Verdensrommet, med sine solsystemer, galakser, stjerner og planeter- det er noe fengslende ved det hele! Med så mye å vite, og med en følelse av at vi vet så lite, er det fullt forståelig at man er fascinert!
Hva er et sort hull? Hva forårsaket egentlig Big Bang? Hvordan virker gravitasjonskrefter egentlig? Vil det være mulig å reise galaktisk? Finnes det liv i verdensrommet? Alle disse spørsmålene du stiller deg selv som barn blir ikke mye klarere når du blir eldre. Faktisk, de største tenkerne innen vitenskap- astronomer og fysikere, har ikke nødvendigvis noen gode svar til deg de heller!
Dette er fordi vi er ganske nye på det å undersøke universet vårt. Ja, vi tror kanskje at vi har gode teleskoper og vet en del om hvordan stjerner dannes, og vi har oppdaget gravitasjonsbølger. men, alle som vet noe som slikt vil no si at vi bare såvidt har sett toppen av isberget. Det er uten tvil mye mer igjen å oppdage!
Dette er også grunnen til at romindustrien er så travel, og ikke minst hvorfor det er flere jobber å se etter når man har fullført studier innen temaet. Kanskje er det også flere jobber innen forskning enn du visste fra før!
I denne artikkelen skal vi derfor ta en nærmere titt på tre av hoveddisiplinene i romstudier: kosmologi, astronomi og astrofysikk. Selv om disse tre rollene overlapper hverandre og henter inspirasjon fra hverandre, er de faktisk også ganske forskjellige. Enhver romentusiast vil garantert vite forskjellen mellom disse! Vi håper at denne artikkelen kan bidra til at du vil lære mer om verdensrommet.
Hva er de største forskjellene mellom kosmologi, astronomi og astrofysikk?
De tre hoveddisiplinene som involverer studier av verdensrommet er astronomi, kosmologi og astrofysikk. Og, slik som vi også sa tidligere, mens de er utrolig symbiotiske, finnes det likevel en del vesentlige forskjeller.
Se for deg en filosof. Kanskje skriver filosofen mest politisk teori. Men, for å komme frem til teoriene sine, må vedkommende observere verden rundt- hva som skjer, og av hvem. Ikke minst må filosofen se på mekanikken bak disse politiske trendene. Hvilken effekt har økonomien på denne politikken? Eller klimaendringer? Eller religion? En lignende analyse gjøres også når man studerer rommet.
Kosmologer studerer universets fødsel og utvikling- fra Bing Bang til universets ekspansjon utover. Men, de får dataene sine fra astronomene. Astronomer bruker observasjonsteknikker for å identifisere, kategorisere og beskrive ulike himmellegemer, stjerner og planetariske objekter.
Ikke minst får de også dataene sine fra astrofysikere. Hvis astronomi er basert på studiet av verdensrommet generelt, prøver astrofysikere å forklare prosessen som gjør universet til slik det er. Astrofysikere er nesten som en slags underkategori av astronomi, men der astronomer ser på planetenes kjemiske natur, ser astrofysikerne kun på verdensrommets fysikk.
Akkurat som analogien til den politiske filosofen, begrenser en som studerer rommet seg til en av disse tre. Du kan i stedet si at kosmologi, astrofysikk og astronomi er det folk gjør, og ikke noe de er. La oss nå ta en dypere kikk på disse tre disiplinene!
Hva er astronomi?
La oss starte med noe du trolig har hørt om før; astronomi. Dette er nok den bredeste av de tre disiplinene, på en måte som man kan si at er et paraplybegrep som inkluderer de andre. Astrofysikk er grunnleggende astronomisk, mens kosmologi kombinerer astronomisk kunnskap om solsystemet vårt, vår galakse og univers med filosofi.

