Med et helt annet skriftspråk og andre ord enn norsk, kan det å lære japansk ofte bli sett på som en uoverkommelig utfordring. Akkurat som arabisk, koreansk og mandarin-kinesisk, bruker japansk ikke det latinske alfabetet. Språket bruker sitt eget skriftsystem som kan deles inn i kana, kanji og romaji.
Grunnet de komplekse forskjellene sammenlignet med europeiske språk er folk ofte skeptiske til å lære japansk, men de senere år har et økende antall elever fått øynene opp for språket. Heldigvis for dem finnes det nå en rekke måter å lære japansk på.
Til tross for at det er et «vanskelig» språk å lære, er det virkelig verdt arbeidet du legger ned. Du kan nemlig sitte igjen med en dypere forståelse av Japans fascinerende historie og kultur. Er du interessert? Her ser vi på hvorfor japansk faktisk ikke er så vanskelig å lære som det man gjerne tror.
Japans forhold til engelske ord
Det er gjerne ikke noen klar overlapp mellom norsk og japansk, men japansk bruker faktisk mange engelske ord som kan gjøre det enklere å forstå. Dersom du allerede forstår engelsk, har du altså et ess i ermet når det kommer til å lære det japanske språket.
Noen japanske ord brukes gjerne på engelsk og i andre europeiske land. På samme tid har japansk lånt flere ord fra engelsk. Dette er fordi på lik linje som japansk kultur er populær i mange nordiske land, er engelsktalende kultur veldig populært blant unge japanere.
Dersom du har en grei forståelse i engelsk vil utenlandske ord, kjent som gairaigo (外来語), gi deg en stor fordel fremfor andre elever som ikke kan engelsk. Før du i det hele tatt har lært noe av grammatikken eller kanji (tegnene som brukes i det japanske skriftsystemet), kan du bli kjent med vokabularet for et stort antall emner.
Her er noen eksempler på ord som japansk har lånt fra det engelske språket:
- «ending» → endingu
- «soccer» → sakkaa
- «half-time» → haafu taimu
- «referee» → refurii
- «mic» → maiku
- «table» → teeburu
- «Internet» → intaanetto
- «romantic» → romanchikku
Selvfølgelig er det viktig å ta i bruk den japanske uttalen av disse ordene når du snakker språket. Du bør også vite at disse ordene ikke vil bli skrevet med det latinske alfabetet som eksemplene over. De vil bli skrevet med et japansk skriftsystem, noe du må mestre for å kunne lese og skrive på japansk.
De viktigste japanske skriftsystemene er kanji (japanske tegn som ble utviklet fra kinesiske tegn) og kana (som inkluderer hiragana- og katakana-stavelsesskriftene). Men for ord av utenlandsk opprinnelse trenger du bare å lære katakana-skriftsystemet og gjøre deg kjent med den japanske måten å uttale disse engelske ordene på.
Romaji er et tredje skriftsystem som er hvordan japansk skrives ved å bruke det latinske alfabetet. Slik kan utlendinger og nye elever som nettopp har begynt å lære japansk forstå ordene bedre. Det blir dog foreslått at du ikke må stole på romaji alene, og at du tar deg tid til å lære kanji. Dette vil være til stor hjelp i språkprogresjonen din etter hvert som japansk-ferdighetene dine utvikler seg.
Det er ingen grammatiske kjønn på japansk
På norsk deler vi substantiv i tre grammatiske «kjønn»: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Språk som spansk og fransk har også en inndeling hvor samme substantiv kan ha flere kjønn med ulike versjoner av ordet. Når du lærer japansk vil du fort lære at språket ikke bruker kjønn i grammatikken!
Når du lærer nytt japansk ord, har du lært ordet. Du trenger ikke å lære deg ulike maskuline eller feminine versjoner. Dette kan gjøre det enklere å lære flere ord på kortere tid.
Hva med verbbøying på japansk?
Dersom du begynner å studere japansk på ungdomsskolen eller senere i livet, vil du se at det er enda et aspekt der japansk er mye lettere å lære enn språk som spansk og fransk. Det å bøye verb riktig og pugge ulike tabeller og regler kan være en utfordring. Heldigvis trenger du ikke å gjøre det på japansk, da språket ikke har ulik verbbøying for hvert personlige pronomen.
Dette betyr at på japansk trenger du ikke å endre verbet når du snakker om forskjellige mennesker. Sammenlignet med de seks forskjellige bøyningene i hver tempus på spansk og fransk, bruker japansk én enkelt bøying for hver verbtid. Dette kan gjøre japansk grammatikk mye enklere å lære.
Tror du fortsatt at japansk er for vanskelig? La oss ta en titt på verbet «å spise» som et eksempel. På spansk vil du lære seks forskjellige versjoner av verbet bare for nåtid (for ikke å nevne alle de andre tidene). På japansk lærer du bare den ene bøyningen for nåtid, noe som vil spare deg for mye tid og mulighet til å fokusere på å lære nye japanske ord, verb, adjektiv og uttrykk.
Det spiller ingen rolle hvem som spiser; du vil bare bruke verbet taberu (食べる) og du trenger ikke å endre det.
