Hvordan bygger man egentlig opp en setning på norsk? Hvilket tonefall bruker man, og ligner det egentlig på andre språk? Lær det viktigste om norsk grammatikk her før du tar den viktige Norskprøven!
Å lære nye språk kan være en utfordring for selv de mest språkvante. Og noen språk er enklere å lære enn andre, da først og fremst med tanke på hva ens eget morsmål er. Mange språk har mye til felles - samtidig som andre språk man virke totalt uforståelig.
Før vi går mer detaljert til verks med å se på typisk norsk grammatikk og hvordan man kan trene seg opp på dette, så kan vi se litt nærmere på hvor i landskapet det norske språket ligger - slik at du kan få en grunnforståelse av forskjellene!
Norsk i slekt med andre språk
I likhet med de fleste andre språk i Europa, er norsk et indoeuropeisk språk.
Dermed er norsk i slekt med språk som fransk, russisk og persisk. (Men faktisk ikke med finsk, samisk og estisk, da disse tilhører en annen språkgruppe). At språkene i Europa er i slekt, ser man lett hvis man tar for seg enkeltord som for eksempel ordet natt:
latin: noctis / litauisk: naktis / gresk: nychta / russisk: noch / kroatisk: noc / spansk: noche / portugisisk: noite / italiensk: notte / islandsk: nott / tysk: nacht / engelsk: night
Hva heter det på ditt språk? Ligner det på noe av dette?
Norsk tilhører videre den germanske språkgruppen, noe som betyr at norsk er nært i slekt med tysk, engelsk og nederlandsk. Tenk bare på ord som kan og komme, som er omtrent like i disse språkene.
Norsk, svensk og dansk utgjør den skandinaviske språkgruppen. Norsk og dansk er svært like skriftlig, men dansk uttales temmelig annerledes, og det kan derfor være utfordrende å snakke med dansker. Med norsk og svensk er det litt motsatt: Språkene er ganske like fonologisk, men vokabularet er delvis ulikt, noe som kan skape problemer i forståelsen. Generelt er nordmenn flinkere til å forstå svensk enn omvendt, kanskje fordi nordmenn tradisjonelt har sett mye på svensk tv og hørt mye på svensk musikk. For de som bor i Oslo, finnes det gode muligheter med norskkurs for utlendinger oslo.
Er du nysgjerrig på hvilket nivå du ligger på i norsk? Test deg i vår quiz!
Bokmål og nynorsk
Det fins to offisielle skriftspråk i Norge: bokmål og nynorsk. Bokmål er klart størst (ca. 85 %), men mange steder på Vestlandet er nynorsk dominerende. På NRK og i forvaltningen kreves det at begge språkene brukes. Folk i Norge kan selv velge hvilket språk de vil motta informasjon på. På skolen velger man et hovedspråk, men man må også lære det andre språket. I tillegg til bokmål og nynorsk, er samisk offisielt språk i Norge. Samisk snakkes av omtrent 15 000 mennesker og brukes mest i Nord-Norge, hvor man for eksempel kan se det på veiskilt.
Typologi
Hva er typisk for norsk språk? Det er litt vanskelig å si, for norsk er litt «midt på treet» typologisk sett. Typologisk kan man dele språk inn i analytiske språk og syntetiske språk. I analytiske («oppdelende») språk bruker man enkeltord – for eksempel preposisjoner – og fast ordstilling for å uttrykke noe. I syntetiske («sammensettende») språk bruker man i stedet bøying og kasus. Et eksempel på et ganske analytisk språk er engelsk. I engelsk er det lite bøying. Man bruker i stedet mange småord for å si noe.
Også de fleste språkene i Øst-Asia (kinesisk, vietnamesisk, thai m.fl.) er analytiske. Slaviske og latinske språk er mer syntetiske. For eksempel har russisk 6 kasus. Dette gjør at det blir mye bøying og mange ordformer. Norsk ligger midt imellom, ettersom vi både har en del bøying og en del bruk av småord. Å forstå dette kan være enklere med norskopplæring, som gir deg innsikt i språkmønstret og hjelper deg å mestre norsk.
Vi kan sammenligne:
Engelsk: I am going to play (analytisk)
Spansk: Jugaré (syntetisk)
Norsk: Jeg skal spille (midt i mellom)
Hvordan sier man dette på ditt språk? Er språket ditt syntetisk eller analytisk?
