Det er ikke akkurat enkelt å lage en liste over det beste eller mest berømte av noe som helst. Det skaper gjerne kontroverser og uenigheter, og det er ikke utenkelig at noen blir grinete over at favorittene dere er utelatt.
Når det kommer til skulpturer er det likevel enkelte gjenstander som er så definerende og historisk betydningsfulle at de ikke kan overses. Ikke alle er nødvendigvis berømte på grunn av sine kunstneriske kvaliteter, men også fordi de kan gjenkjennes umiddelbart av nærmest hvem som helst.
Ordet "berømmelse" kaster et interessant lys over enkelte aspekter ved skulpturkunsten, på den måten at det i mange tilfeller, som med historiske statuer, offentlig utsmykning, arkitektoniske detaljer, utskjæringer og figurer ikke nødvendigvis er "kunst" for kunstens skyld. Det er heller ikke sånn at alle kunstverk utelukkende er et uttrykk for skjønnhet.
Mange utgjør nemlig viktige sosiale funksjoner. Enten det er snakk om idoler fra førhistoriske sivilisasjoner, verker fra klassisismen eller samtidskunst, så har skulpturer ofte hatt noe å gjøre med makt, kulturell og nasjonal identitet, prestisje, rikdom og åndelighet. Hvor stor suksess en del av disse verkene har hatt, bærer vi selv vitne om ved fortsatt å gjenkjenne dem og la dem være del av våre referanserammer.
Denne artikkelen skal dermed på inn på det mer monumentale i offentlige kunstverk. Vi skal se nærmere på de mest sofistikerte utførelsene, samt noen av de viktige funksjonene og ideene bak skulpturer gjennom historien – fra minnesmerker til feiring, ren skjønnhet og praktiske løsninger.
La oss bare sette i gang og se på noen av de, forhåpentlig udiskutabelt, mest berømte skulpturene som finnes der ute.
Les også om de forskjellige typene skulpturene som finnes.
Sfinksen i Giza (ca. 2500 år fvt.)
Sfinksen er langt fra den eldste skulpturen som finnes, om man tar figurer og utskjæringer fra steinalderen og Mesopotamia i betraktning, men den er en av de mest kjente i verden. Dette monumentet over det gamle Egypt er noe av det mest ikoniske vi har igjen fra en fjern og mystisk fortid.
Sfinksen er i seg selv en mytisk figur, med sin løvekropp og sitt menneskehode. Utgaven i Giza, som allerede ble gravd frem og restaurert rundt 1400 år fvt., er generelt antatt å representere Khafre, en farao som regjerte mellom 2258–2552 fvt.
Sfinksen kan ha blitt brukt i forbindelse med soltilbedelse, men at det også kan ha representert en farao viser hvor tett sammenflettet sekulær og åndelig makt var på den tiden. Mange av disse kolossale skulpturene har trolig hatt mange bruksområder, og nevnte sfinks er en del av Giza Nekropolis, et gigantisk tempelkompleks rett i utkanten av Kairo.
Zevs ved Olympia (ca. 435 år fvt.)
Denne er kanskje litt kontroversiell. I den vestlige kunstens skulpturhistorie er dette antakelig en av de mest innflytelsesrike skulpturene noensinne, samtidig som ingen som lever i dag har sett den. Statuen skal ha vært over tolv meter høy, laget i gull og elfenbein, og er en av oldtidens sju underverker.
Statuen ble oppført i det gamle Hellas av skulptøren Feidias – en av de viktigste navnene når det kom til gresk skulpturkunst. Innflytelsen han hadde lenge etter sin samtid var enorm, og han er ansett som en av de som hadde størst innflytelse på hellenistisk formspråk, og arbeidene hans påvirket også alle greske og romerske skulptører som kom etter ham.
Zevs ved Olympia forestilte guden Zevs, kongen av de greske gudene, sittende på tronen sin. Kunsthistorikere i dag mener at tempelet der statuen av Zevs sto brant ned på 400-tallet, en brann som forårsaket uopprettelige skader på alt interiøret.
Nike fra Samothrake (ca. 200 år fvt.)
