Historien til astronomisk vitenskap er uten tvil veldig fascinerende. Å tro at mayafolket og de gamle grekerne brukte observasjonsteknikker og beregninger for å overvåke og forutsi baner og formørkelser- for over 2000 år siden- er veldig interessant! Og ikke minst at astrofysikere kunne anta eksistensen av visse planeter og stjerner før de i det hele tatt kunne se dem, er også rimelig imponerende!
All kunnskapen som vi i dag tar for gitt, for eksempel at tyngdekraften er en greie, at det finnes åtte planeter i solsystemet vårt, Melkeveien- måtte én gang også oppdages. En ting er hvert fall sikkert; å oppdage ting som disse innen fysikkens verden, er ingen enkel oppgave.
I dag skal vi derfor ta en nærmere titt på den mer langsomme utviklingen av kunnskapen vår om astronomi og astrofysikk. Fra tiden da vi brukte de aller første rudimentære teleskopene, som vi kan se kosmos med, til i dag hvor vi har avanserte romsonder utenfor solsystemet vårt.
Det er en lang historie, og den er ikke direkte basert på strålende funn, selv om det definitivt har vært noen av dem også, men mer på sakte akkumulering og deling av kunnskap. Det er mer realistisk for hvordan en astrofysiker fungerer, og faktisk også hvordan vitenskap fungerer generelt!
I denne artikkelen skal vi derfor sjekke ut noen av de viktigste oppdagelsene i vår samling av kosmologisk og astrofysisk kunnskap. Heng med da vel- her får du mange spennende fakta om verdensrommet!
Oppdagelser fram til og med 1700-tallet
Aristarchus fra Samos: heliosentrisk verdensbilde (270 f.kr.)
Astronomer var i 1500 år begrenset til innflytelsen av den greske matematikeren Ptolemaios. Han var absolutt en smart fyr, men troen hans på den geometriske modellen av universet, og hans generelle intellektuelle autoritet, gjorde at mange forskere så i helt feil retning i flere hundre år!
300 år før han hadde Aristarchus, en annen kjent gresk tenker, foreslått en idé om det heliosentriske verdensbildet. Dette hevdet at jorden faktisk kretser rundt solen. Hvis han ikke hadde blitt ignorert, ville dette vært en enormt stor vitenskapelig oppdagelse.
Tycho Brahe observerer en supernova (1572)
Det var en helt vanlig oppfatning blant forskere frem til dette punktet at himmelen ikke kunne endres. Men, den nederlandske astronomen Tycho Brahe endret på denne tankegangen da han var vitne til en supernova. På den tiden kalte han det for en "stella nova" (en ny stjerne), som påvirket det vi kaller dem i dag: supernova. Fra dette tidspunktet innså vi at ting i universet faktisk kan endre på seg!
Det første teleskopet (1608)
I begynnelsen av det som skulle vise seg å bli en revolusjon innen astronomi, forsøkte den nederlandske linseprodusenten Hans Lippershey å patentere et teleskop basert på glasslinser og deres brytning. Han lyktes dessverre ikke, men designet hans spredte seg over hele Europa og ble grunnlaget for fremtidig observasjonsteknologi.
Galileos oppdagelser endrer måten vi ser verden (1610)
Vi savnet Copernicus, som tilbake i 1543 hadde foreslått akkurat det som Aristarchus hadde sagt: det var joden som dreide seg rundt solen, og ikke motsatt. Men, teoriene hans ble ikke populære før Galileo Galilei endelig klarte å bevise dem i 1610. Ved hjelp av sitt eget teleskop fant han punkter på solen, og fire av Jupiters måner. Ikke alle satte like stor pris på oppdagelsene hans, og hele livet ble han konstant plaget av kirken, som hevdet at han var en kjetter.
Isaac Newton publiserer boken sin om gravitasjon (1687)
Et av de største vitenskapelige gjennombruddene i vår historie kommer uten tvil fra Isaac newton, ja, det stemmer- han med eplet! Oppdagelsene hans var imidlertid litt mer sofistikerte enn dette. Arbeidet han gjorde forklarte nemlig kreftene som eksisterer mellom alle himmelobjekter, samtidig som han foreslo generelle bevegelseslover. Ideene hans var grunnlaget for all fysikk frem til Einstein på begynnelsen av 1900-tallet.
William Herschel oppdager Uranus (1781)
Et annet stort gjennombrudd fra fysikken og astronomien kom i 1781 da William Herschel oppdaget Uranus. Betydningen av dette var større enn bare oppdagelsen av en ny planet. Snarere var dette nemlig første gang forskere måtte utvide ideen om hva solsystemet egentlig var- tidligere ble det antatt å ha endt med Saturn.
Viktige funn på 1800-tallet
Joseph van Fraunhofer bygger det første spektrometeret (1814)
I løpet av 1800-tallet kom det flere store oppfinnelser. En av de viktigste av disse var Fraunhofers spektrometer, som var det første instrumentet som ble brukt til å observere og analysere materialet som stjerner er laget av. Stjernespektroskopi analyserer lyset som sendes ut av stjerner, og med stor sofistikering kan disse bevisene brukes til å gjette hvordan overflaten til et fjernt objekt ser ut. Spennende, eller hva? Kanskje vil du lære mer om stjerner?