Utvikling
Mange er redde for at norsk vil dø ut. En grunn til det er at språket endrer seg raskt. I tillegg tilbyr Trondheim skreddersydd undervisning gjennom norskopplæring trondheim. Norske ord erstattes av engelske ord i rekordfart. For eksempel tar ord som random og awesome over for gamle norske ord som tilfeldig og rått. Men da er det viktig å huske at norsk fra før i stor grad er et hybridspråk. Tenk for eksempel på alle lånordene vi har fra latin og gresk: organisasjon, medisin, student… Det fins flere tusen slike.
I middelalderen ble norsk så påvirket av tysk språk at man regner med at 30 % av ordene i moderne norsk stammer fra tysk. Dessuten er bokmål på mange måter en fusjon mellom dansk og norske dialekter. Men om kanskje halvparten av norske ord er av «utenlandsk opprinnelse», har ikke språket dødd av den grunn.
En norskprøve skal teste deg i ulike ferdigheter, og du kan forvente å få mange ulike oppgaver på prøven. Det er derfor viktig å forberede seg på hvilke type oppgaver og spørsmål man kan få. Hva kan du få spørsmål om på en Norskprøve som omhandler det norske språkets egenskaper? Her er noen muligheter:
En norskprøve er en omfattende evaluering som måler en rekke ferdigheter knyttet til det norske språket. For å lykkes i en slik prøve er det essensielt å forberede seg grundig på ulike typer oppgaver og spørsmål som kan dukke opp. Gjennom å være forberedt på variasjonen i spørsmål, kan man bedre ruste seg til å takle prøven med trygghet og selvsikkerhet.
Når det gjelder spørsmål om det norske språkets egenskaper, er spekteret bredt og variert. Her er noen muligheter som kan inkluderes i en norskprøve:
- Hva er det vanskeligste ved norsk språk?
- Bør Norge fortsette å ha to offisielle skriftspråk?
- Hva er den beste måten å lære språk på?
- Hvilket språklig nivå bør kreves i arbeidslivet (i ulike bransjer)?
For mer informasjon om prøven, sjekk ut vår omfattende guide til Norskprøven.
Hvordan bygger vi norske setninger?
Ordene i en setning har forskjellige funksjoner. Vi snakker om verb, subjekt, objekt og adverbial.
Her er et eksempel:
Anne leser ei bok i dag.
Hva gjør Anne? Hun leser. Leser = verb
Hvem leser? Anne leser. Anne = subjekt
Hva leser Anne? Ei bok. Ei bok = objekt
Når leser Anne? I dag. I dag = adverbial
Vi kan kalle verb, subjekt, objekt og adverbial elementer i en setning. Et element og et ord er ikke det samme. Objektet «ei bok» er for eksempel to ord, men bare ett element. Nå kan vi se hvordan vi plasserer elementene i en norsk setning.
Her er tre viktige regler for strukturen i norske setninger:
1. Setningen må ha et verb og et subjekt På norsk kan vi aldri droppe verbet i en setning. heller ikke verbet å være:
Jeg er norsk.
Det er en mann.
Mannen er ung.
I mange språk varierer verbets form med subjektet. Da kan vi se på verbet hvem som gjør noe. For eksempel betyr «hablo» på spansk «jeg snakker», men «hablas» betyr «du snakker». Derfor kan de droppe «jeg» og «du» på spansk. På norsk har verbet samme form for alle personer. Derfor må vi alltid spesifisere subjektet på norsk.
Han kommer fra Norge.
Nå bor han i Oslo.
2. Verbet må være element nummer 2 i en norsk helsetning.
Han snakker norsk nå.
Nå snakker han norsk.
Tom og Lisa snakker norsk nå.
I eksempel 3 over er «Tom og Lisa» et komplekst subjekt: Hvem snakker norsk? Tom og Lisa. Det er tre ord, men bare ett element. Så kommer verbet. Det er element 2.
3. Subjektet er element nummer 1 eller 3 Setningen starter ikke alltid med subjektet. Da kommer subjektet etter verbet. Subjektet splitter verbene når det er to verb og subjektet ikke er først.
Han snakker norsk nå.
Nå snakker han norsk.
Han kan snakke norsk nå.
Nå kan han snakke norsk.
