Å kunne språk er døren til visdom.
Roger Bacon
Det er nok ingen tvil om at det finnes mange dialekter her i landet. Faktisk så mange at vi ikke har noe spesifikt antall dialekter i Norge! Kanskje kjenner du allerede til for eksempel kjennetegn hos vestnorsk dialekt, eller kanskje nordnorsk - men dette må vi absolutt se nærmere på.
Dette er nok også noe av grunnen til at norsk, overordnet sett, er kjent for å være et relativt vanskelig språk å lære seg. Men! Norsk trenger absolutt ikke være så vanskelig - man trenger bare den riktige tilnærmingen, og rett hjelp.
I denne artikkelen skal vi ta deg med på en liten reise gjennom dette lille (men også store) landet, og ta for oss de ulike dialektene man finner i Norge. Både østnorsk, vestnorsk, trøndersk og nordnorsk.
Så da gjenstår det bare å si:
Kor skal vi reis hen?
Kjent sitat fra Viggo Valles Påskelabyrint på NRK Radio
Norske dialekter: Historisk sett
Det er ganske fascinerende at det finnes så mange ulike måter å snakke samme språk på. Det er ganske spennende å tenke på hvor mange varianter, altså dialekter, det faktisk finnes av det norske språket!
I videoen nedenfor ser du programleder Rune Nilson gå systematisk gjennom mange av de norske dialektene. Denne har nok mange allerede sett i norsktimene på skolen!
For å få en bedre forståelse av disse ulike dialektene, la oss først se bakover i historien på hvordan dialektene oppsto. Det kan være spennende å tenke tilbake på når du for eksempel hører forskjellige dialekter fra Øst-Norge neste gang!
Slik ble de norske dialektene til
Når vi ser på hvorfor det har oppstått dialekter i Norge, så er det enkle svaret på dette at folk bodde for langt unna hverandre. Det var både liten befolkning, store avstander og utfordrende å reise. Mange holdt seg derfor mye for seg selv, og språket fikk da utvikle seg til å bli ulike dialekter. 1
En oversikt over viktige hendelser
Her har vi samlet en oversikt i form av en tidslinje over noen av de viktigste historiske hendelsene som har vært med å forme de dialektene vi har den dag i dag1:
500-700 evt.
Spor av de første nordiske dialektforskjellene
Fra urnordisk til norrønt.
Ca. 800-1050
Talespråkforskjeller øker
Norrønt var språket på den tiden.
1100-1500
Fra norrønt, til mellomnorsk, til moderne norsk
Dialektforskjellene økte i denne perioden, og ble etterhvert til moderne norsk, som vi har i dag, med en rekke ulike dialekter.
1800-tallet
De norske dialektene får høyere status
Hjulpet av nasjonalromantikken og frigjøring fra Danmark. På slutten av århundret bestemte myndighetene at man skulle få opplæring i egen dialekt på skolen.
1900-tallet
Dialekter føres mer sammen, og gjennomgår mye endringer
Teknologiske fremskritt gjorde at folk flyttet på seg.
Når man ser tilbake på hvordan de norske dialektene har endret seg mye på relativt kort tid de siste århundrene, så begynner man kanskje å lure på hvordan det vil være i fremtiden. Hva tror du? Hvordan tror du at dialektene i Norge kommer til å være om for eksempel 100 år?
Kanskje én enkelt dialekt har tatt helt over - kan du se for deg Norge med kun ord og uttrykk på trøndersk, for eksempel? Det er nok lite sannsynlig, men likevel en morsom tanke.
Dette er de norske dialektene
Nå som vi har sett bakover i tid på hvordan dialektene oppstod, er det på tide å faktisk se nærmere på noen av disse dialektene, eller dialektgruppene.
På kartet nedenfor kan du se de ulike gruppene, og i hvilken del av landet man finner dem:

Nedenfor vil vi derfor gå kort gjennom de store norske dialektgruppene, og hvor man finner dem i Norge.
Nordnorsk
Den første dialektgruppen er nordnorsk. Denne finner vi i området som er markert rødt på kartet over. Nordnorske dialekter finner man i Norges nordligste fylker: Nordland, Troms og Finnmark.

Denne dialektgruppen deles videre inn i nordlandsk og helgelandsk. Helgelandsk kan videre deles inn i Brønnøy-mål, Vefsn-mål og Ranværingsmål. 2
Her er et eksempel på en sang på nordnorsk. Se om du kan notere deg noen tanker om hva du hører- hva tror du kan være typisk for dialektene?
Vestnorsk
Så går vi videre til neste dialektgren, som er vestnorsk. Denne finner vi i det gule området på kartet lenger opp i artikkelen, og omfatter dialektene i gamle Aust-Agder i sørøst, vestlige deler av gamle Vest-Agder, samt Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sunnmøre og Romsdal. 3
Vestnorsk kan videre deles inn i sørlig e-mål, sørvestlandsk a-mål, nordvestlandsk e-mål og sørlig e/a-mål. 3
Her er et eksempel på en sang av Eva Weel Skram (fra Sogndal), hva tenker du om denne dialekten? Finner du noen likheter med andre dialekter, eller synes du den skiller seg ut?
Østnorsk
Østnorsk er dialektgruppen man finner på Østlandet, fra Langesundsfjorden og opp til Trøndelag (se grønt område på kartet). Denne gruppen kan videre deles inn i vikværsk, opplandsmål, midtøstlandsk og midlandsmål4. Som du skjønner er østnorsk ekstremt mye mer enn bare "Oslo-dialekten"!