Av alle mesterverk fra riktig gamle dager som har overlevd helt inn i vår tid, er få så innflytelsesrike som denne. Nike fra Samothrake er en såkalt rundskulptur som forestiller den greske seiersgudinnen Nike.
Skulpturens opphav er ukjent, og i dag mangler dessverre skulpturen hode, likevel representerer den noe av det ypperste i figurativ steinhugging fra oldtiden. Det finnes opp til flere replikaer av den, både i parker og diverse museer over hele verden, som et slags testament over ferdighetene fra en svunnen sivilisasjon.
Den blir ekstra interessant når man tenker på at den er en av svært få greske skulpturer som har overlevd, og ikke bare som en etterligning fra Romerriket.
Det er i seg selv en vakker skulptur som gjør mye ut av formatet sitt, der de tre dimensjonene virkelig spiller ut noe som må oppleves fra alle kanter, i motsetning til en byste eller et relieff. En sånn måte å lage skulpturer på så man ikke igjen før i høyrenessansen.
Lewisbrikkene (ca. 1100–1200)
Lewisbrikkene er noen av mest berømte eksemplarene fra skulpturtradisjonen i Europa, på mange måter helt atskilt fra den romanske tradisjonen som ledet an den italienske renessansen.
Lewisbrikkene er både tabula- og sjakkbrikker, sistnevnte i form av utsøkte små skulpturer som representerer hele sjakkhierarkiet. Teorien er at brikkene ble skåret ut av en fyr fra Trondheim her hjemme i Norge, tross at de ble funnet på den skotske øya Lewis i Hebridene.
Brikkene er laget av hvalrossbein og hvaltenner, og de har nitide og karikerte detaljer som vitner om både humor og formsikkerhet. I dag står de utstilt i Royal Museum i Edinburgh og British Museum i London.
Les også vår innføring i skulpturens historie og funksjon.
David (1504)
I vår tid, så vel som i sin samtid, er det vel knapt noen som er så kjent og anerkjent som Michelangelo, og i særdeleshet hans monumentale skulptur av David i helfigur, i dag plassert på Galleria dell'Accademia i Firenze.
I godt selskap med sine samtidige, Donatello og Leonardo da Vinci, drev Michelangelo skulpturkunsten til det ytterste når det kom til skjønnhet, eleganse, naturalisme og ikke minst det anatomisk, om enn idealiserte, korrekte.
Statuen, utført i hvit marmor, har vekket beundring hos generasjoner av kunstnere, og den har påvirket alle former for utsmykning utendørs, både av helter og religiøse skikkelser, i Vesten siden.
Den klassiske stilen som Michelangelo utviklet kom til å sette standarden for hvordan ting skulle gjøres i samtiden. Har du aldri har hørt om den over fem meter høye skulpturen av David – den unge gutten som seiret over kjempen Goliat i bibelen – kan det hende du rett og slett har bodd under en stein!
Teresas ekstase (1652)
Denne dramatiske avbildningen av helgenen Teresa fanger på eksemplarisk vis barokkens vesen. Gian Lorenzo Berninis skulptur er et stilmessig høydepunkt, og står den dag i dag i barokkirken Santa Maria della Vittoria i Roma.
Berninis dynamiske stil har hatt betydelig påvirkning på moderne kunst. Det teatralske i Teresas ekstase, øyeblikket som fanges og hvordan skulpturen forholder seg til omgivelsene sine på, ble et forbilde for hvordan skulpturer skulle lages.
Verket har også hatt sine kontroverser, og ble blant annet beskrevet i Dan Browns berømte roman Engler og demoner, der forfatteren særlig la vekt på hvor sensuelt fremstilt helgenen er.
Trevifontenen (1762)
Trevifontenen står godt bevart i all sin prakt på Piazza di Trevi i Roma den dag i dag, og den fortjener absolutt en plass på denne lista. Denne giganten, med sine rytterfigurer, fossende vannfall og kraftfulle linjer, er trolig verdens mest berømte fontene.