Ordklasser på norsk
La oss først se på de viktigste ordklassene som utgjør byggeklossene i en norsk setning.
| Ordklasse | Definisjon | Eksempel |
|---|---|---|
| Substantiv | Navn på ting, personer eller steder. | En stol, en bil, Erik, Linda, Paris, Italia. |
| Verb | Ord for noe en person gjør. | Å synge, å løpe, å være, å vite, å snakke. |
| Pronomen | Et ord som står i stedet for et substantiv. | Hvor er sjokoladen? Her er den. Hvor er Tom? Han er her. |
| Possessiv pronomen | Et ord som forteller hvem som eier noe. | Det er katten hennes. Jeg kjenner søstera di. |
| Adjektiv | Et ord som beskriver et substantiv eller et pronomen. | Gutten er hyggelig. Mannen er kul. |
| Adverb | Et ord som beskriver et verb. | Gutten løper fort. |
| Preposisjon | Et ord som vanligvis står sammen med et substantiv og forteller om sted eller tid. | i, på, fra, gjennom ... |
| Modalverb | Verbene kan, vil, skal, må, bør i alle former. |
Vi kan gå litt nærmere inn på de to "viktigste", nemlig verb og substantiv!
Substantiv
Vi deler norske substantiv i tre grupper etter kjønn (genus): hankjønn (maskulinum), hunkjønn (femininum) og intetkjønn (nøytrum).
De fleste norske substantiv kan vi bøye i flertall og i bestemt form. Foran substantiv i ubestemt form entall har vi ubestemt artikkel. Foran hankjønnsord bruker vi artikkelen en, foran hunkjønnsord bruker vi artikkelen ei, og foran intetkjønnsord bruker vi artikkelen et.
Substantivets former
Ubestemt form entall Bestemt form entall Ubestemt form flertall Best form flertall Hankjønn en gutt gutten gutter guttene Hunkjønn ei seng senga senger sengene Intetkjønn et bilde bildet bilder bildene
Bøying av substantiv
Når vi bøyer substantiv i bestemt form og i flertall, får substantivet en endelse.
Hankjønnsord får endelsen –en i bestemt form entall. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, får substantivet bare endelsen –n i bestemt form.
Hunkjønnsord får endelsen –a i bestemt form entall. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, dropper vi –e i bestemt form før vi legger til endelsen –a.
Intetkjønnsord får endelsen –et i bestemt form entall. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, får substantivet bare endelsen –t i bestemt form. Husk at vi ikke uttaler –t her.
I ubestemt form flertall får alle regelmessige substantiv endelsen –er. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form entall, får det endelsen –r i ubestemt form flertall.
I bestemt form flertall får alle regelmessige substantiv endelsen –ene. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form entall, får substantivet bare endelsen –ne i bestemt form flertall.
Husk!
- Navn på steder og personer har stor forbokstav (Kina, Trondheim, Yang, Simon).
- Dager, måneder, språk og nasjonaliteter har ikke stor forbokstav (mandag, januar, norsk, kinesisk, nordmann, kineser).
Verb
På norsk har ethvert verb seks forskjellige former. På andre språk har verbene gjerne mange flere former. For eksempel har italienske verb nesten tjue forskjellige former og på rikt språk som tyrkisk kan verbene ha millioner av forskjellige former.
Vi har altså disse seks verb-tidene: infinitiv (gjerne med å foran), presens (nåtid), preteritum (fortid), presens perfektum (før Perfektum, fortid, perfektum partisipp med hjelpeverbet ha eller være i presens eller infinitiv), preteritum perfektum (før Pluskvamperfektum, fortid, perfektum partisipp med hjelpeverbet ha i preteritum) og futurum (framtid, skal eller vil fulgt av infinitiv). Noen av tidene gjør bruk av hjelpeverb i tillegg til en partisipp eller infinitiv. Å lære seg verbene kan være enklere med norskkurs for innvandrere på nett, som gir deg fleksibel og målrettet undervisning.
La oss se på noen eksempel!
Infinitiv
å spise
Infinitiv sier ikke noe om når noe skjer. Vi kan si at infinitiv er "navnet" til verbet. De fleste verbene slutter med -e i infinitiv: spise, danse og være. Verbene står i infinitiv i ordbøker. Vanligvis bruker vi å foran infinitiv.
Det er viktig å lese.
Han prøver å høre hva du sier.
Vi bruker ikke å sammen med modalverb (skal, vil, kan, må og bør):
Jeg skal lese boka.
Nå må vi gå hjem.