Her er sangen "Smak av honning" av deLillos. Hvordan synes du dialekten og språket her skiller seg fra eksemplene tidligere opp? Hvor tror du de kommer fra?
Trøndersk
Så har vi kommet til den siste gruppen, nemlig trøndersk. Dette er en gruppe dialekter som man finner i Trøndelag, på Nordmøre og i mesteparten av Bindal i Nordland (blått område på kartet). Trøndersk kan videre deles inn i to; nemlig inntrøndersk og uttrøndersk.5
Overfor har vi tatt med et eksempel på en sang av det som er blant Norges mest kjente musikere innen trønderrock, nemlig D.D.E. Hvordan ville du sammenlignet dialekten i denne sangen, med de andre sangene lenger opp?
Ulike kjennetegn ved de norske dialektene
La oss nå ta en titt på noen typiske målmerker ved de norske dialektgruppene, slik at vi får et bedre overblikk over hvilke likheter og ulikheter som finnes mellom dem. Merk at det finnes mange flere enn de vi går gjennom, så vi anbefaler å sjekke ut artiklene vi har skrevet om hver dialektgruppe for å dykke enda litt dypere ned i det.
Personlig pronomen
La oss først begynne med å se på hvordan pronomen. Dette er ofte en enkel forskjell å legge merke til for å skille dialekter fra hverandre, ettersom den er ganske tydelig å både se og høre.
Her ser du forskjellen på 1.person, entall i de ulike delene av Norge6:
| 1. person entall (muntlig form) | Hvor finner man det? |
|---|---|
| jæi, je, jæ | Østlandet |
| I, ai, ej, æi | Nord-Trøndelag, Romsdal, Oppland, Hedmark og deler av Sunnmøre |
| æ(g), e(g) | Sørlandet, store deler av Vestlandet, Nord-Norge og Trøndelag (den største delen av Norge) |
Hvordan ville du uttalt "jeg"?
Tjukk L
Du har nok hørt tjukk l, enten du har vært klar over det eller ei. Dette er en såkalt retrofleks lyd, og uttales både i ord med l (folk, blant, klokke), men også i ord med rd (jord, bord etc.). 7
At en lyd er retrofleks betyr at vi uttaler den med tungen bøyd bakover. Når man uttaler en tjukk l bøyer man altså først tungen bakover og opp i ganen, og deretter smeller man den ned bak tennene7. Prøv det selv, får du til riktig lyd?
Tjukk l finner vi i alle dialektene på Østlandet og Trøndelag, men også i Romsdal, i den sørlige delen av Nordlang og på Nordmøre. Helt i kanten av områdene hvor man har tjukk l har man ofte bare tjukk l, uten at lyden også gjelder for rd. 7
Noe som er ganske fascinerende, er at resten av landet faktisk ikke bruker tjukk l i det hele tatt, og bortsett fra Sverige er dette heller ikke noe man vil se stort mer av i resten av Europa. Det er ganske spesielt!
Palatalisering
Hvis palatalisering er et nytt begrep for deg, så er det enkelt forklart når man uttaler en konsonant med en j-lyd. Palatalisering er typisk forbundet med trønderske dialekter, men dette er faktisk også vanlig i området fra Nord-Norge og sørover til Sunnfjord, samt Mjøs-området. 8
En mainn med hainnhuinn i bainn
Eksempel som ofte brukes for å beskrive palatalisering i trønderdialekt
Andre eksempler på målmerker du kan lese mer om er blant annet:
- Skarre-r/rulle-r
- Apokope
- Bløte konsonanter
- Toner og trykk
- Andre retroflekser
- Jamvekt
- Kløyvd infinitiv
Lær mer om dialekter med en privatlærer
Om du kunne tenke deg å lære enda mer, men er usikker på hvor du skal begynne, da kan det være fint med en privatlærer. Hos Superprof finner du mange dyktige norsklærere som står klare for å hjelpe deg.
I mellomtiden kan du jo se denne videoen, hvor god er du på norske dialekter? Klarer du å slå Jon og Håvard?
Vi håper at du nå har lært mer om de norske dialektene, og kanskje er inspirert til å lære enda mer! I såfall har vi skrevet flere artikler om temaet. Kanskje du for eksempel vil lese litt mer om de særegne nordnorske dialektene?
Referanser
- Lund, C. et al. (2021, 3.september). Hvordan oppsto norske dialekter? NDLA. https://ndla.no/r/norsk-pb/hvordan-oppsto-norske-dialekter/49f47d1071. (Hentet 24.oktober 2025).
- Skjekkeland, Martin: nordnorsk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24.oktober 2025 fra https://snl.no/nordnorsk.
- Skjekkeland, Martin: vestnorsk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24.oktober fra https://snl.no/vestnorsk.
- Dialektordboka. (n.d.). Østnorsk. https://dialektordboka.no/ordbok/ostnorsk. (Hentet 24.oktober 2025).
- Dialektordboka. (n.d.). Trøndersk. https://dialektordboka.no/ordbok/trondersk. (Hentet 24.oktober 2025).
- Spraksida.no. (n.d.). Målmerker. https://spraksida.no/malmerker/. (Hentet 24.oktober 2025).
- Lund, C. et al. (2021, 26.oktober). Sentrale norske målmerker. https://ndla.no/r/norsk-pb/sentrale-norske-malmerker/13c53ff9b6. (Hentet 24.oktober 2025).
- Lund, Christian. (2021, 7.desember). Mer om norske målmerker. NDLA. https://ndla.no/r/norsk-pb/mer-om-norske-malmerker/b452fac4d3. (Hentet 24.oktober 2025).













