Retten til liv er en grunnleggende menneskerettighet, men også en kilde til konflikt og debatt når det kommer til enkelte temaer og spørsmål. Her vil vi se historien om retten til liv og noen saker der konflikten og debatten fortsatt er til stede, inkludert dødsstraff, krig, abort, dødshjelp, politibrutalitet og forsvarlig drap.
Debatten om retten til liv og abort.
Siden den feministiske bevegelsen og de mange debattene om reproduktive rettigheter i feministisk rettspraksis, er abort et stort debatt-tema innen etikk, religion og feministisk juridisk teori.
Men først og fremst, hva er egentlig en abort?
Det er en medisinsk prosedyre som avslutter svangerskapet. Det regnes som et grunnleggende helsebehov for millioner av kvinner, jenter og andre som kan bli gravide. Tilgang til trygge og lovlige aborttjenester er imidlertid langt fra garantert overalt i verden og dessverre dør utrolig mange kvinner på grunn av farlige gjør-det-selv abortløsninger eller fordi de får utført aborten på uhygieniske, kliniske og uprofesjonelle steder.
Fakta om abort fra Amnesty International
Dessverre er ikke mengden feilinformasjon med på å fremme debatten. For å gi deg en oversikt, får du noen fakta som Amnesty International også har påpekt om abort.
- Uavhengig hva loven sier, er abort en vanlig beslutning og nødvendighet som kvinner rundt om i verden regelmessig trenger. Selv når kvinner ikke hadde rett til å bestemme over kroppen sin, ble abort praktisert for å hjelpe dem å unnslippe fattigdom. Dette er fortsatt tilfelle i dag i land der myndighetene begrenser trygg adgang til abort og hvor kvinner blir tvunget til å ty til hemmelige, utrygge aborter. Dette har også vært en del av realiteten i Norge, frem til 1978 da selvbestemt abort ble innført etter en lang kamp. Retten til selvbestemt abort fratrer etter uke tolv i graviditeten.
- Å kriminalisere abort har ikke stoppet utførelsen av abort, det har bare gjort abort mindre trygt. Usikre aborter er definert av Verdens helseorganisasjon som "en prosedyre for å avslutte en uønsket graviditet utført enten av personer som mangler de nødvendige ferdighetene eller i et miljø som ikke oppfyller medisinske minimumsstandarder, eller begge deler". I motsetning til lovlig abort som utføres av en utdannet lege, kan utrygg abort få fatale konsekvenser for kvinnens liv. Så mye at utrygge aborter ifølge WHO er den tredje ledende årsaken til mødre-dødelighet på verdensbasis og fører til ytterligere fem millioner funksjonshemninger som i all hovedsak kan forebygges.
- Det er ytterligere bevis som viser at abortratene er høyere i land der det er liten eller ingen tilgang til prevensjon. Abortratene er lavere der folk, inkludert tenåringer, har informasjon om og tilgang til moderne prevensjonsmetoder, hvor det er tilgang til omfattende seksualundervisning, og hvor det er tilgang til trygg og lovlig abort på bred basis.
- Disse faktaene har gjort det mulig for mange land å begynne å vurdere å endre lovene sine for å gi bedre tilgang til abort. I løpet av de siste 25 årene har mer enn 50 land endret lovene sine for å gi bedre tilgang til abort, og erkjenner den kritiske rollen som tilgang til trygg abort spiller for å beskytte kvinners liv og helse. Irland ble med på denne listen 25. mai 2018, da landets folk stemte overveldende i en etterlengtet folkeavstemning for å oppheve det nesten totale konstitusjonelle forbudet mot abort.
- Kriminalisering av abort er en form for diskriminering av kvinner som er lesbiske, bifile og/eller transpersoner, spesielt i lys av de spesifikke formene for kjønnsdiskriminering de står overfor. Det er trist når man tenker på at feministbevegelsen har kjempet for dette siden begynnelsen av bevegelsen med Mary Wollstonecraft.
- Det har blitt sagt at tilgang til trygge aborttjenester er en del av kvinners rettigheter. I henhold til internasjonal menneskerettighetslov har alle mennesker rett til liv, rett til helse og rett til å være fri fra vold, diskriminering og tortur eller grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling. Menneskerettighetsloven sier tydelig at avgjørelser om kroppen din er dine alene – dette er det som kalles kroppslig autonomi. Å tvinge noen til å bære en uønsket graviditet eller tvinge dem til å søke en usikker abort er et brudd på deres menneskerettigheter, inkludert retten til privatliv og kroppslig autonomi. Under mange omstendigheter risikerer de som ikke har noe annet valg enn å ty til utrygge aborter også for rettsforfølgelse og straff, inkludert fengsel, og kan bli utsatt for grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling og diskriminering og ekskludering fra livsviktig helsehjelp etter abort. Tilgang til abort er derfor grunnleggende knyttet til beskyttelse og opprettholdelse av menneskerettighetene til kvinner, jenter og andre som kan bli gravide, og dermed til å oppnå sosial rettferdighet og kjønnsrettferdighet.