Det største teleskopet noensinne oppdager Malström-galaksen (1845)
Kunnskapen om galaktiske avstander og strukturer økte ved hjelp av William Parsons konstruksjon av et megateleskop- faktisk det største av sitt slag frem til da. Gjennom dette kunne han dermed se Malström-galaksen, som var over 23 millioner lysår unna! Parsons var første personen som identifiserte dens spirallignende struktur. På den tiden visste han rett og slett ikke at det var snakk om en ny galakse!
Neptun blir oppdaget (1846)
Det utrolige med oppdagelsen av Neptun er at den faktisk ble oppdaget uten å noen gang bli sett av noen. Det var to astronomer; John Couch Adams og Urban Le Verrier som foreslo at den eksisterte- fordi størrelsen har innflytelse på banen til Uranus. I 1846 pekte Johann Galle teleskopet sitt i retningen La Verrier hadde foreslått, og hva fant han der? Jo, der fant han jo Neptun! Tenk på det, en så viktig del av solsystemet vårt var ikke oppdaget før i 1846!
Konstantin Tsiolkovskys teorier om mulighet for romfart (1895)
Russiske Konstantin Tsiolkovsky gjorde det mulig for oss å gjennomføre romreiser innen det 21. århundre. Han foreslo at det var mulig å fly ut i verdensrommet med kun én rakett- og hans beregninger og ligninger om nødvendig hastighet for en romutflukt viste seg å være helt korrekte!
Funn i det 20. århundre og utover
Einsteins relativitetsteori (1905)
Albert Einstein var, som vi trolig alle kjenner til, en viktig person. På dette tidspunktet i vitenskapens historie ble folk litt frustrerte over hullene som ble mer og mer tydelige i Newtons teorier. Einstein flyttet verden ett skritt fremover med sin berømte e=mc^2, som gjorde at vi kunne forstå tyngdekraften bedre, sammen med stråling og atommasse.
Edwin Hubble beviser galakser utenfor vår egen (1923)
Edwin Hubble var en av de største astronomene på 1900-tallet, kanskje også noen gang. Hans største bidrag var å identifisere at det vi trodde var tåker, faktisk viste seg å være fjerne galakser som Malström-galaksen som ble oppdaget av Parsons. Det var på dette tidspunktet at astronomene begynte å bevege seg utover Melkeveien.
Cecilia Payne bruker spektroskopi for å vise at stjerner stort sett er hydrogen (1925)
Det var først i 1925 at vi faktisk skjønte hva stjerner var laget av. Svaret, som Cecilia Payne oppdaget, var hydrogen. Denne oppdagelsen var utrolig viktig da den hjalp forskere med å forstå stjernedannelse og den kjemiske sammensetningen av alt.
Oppdagelsen av Big Bang (1927)
En av de mest kjente aspektene ved astronomi er Big Bang; den første bevegelsen i universet. Georges Lemaitre var den første som foreslo ideen etter å ha vurdert det faktum at universet faktisk utvider seg konstant. Hubble bekreftet dette i 1929.
Hans Bethe forklarer solas sentrum (1938)
Et annet bidrag til stjerne dannelse kommer fra Hans Bethe, den tyske fysikeren som under en vitenskapelig konferanse kom med ligningen som forklarer hva som skjer på et kjernefysisk nivå inne i stjerner.
Den første mannen på månen (1969)
I romkappløpet som ble et hovedsymbol på den amerikanske og sovjetiske kalde krigen, ble Russland det første landet som landet en romsonde på overflaten av Mars. Den brøt umiddelbart. I 1973 landet flere russiske sonder igjen, og denne gangen lyktes de med å kommunisere med jorden.
I dag fortsetter mars å bli utforsket i håp om å finne bevis på liv i verdensrommet.
Bevis på sorte hull (1972)
Det som tidligere kun hadde vært spekulasjoner ble endelig bevist i 1972 da Charles Thomas Bolton ugjendrivelig bekreftet eksistensen av sorte hull. Det var da han så en stjerne vingle i sin bane at han innså at massen som kreves for at dette skal skje, må være større enn en annen stjerne.
NASAs Voyager 1 forlater solsystemet (2013)
Et annet landemerke i romforskningens historie var da Voyager 1 endelig forlot solsystemet vårt i 2013. For å sette i perspektiv hvor lang tid det tok, kan vi fortelle deg at den forlot jorden helt tilbake i 1977, noe som betyr at det tok 36 år før den forlot solsystemet vårt!
Første bilde av et sort hull (2019)
Nyheten som rystet verden ganske nylig, var at det første bildet av et sort hull ble tatt i 2019. Med tanke på at tyngdekraften til et sort hull er sterk nok til å trekke inn lys, er dette absolutt ingen liten prestasjon!
Vi håper at du nå har fått et bedre innblikk i romforskningens historie, spennende eller hva? Kanskje kunne du tenke deg å lære mer om verdensrommet, hva med å lese en artikkel om liv i verdensrommet?
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