Presens
spiser
Vi lager vanligvis presens ved å sette -r etter infinitiv:
spise – spiser.
Noen veldig vanlige verb har irregulær presens:
å gjøre – gjør
å si – sier
å spørre – spør
å være – er
Vi bruker presens når vi snakker om noe som skjer akkurat nå eller veldig ofte, eller om en situasjon som er aktuell nå.
Nå skriver vi et brev.
Jeg spiser lunsj klokka 12 hver dag.
Hun bor i en ny leilighet.
Vi kan også bruke presens om framtid når det er en klar kontekst. Ofte er det et tidsuttrykk som forteller at vi snakker om framtid.
Neste uke reiser vi til Frankrike.
Hva gjør du i morgen?
Preteritum
spiste
Preteritum bruker vi om fortid når vi vet når noe skjedde:
I går spiste vi middag klokka 5.
Da jeg var liten, bodde jeg på landet.
Jeg lærte engelsk for mange år siden.
Fokus er på tidspunktet. Det viktige er når jeg gjorde noe.
Presens perfektum
har spist
Presens perfektum bruker vi om fortid når vi ikke vet når noe skjedde:
Jeg har bodd på landet.
Jeg har lært engelsk.
Fokus er på handlingen. Det viktige er hva jeg har gjort. Vi bruker også presens perfektum om noe i fortida som varer ennå:
De har bodd i Oslo i seks år (og de bor der nå).
Hun har arbeidet mye denne uka (denne uka = nå).
Vi bruker også presens perfektum når vi snakker om ei tid som også inkluderer nå:
Hva har du gjort i dag?
Jeg har hatt det travelt denne uka.
Preteritum perfektum (Pluskvamperfektum):
hadde spist
Vi lager preteritum perfektum på samme måte som presens perfektum, men vi bruker hadde i stedet for har. Preteritum perfektum forteller at noe skjedde før noe annet i fortida.
Han flyttet til Oslo etter at han hadde giftet seg.
Han hadde skrevet før møtet i går.
Vi skal spise
Vi lager futurum med skal + infinitiv når vi har en plan eller en intensjon. Når vi ikke har en plan eller en intensjon, bruker vi vil + infinitiv eller kommer til å + infinitiv.
Neste uke skal vi reise til Bergen. I Bergen kan du også få undervisning via norskopplæring bergen.
I morgen vil hun vinne i Lotto. I morgen kommer hun til å vinne i Lotto.
Imperativ
spis!
Imperativ er ikke en tid av verbet. Vi bruker imperativ når vi skal gi en kommando. Imperativ er infinitiv minus -e. Noen verb har ikke -e i infinitiv. Da er imperativ og infinitiv like. Verb som slutter på -mme, har bare én -m i imperativ.
Hør!
Ikke gå på gresset!
Kom tilbake!
Negasjonen "ikke" står foran verbet når vi bruker imperativ, og vi bruker ofte utropstegn (!) etter setningen.
Passiv: spises, blir spist Vi bruker passiv når vi ikke forteller hvem som gjør noe. I presens kan vi lage passiv ved å legge en -s til infinitiv, eller vi kan bruke bli + perfektum partisipp:
Huset males.
Huset blir malt.
Vi kan ikke bruke s-passiv i fortid. Da bruker vi bli + perfektum partisipp:
Huset ble malt.
Huset har blitt malt.
KONKLUSJON
Grammatikken er grunnsteinen i språket vårt, og uten riktig grammatikk er det grobunn for store misforståelser. Det å kunne grammatikk gir oss et verktøy i læren av andre språk, men også for å kunne utforske vårt eget språk. Har man ikke den grunnleggende forståelsen av ulike ordklasser og bøyningsmønster, så kan det være vanskelig å henge med når man skal begynne å tegne strukturer for ulike typer setninger.
Grammatikk er uten tvil en av de største fallgruvene for at man faller av en plan om å lære norsk. Men ikke la deg vippe av pinnen! Det er som med så mye annet - vanskelig i starten, men når du begynner å se mønstre og systemer i kaoset, så blir det mye lettere.
Hvis du forbereder deg til en norskprøve og trenger ekstra hjelp med hvordan du bør forberede deg, ta en titt på våre tips for å styrke dine ferdigheter.
Så hold ut og strekk deg etter mer kunnskap om språket hver eneste dag! For til slutt vil du mestre det!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