Det komplekse kunstverket står ikke utstilt i noe kunstmuseum eller i noen katedral, men midt i Roma sentrum, og er dermed et yndet objekt for poserende turister med selfiestang.
Fontenen er del av offentlig utsmykning, opprinnelig laget på oppdrag fra paven, og ble valgt ut på bakgrunn av en konkurranseutlysing. Formålet var å vise kirkens prestisje og makt, men interessant nok er det sentrale vanntemaet i fontenen flankert av greske guder. Den får dessuten sin vannforsyning fra en nesten 2000 år gammel akvedukt.
Amor og Psyke (1793)
Utvilsomt en personlig favoritt blant mange klassiske kunstelskere: marmorskulpturen laget av Antonio Canova kjent som Amor og Psyke.
Skulpturen forestiller de greske gudene i et lidenskapelig øyeblikk, og er en åpenbar representasjon av nyklassisismen idet den nærmet seg den påfølgende romantikken i Canovas tid.
Skulpturen er blant annet kjent for ikke å ha en eneste kjedelig vinkel, fordi det skjer noe nytt og spennende uansett hvilket perspektiv man ser den fra.
I dag står den utstilt på Louvre, som for øvrig huser kanskje verdens mest imponerende skulptursamling, sammen med mange andre berømte kunstverk.
Les mer om andre imponerende kunstsamlinger.
Frihetsgudinnen (1886)
Skal vi først snakke som skulpturer som offentlig utsmykning, er det vel knapt noe mer ikonisk enn Frihetsgudinnen, ikke bare eksplisitt symbolpolitisk, men også som en av verdens mest berømte skulpturer.
Det er ikke tilfeldig at den står plassert på Liberty Island i innfarten til havna i New York – et sted hvor særlig mange immigranter kunne bli minnet om de viktigeste verdene i de forente stater av Amerika. Ikke rent få nordmenn må under de store utvandringene for drøyt hundre år siden ha kneist nakken og sett gudinnen inn i øynene!
Denne massive damen i stål og kobber ruver 93 meter over pidestallen sin, og har kanskje en langt større symbolsk enn kunstnerisk verdi. Men skal man først snakke om berømte skulpturer, kommer man ikke utenom henne.
Tenkeren (1902)
Auguste Rodin var en av de mest innflytelsesrike kunstnerne i sin tid. Han brakte modernismen inn i skulpturkunsten og utviklet et formspråk som lot andre skulptører få tenke annerledes når det kom til former og uttrykk. Veien videre har ikke vist seg å ha noen ende: kinetisk skulpturkunst, stedskunst, assemblege og så mye, mye mer. Verden hadde ikke vært det samme uten Rodin.
Selv om Rodin ikke eksperimenterte eksplisitt med materiale og medium så mye som etterkommerne skulle komme til å gjøre, kom den impresjonistiske stilen hans til å feie de mer pompøse posørmotivene av banen nærmest for godt.
Tenkeren er et av hans mest kjente verker, forestillende en mann i dyp kontemplasjon, sittende i en stol med hodet hvilende på håndbaken. Mange tenker kanskje først og fremst på Picasso og Duchamp, eller kanskje Vigeland her i Norge, som de største skulptørene fra første halvdel av 1900-tallet, men det det Rodin som dro det hele i gang.
Les mer om de beste og mest anerkjente skulptørene.
Kristusstatuen (1931)
Rio de Janeiros berømte jesusskulptur er faktisk en av verdens sju nye underverker, tro det eller ei. Men berømt, det er den! Minst like synlig som Frihetsgudinnen, og vel så symbolsk for sitt hjemsteds verdier og idealer, så har den definitivt en samlende funksjon for brasilianerne. Et yndet turistobjekt er den også.
Cristo Redentor, som den heter på portugisisk, er en av minst fjorten gigantiske jesusstatuer som er plassert rundt i verden, men denne er definitivt den mest kjente av dem. Statuen er støpt i betong og belagt med kleberstein, og er basert på tegninger av den fransk-polske skulptøren Paul Landowski. Skulpturen ble oppført etter en insisterende kampanje fra erkebiskopen, i et Brasil som hadde vært sekulært i flere tiår allerede.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