For eksempel:
- «Jeg spiser» → Taberu
- «Du spiser» → Taberu
- «Han/hun spiser» → Taberu
- «Vi spiser» → Taberu
- «Dere spiser» → Taberu
- «De spiser» → Taberu
Du trenger ikke alltid inkludere subjekt og objekt
Hvorfor gjøre ting komplisert når vi kan holde det enkelt? Dette bør være slagordet for japansk i visse tilfeller. Når du snakker japansk, kan du enkelt droppe subjekt og objekt dersom de ikke er nødvendige. Dette gjør japansk til et «pro-drop»-språk.
Hvis noen spurte om du allerede har spist, kan du bare bruke tabeta (食べた, «spiste»), den tidligere versjonen av verbet taberu (食べる). Siden begge parter vet hvem som snakker og hvem det er snakk om, trenger du egentlig ikke si hvem som «spiste».
Dette er en stor fordel når du lærer språket, da det blir mindre å tenke på når du snakker grunnleggende japansk.
Det er svært få måter å uttale stavelser på japansk
I motsetning til norsk, er det japanske språket satt sammen ved hjelp av stavelser i stedet for individuelle bokstaver. Dette betyr at antallet mulige lyder er begrenset. Det er tross alt et stavelsesspråk!
Med 45 grunnleggende stavelser, skulle du kanskje tro at japansk ville være vanskeligere å lære enn norsk som har 29 bokstaver. Men hvis du tar i betraktning at hver stavelse kun kan uttales på én måte, vil du se hvordan dette er mye enklere. Bare tenk over hvordan samme bokstav eller lyd kan uttales på veldig mange ulike måter på norsk. Vi har mange bokstavkombinasjoner som gir samme lyd i uttale (som ʃ = sjokolade, geni, journalist, cello osv.), men også samme bokstav i ulike lyder.
Bare se for deg hvor vanskelig det kan være å lære norsk, når ordene «hei», «hjelm» og «hvis» alle starter på samme bokstav, men ingen uttales likt. Det kan være ganske komplisert, spesielt med stumme lyder.
Japansk gjør ting mye enklere for oss. Ta et hvilket som helst symbol fra kana. Det spiller ingen rolle hvor det står i ordet. Du trenger bare å uttale det slik du alltid har gjort det. Ta for eksempel bokstaven «e» (え i Hiragana). Uttalen endres ikke uavhengig av hvor du finner den i japanske setninger. Dette gjør det mye enklere når det gjelder å lære ord og uttrykk.
Å uttale «R» på japansk
Det er en myte at bokstaven «r» på japansk er veldig vanskelig å uttale, men vi er her for å avkrefte denne myten. Faktisk kan det være enklere å uttale bokstaven enn du tror. Alle som har vokst opp med å snakke norsk eller engelsk trenger bare en liten omstilling for å lære lydene.
Du vil fort finne ut av det på japansk språkkurs med veiledning av din japansklærer.
De japanske «r»-lydene: ra (ら), ri (り), ru (る), re (れ) og ro (ろ), for eksempel, kan lages ved å forestille deg at du sier «t»-ord som meter og kutter – hvor tungen din lett berører munntaket. Å øve på lyden og lytte til den ofte vil hjelpe deg å perfeksjonere den.
I motsetning til kinesisk, endrer ikke intonasjonen betydningen av et ord
Språk som mandarin, kantonesisk, vietnamesisk og thai er alle tonale, men japansk er ikke det. Dette betyr at du har enda en ting mindre å bekymre deg for når du lærer språket.
Selv om du noen ganger vil høre japanere gjøre en distinksjon med stemmen sin (ofte kalt tonelag innen lingvistikk), er dette egentlig ikke noe du trenger å bekymre deg for. Det eneste du trenger å huske er at du ikke trenger å lære flere toner som du ville gjort hvis du lærte språk som mandarin-kinesisk.
Vanligvis vil kontekst gjøre det meste av jobben for deg med å finne ut hva ordet betyr i sammenhengen. For eksempel kan ordet hashi brukes til å bety «spisepinner» 箸, «bro» 橋 eller «slutt» 端 avhengig av intonasjonen (i dette tilfellet høy-lav, lav-høy og flat). Det er imidlertid lite sannsynlig at du kommer til å ha en samtale der meningen ikke er åpenbar. Hvis du er på en restaurant, snakker de sannsynligvis om spisepinner i stedet for en bro...
Hvordan lære japansk: Et logisk språk
Med færre bøyninger og ulike grammatiske strukturer kan det være vanskelig å oversette fra norsk til japansk i hodet. Å lære japansk på universitetet eller hjemme med en privatlærer er eksempler på to gode måter du kan gå bort fra «norsk-modus». Slik vil du kunne lære japansk uten for store utfordringer.
Dersom du drar til Japan, vil du se at det å snakke japansk innebærer mye etikette. Japansk logikk fokuserer på personen som snakker og betyr at du gjør ditt ytterste for aldri å fornærme dem du snakker til. Denne regelen, som har sin opprinnelse i gammel japansk tradisjon, er et tegn på høflighet for japanerne.
Japansk er et veldig høflig språk og dette er grunnen til at æresbevisninger alltid er knyttet til enden av navnene til personene vi snakker med. Den vanligste, san, er ganske kjent. Du har kanskje også hørt om kun som brukes for lærere og elever.
En siste ting: ikke glem at du også kan lære japansk gjennom videospill og å chatte med folk på nettet.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
