra b5 til a4, og spesielt hvis sort spiller a-bonden sin. Det finnes fremdeles håp for sort!
Den spanske åpningen er den mest omfattende og utviklede teorien av alle åpne partier - altså partier som starter med 1. e4 e5 - hvor hver eneste variant er grundig analysert. Nesten hver eneste trekk byr på mer enn én alternativ respons.
Et dypdykk i mulige forsvarsstrategier
Som vi akkurat var inne på, etter at hvit har flyttet for tredje gang, er to av de sorte brikkene (bonden på e6 og springeren på b6) i fare. En uerfaren spiller ville nok lurt på hvilken av brikkene man burde ofre, eller hvordan de kan finne på å respondere til 3. Bb5 hvis man flytter løperen på kongefløyen til c5.
Boris Spasskij var russisk-fransk sjakkspiller og verdensmester i sjakk. Han spilte originalt for Sovjetunionen, men flyttet etterhvert til Frankrike. Han ble verdensmester i 1969, og beholdt tittelen til 1972 ta amerikaneren Bobby Fischer slo han i Reykjavik.
Den klassiske varianten er trolig det eldste forsvaret i Ruy lopez, og har blitt brukt av stormestere i sjakk som Boris Gulko og Boris Spasskij, blant annet. Også kjent som Cordel-forsvaret, innleder den listen vår over mulige forsvar, og hvordan hvit kan gå videre i spillet.
En annen åpning mange spillere sverger til, er den velkjente franske åpningen. Kjenner du til den fra før?
Morphy-forsvaret
Sjakkspillere i dag foretrekker ofte å utvikle brikkene sine, og samtidg teste styrken til motstanderen, fremfor å gå til angrep umiddelbart. Derfor er det vanligste trekket til hvit å flytte løperen tilbake til a4 når sort flytter sin a-bonde til sjette rad.
Naturligvis har hvit muligheten til a felle den sorte springeren, noe som igjen kan utløse en rekke trekk som kan få negative konsekvenser for det videre spillet til hvit. I tillegg kan tilbaketrekningen til a4 etterlate springeren sårbar for å bli innestengt. Hvis hvit velger å svare på a6-trekket, bør de spille et solid midtspill for å unngå fallgruver.
Her kan du se litt mer forklart rundt Berlin-forsvaret og Mortimer-fellen:
Paul Morphy, et amerikansk sjakkgeni fra 1800-tallet var svært begeistret for dette forsvaret og spilte det så ofte han kunne gjennom både Europa og USA. Forsvaret er naturligvis eldre enn ham selv, men har fått navnet sitt etter ham for å hedre ham.
Morphy-forsvaret har flere alternativer; blant annet lukket forsvar og hovedvarianten, og andre varianter sort kan finne på å gå for inkluderer blant annet:
- Cozio-forsvaret: 3. ...Nge7 (springeren på kongefløyen til e7)- ikke spesielt populær, og spilles sjeldent.
- Berlin-forsvaret: 3. ...Nf6 er det mest populære alternativet til a6.
- Schliemann-forsvaret: 3. ... f5 tilrettelegger for spill på kongefløyen og kan skape forvirring for hvit.
- Moderne Steinitz-forsvar: 3. ...a6 4. Ba4 d6 er langt mer foretrukket enn det originale Steinitz-forsvaret (3. ...d6).
Andre forsvarsstrategier for sort inkluderer Bird- og Smyslov-forsvarene, men disse har imidlertid mistet en del popularitet de siste årene. De kan brukes til å sjokkere og overraske motstanderen, hvis det er strategien din, men det lønner seg å kunne disse strategiene godt før man bruker dem.
Det finnes utrolig mange sjakkåpninger du kan prøve ut. Er du kjent med den spennende italienske åpningen?
Hvordan legge opp til feller i Ruy Lopez
Ettersom denne åpningsstrategien i stor grad favoriserer hvit, er en av de beste strategiene som sort kan spille å fange motstanderens nøkkelbrikker.