Vi har drevet med astronomi siden tidenes morgen, og astronomi er eldgammelt! Det finnes bevis på at det har vært praktisert så lenge mennesker har levd. Du trenger ikke et massivt teleskop for å bli en astronom. Du trenger heller ikke et teleskop for å observere Melkeveien, himmellegemer som kometer eller asteroider, eller planetsystemer og banene deres.
For dette er nemlig hva en astronom studerer! Observasjonsmetoden er fortsatt metoden astronomer bruker, bare på en mye mer sofistikert måte.
De gamle grekerne var ekstremt gode på astronomi. Aristarchus fra Samos, som levde på 400-tallet f.Kr., hadde allerede funnet ut at jorden kretser rundt solen- noe forskere ikke bekrefter før på 1600-tallet. Samtidig brukte Eratosthenes skygger for å måle jordens størrelse, noe han gjorde med stor presisjon.
Og, selv om vi alle kjenner til de gamle grekerne, er den eldste kjente kalenderen faktisk funnet i Aberdeenshire i Skottland. Dette er kjent som Warren Field-kalenderen, den består av tolv groper som korrelerer med månens faser. Den antas faktisk å være 10,000 år gammel!
Astronomi i dag
Hvis man vurderer observasjonsmetoder, kan man tro at all undersøkelse av planeter og universet, inkludert stjernekikking og enhver undersøkelse som er bakkebasert, skal telle som astronomi. I dag har vi rett og slett bedre instrumenter og verktøy å bruke for å utføre slike undersøkelser enn vi hadde tidligere. Vi oppdager stadig nye planeter, stjerner- til og med galakser! I 2013 ble Voyager 1 det første romfartøyet som passerte Neptun og fortsatte inn i det interstellare mediet utenfor vårt solsystem.
Hva er astrofysikk?
Vi har vist at astronomi er den bredeste disiplinen av de tre når det kommer til studiet av verdensrommet. Astrofysikk er egentlig en underkategori av astronomi, noe som kombinerer fysikk og astronomi. Hvis astronomi kartlegger posisjonene og bevegelsene til astronomiske objekter, bruker astrofysikk fysikkens lover for å beskrive og forklare deres natur.
Bruke fysikk til å forstå rommet
Du vet nok allerede hva fysikk er, og hva hovedtemaene i faget er: termodynamikk, atom- og molekylfysikk, kvantefysikk, kjernefysikk og mye mer.
Dette er alle ting som er relevante for jorden, og har blitt utviklet gjennom studier og kunnskap om naturen til planeten vår og dens fysiske egenskaper. Men, rommet byr på en større arena for å studere dem, i tillegg til en hel masse andre ting man også kan lære mer om! Ved å se på sorte hull utfordrer vi kunnskapen vår om tyngdekraften, og når vi ser på mørk materie og mørk energi, må vi bruke kunnskapene våre om subatomære partikler og partikkelfysikk.

Det er imidlertid mye mer vi ennå ikke forstår om verdensrommet, noe som betyr at astrofysikk vanligvis er svært teoretisk. Mørk materie i seg selv er et ganske kjent fenomen, men det er faktisk rent spekulativt. Vi har nemlig ennå ikke funnet bevis på at det eksisterer i det hele tatt.
Når ble astrofysikk utviklet?
Mens astronomi har eksistert siden tidenes morgen, kan ikke det samme sies om astrofysikk. Denne disiplinen ble faktisk kalt astrofysikk så sent som på midten av 1800-tallet da Joseph van Fraunhofer begynte å bruke spektroskopi- studiet av spektre- for å utlede den materielle naturen til stjerner. Visste du at stjerners livssyklus inkluderer mange ulike faser?
Siden den gang har studiet blitt mer og mer forskjellig fra astronomi, og flertallet av nye funn om verdensrommet er innenfor astrofysikk.
Hva er kosmologi?
Så, med dette sagt, hva er det egentlig igjen å si om kosmologi? Hvis astronomi fokuserer på å beskrive posisjoner og bevegelser i rommet, og astrofysikk på å forklare dens natur, hva kan da egentlig beskrives som kosmologisk?
NASA beskriver kosmologi som studiet av storskalaegenskapene til universet som helhet- i motsetning til astronomi som ser spesifikt på individuelle objekter i rommet.

Denne definisjonen gir oss imidlertid ikke et helt klart bilde av alt som kosmologi er og har vært. For kosmologi har ofte blitt overlappet med, og drevet fram av, spekulasjoner også innen filosofi og metafysikk- om universets natur og dets opprinnelse.
Kosmologi gjennom tidene
De første filosofene, religionene og tenkerne hadde alle sitt eget syn på universet- sin egen kosmologi. Ta det som kalles hinduistisk kosmologi, som ble til i det andre årtusen f.Kr. Her trodde man at universet var uendelig og syklisk, og at hver verden eller kosmos skulle vare i åtte milliarder år. Samtidig beskrev Ptolemaios, den greske tenkeren, kosmologi som et univers med jorden som sentrum.
Vitenskap og fysisk kosmologi
Men, med den vitenskapelige epistemologien til vesten de siste 500 årene, har kosmologiens metafysiske natur avtatt. Kosmologi i dag er mer fokusert på å teste hypoteser angående opprinnelsen, evolusjonen og fremtiden til universet vårt. Ganske forutsigbart er et av de største fokusområdene Big Bang- samt utvidelsen av universet og dets fødsel.
Når det er sagt, er kosmologi i dag en vitenskap. Den tar data fra astronomi og astrofysikk fordi den trenger observert materiale å basere sine hypoteser på.
Vi håper at du nå har fått en bedre forståelse av hva astronomi, astrofysikk og kosmologi innebærer! Det er mye spennende å vite om verdensrommet, men enda mye som er ukjent for oss og som vi er langt unna å finne ut. Hvem vet, kanskje du en gang skal studere eller jobbe innenfor en av disse disiplinene? Det er ingen tvil om at mulighetene er mange!