"Retten til liv"-argumentet har blitt brukt av de som ønsker å stoppe utøvelse av abort eller i det minste redusere muligheten for bruk av den. Argumentasjonen ble fremsatt av pave Pius XII i 1951 da han sa "Ethvert menneske, selv barnet i livmoren, har rett til liv direkte fra Gud og ikke fra sine foreldre, ikke fra noe samfunn eller noen menneskelig autoritet". Med denne uttalelsen satte kirken Gud over loven, og skapte en konflikt i samfunnet mellom religiøse og ikke-religiøse grupper.
Filosofer ble også med i debatten, spesielt utilitaristiske etikere som Peter Singer. For Singer er retten til liv basert på evnen til å planlegge og forutse sin fremtid.
Abort i Norge
Retten til liv er et nøkkelord i abortloven i Norge. Abortloven, som regulerer kvinnens rett til å få utført abort, ble innført i 1975. Ifølge denne loven har kvinnen rett til å bestemme om hun ønsker å avbryte svangerskapet frem til utgangen av tolvte uke.
I de fleste europeiske land har kvinner rett til å ta avgjørelsen om abort innen tolvte uke av svangerskapet, selv om lovgivningen kan variere noe. For å få utført abort må kvinnen fylle ut et eget skjema hos legen, enten hos en allmennpraktiker eller på sykehuset. Legen har taushetsplikt, med mindre det er tungtveiende grunner som taler imot.
Den legen kvinnen oppsøker har plikt til å gi informasjon om hvordan abortinngrepet utføres og mulige komplikasjoner. Legen skal også opplyse om mulighetene for støtte fra samfunnet dersom kvinnen velger å beholde barnet. Kvinnen trenger ikke å oppsøke denne informasjonen. Når kvinnen skriver under på abortbegjæringen, må hun bekrefte at hun har fått informasjon om inngrepet og mulige komplikasjoner. Abortloven gir også kvinnen rett til prevensjonsveiledning i forbindelse med inngrepet, men det er opp til henne å velge om hun ønsker å motta slik veiledning.
Om du vil bli kjent med hvilke kvinnelige rettigheter som fikk gjennomslag på 1900-tallet, kan du lese en mer dybde-artikkel her.
Aborten er gratis, og i 2019 ble kun 8 prosent av alle svangerskapsavbrudd utført som kirurgiske inngrep, mens 92 prosent foretrakk medikamentell abort. Medikamentell abort tilbys til alle kvinner som søker om abort før fullgått svangerskapsuke 12. Aborten starter med en tablett som tas på gynekologisk poliklinikk og virker i to døgn. Deretter kan kvinnen fullføre aborten på sykehuset eller hjemme, avhengig av hva hun velger.
Ved kirurgisk abort er det vanlig praksis å møte ved sykehuset to ganger: først til en forundersøkelse og deretter til selve inngrepet. Kvinnen blir vanligvis liggende på sykehuset til observasjon i noen timer etter inngrepet.
På 1800-tallet hadde kvinnekampen så vidt begynt. Om du vil lese mer om kvinners rettigheter på 1800-tallet, finner du en opplysende artikkel om det her.
Abort etter utgangen av tolvte uke
Abortloven har også bestemmelser for aborter etter utgangen av tolvte uke. Hvis kvinnen ønsker abort etter denne perioden, kan hun søke om det. Slik kan kvinnen søke om abort etter tolvte graviditetsuke er passert:
- Hun kan søke gjennom en lege eller direkte til sykehuset.
- Kvinnen må skriftlig begrunne hvorfor hun søker abort.
- Legen kan bistå med å utforme begrunnelsen.
- Avgjørelsen tas av en nemnd bestående av to leger, som vurderer kvinnens begrunnelse.
- Hvis søknaden avslås, kan den automatisk vurderes av en klagenemnd.
Abort etter tolvte uke kan kun utføres ved sykehus som har en abortnemnd. Ifølge loven kan abort etter tolvte uke og frem til attende uke innvilges under visse vilkår. Disse vilkårene er blant annet:
- Hensynet til morens helse eller livssituasjon
- Stor fare for alvorlig skade på barnet.
- Hvis kvinnen er mindreårig eller har blitt gravid etter seksuelle overgrep.
Etter attende uke av svangerskapet må det være svært tungtveiende grunner for å innvilge svangerskapsavbrudd. Tillatelse til abort blir ikke gitt hvis det antas at fosteret er levedyktig på det tidspunktet aborten skal gjennomføres.
Det er flere kvinner som har kjempet for at vi i Norge skulle få leve slik vi lever nå. Om du vil bli kjent med fire av Norges fremste feminister, finner du en nyttig artikkel om temaet her.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