Eksempler på forskjellige feller
En slik felle er blant annet Noahs ark-felle, som kan forekomme fra hvit sin respons på Morphy-forsvaret. Det er når den hvite løperen på kongefløyen blir omgitt på b3 at spillet fortsetter.
Det finnes også Riga-varianten, som kan resultere i en sluttspillfelle for sort - mer spesifikt hvit det 15. trekket til hvit er Nc3. Motsatt kan Dilworth-varianten signalisere fare for uerfarne spillere på hvit side, ettersom den gir sort mange muligheter til å legge feller.
Mortimer-fellen går i hovedsak ut på at sort spiller tilsynelatende svakt, med trekk som fremstår underlegne, for å lokke motstanderen til å gjøre et valg som til slutt vil koste dem dyrt - muligens bare på kort sikt, men kanskje også resten av partiet.
Tarrasch-fellene
Tarrasch-fellen er spesielt brutal, spesielt fordi det finnes to varianter av den. I den åpne varianten er den sorte dronningen klar til å falle allerede på trekk nr.11, og selv om dronningen kanskje ikke er tapt, blir den sorte bonden på d5 ubrukelig - sammen med enhver annen brikke som måtte befinne seg på diagonalen a2-g8. Så, selv om det ser ut som sort har god kontroll over midten av brettet, er de i realiteten i stor fare for å miste minst 1 brikke.
Den andre av fellene oppstår i Steinitz-varianten. Denne fellen favoriserer hvit, men også hvit kan bli fanget her dersom sort er en skarp spiller.
Disse fellene bidrar til å gjøre Ruy Lopez-åpningen litt mer utfordrende. Mye av effektiviteten avhenger imidlertid av spillernes nivå.
Minneverdige partier med Ruy Lopez
Som nevnt innledningsvis er den spanske åpningen en favoritt blant mange store sjakkmestre, men også mindre lokale spillere. Det gjør kanskje at det høres ut som det ikke er noe spesielt ved denne åpningen, spesielt siden det finnes så mange ulike forsvar og varianter.
Men, i motsetning til en Siciliansk åpning, som er mer kampfokusert, gjør den spanske åpningen det mulig å utvikle mer brikker, samt mer gjennomtenkt og strategisk spill.
Selv om den spanske åpningen er ganske vanlig å se, er det likevel flere minneverdige partier, la oss nå ta en titt på ett av dem.
Kasparov vs. Karpov (VM i 1990)
I 1990 møttes disse to stormesterne i VM for å kjempe om tittelen som verdens beste. Det var det siste i en serie med kamper hvor disse to stod mot hverandre. Kasparov, som nylig hadde oppnådd det som nærmest var umulig - en Elo-rating over 2800 - ble ansett for å være favoritten.
Kasparov, som spilte hvit, åpnet med den spanske åpningen. Partiet spilte fulgte standardtrekkene, med Karpov som svarte motstanderens Nb5 med a6 - Morphy-forsvaret.
Elo-ratingsystemet brukes blant annet til å beregne hvor sterk en sjakkspiller er, og er oppkalt etter den ungarsk-amerikanske fysikkprofessoren Arpad Elo.
Kasparov visste at på et punkt ville Karpov ta i bruk Zaitsev-varianten. De to mennene, som på ingen måte var nære venner, hadde spilt sammen så mange ganger at Kasparov visste godt hva som var Karpovs go-to-trekk. Kasparov spilte med helt til han så muligheten sin. På det 18. trekket løftet han tårnet sitt til a3, og Kasparov sikret seg tittelen.
Som du skjønner er spansk åpning altså ganske vanlig å bruke - uansett om man er erfaren eller nybegynner. Vi håper at du nå har lært mer om ulike varianter og strategier du kan benytte deg av, og gleder oss til å høre om hvordan det går med sjakkhobbyen din. I mellomtiden, kanskje du vil sette deg inn i Siciliansk åpning?
Husk at om du skulle trenge litt støtte på veien, så er vi alltid her med tilgjengelige sjakklærere som gjerne vil hjelpe deg♟️
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
