Japan er en øynasjon rik på en unik og fascinerende kultur og har fostret en rekke tradisjoner som har fanget verdens oppmerksomhet. Fra den ærefulle samuraiens disiplin til den listige ninjaens mystikk. Fra delikat sushi til den fargerike verdenen av manga og anime. Slik strekker japansk kultur seg langt og bredt i sitt innflytelsesområde. Dersom du ønsker å fordype deg både i språket og kulturen, kan du melde deg på et kurs i japansk.
I hjertet av denne kulturen ligger en historie preget av konflikt og krigskunst. Før Europas revolusjon nådde landets kyster, ble krig ført med et imponerende arsenal av håndlagde våpen. Disse våpnene var ikke bare krigsverktøy, men også kunstverk og symboler på ære og tradisjon.
Tenk på den elegante katanaen, et sverd så skarpt og balansert at det fremdeles blir beundret i dag. Eller shurikenene, de dødelige kastestjernene som ninjaer brukte i det skjulte. Disse våpnene er vevd inn i de rike fortellingene om Japans føydale fortid, hver bærer sin egen historie og legende.
I denne artikkelen inviterer vi deg på en reise gjennom tiden for å utforske de ulike våpnene som definerte krigføringen i det gamle Japan. Fra de skarpe stålbladene til de subtile og dødelige prosjektilvåpnene, la oss dykke inn i de historiene og teknologiene som formet Japans krigerske landskap.
Japanske sabler
Katanaen
Av alle japanske sabler og sverd er trolig det mest kjente denne sabelen. Katanaen er et kjent japansk sverd fra 1400-tallet med et langt, tynt og buet blad - og bare en skjærekant. Den bæres på beltet med bladet oppover. Det ble populært blant samuraiene fordi det var effektivt i kamp og godt tilpasset motstandernes rustninger. Mer enn bare et våpen, symboliserte katanaen samuraienes ære og dyktighet. Den ble ofte båret på beltet med bladet vendt oppover for rask bruk.
Det er flere bruksområder for katanaen: kutting (med bladet), knivstikking (med spissen) og symbolikk. Under Muromachi-perioden var det kjente smeder som produserte legendariske katanaer.
Det er mange begreper knyttet til katanaen:
- Saya: sliren laget av lakkert magnoliatre.
- Tsuba: sverdvakten.
- Tsuka: katanaens håndtak.
- Mono-Uchi: enden av bladet som kutt er laget med.
- Bokken: en treversjon av sverdet brukt i kampsport kendo.
- Shinai: en bambusversjon av sverdet som brukes til trening.
- Shinken: en moderne versjon av katanaen.
Blant de mest populære smedene hører du kanskje navnene Masamune, Kotetsu, Kunimitsu eller til og med Muramasa. Videre er katanaen et våpen som finnes i mange moderne verk inspirert av japansk folklore som Kill Bill, Ruroni Kenshin eller videospillet Musashi: Samurai Legend, for eksempel.
Tachi
Tachien stammer fra Heian-perioden (794–1185) og var det foretrukne sverdet for samurai-ryttere. Med sin ekstra lengde og sterkere kurve enn katanaen, var tachien optimal for å kutte ned fiendtlige infanterister fra hesteryggen. Denne sabelen ble båret med bladet nedover, et praktisk valg for ryttere, og dens design og bruk i kamp bidro til å fremme den tidlige samuraikrigføringen.
Det finnes to typer tachi, den dekorative tachien (kazaritachi) og jintachien, som ble brukt til kamp. Tachien brukes like mye til seremonier som den ble brukt av shogunen i kamp.
Tachien er en stamfar til katanaen og det foretrukne våpenet til japanske krigere og samurai-ryttere frem til 1200-tallet.
Wakizashi
Wakizashi er et sverd som er ganske lik katanaen, men den største forskjellen er at den kun måler mellom 30 og 60 cm. Den brukes til nærkamp der en katana blir for lang eller sammen med en katana i seremonier. Den ble ofte båret sammen med katanaen i et sett kjent som «daisho» (stort og lite). Wakizashien var ideell for nærkamp og som et sekundært våpen. I trange omgivelser var den spesielt nyttig, hvor det hadde vært umulig å ta i bruk den lange katanaen.
De som ikke hadde rett til å bære en katana kunne bære en wakizashi i stedet. Noen kampstiler bruker en wakizashi av tre, kjent som en shoto. Wakizashi ble brukt til seppuku-ritualet da størrelsen gjorde at det var enkelt å kutte opp magen.
Korte japanske dolker og kniver
Tanto
Tantoen er en japansk dolk som måler mindre enn 30 cm. Den ble brukt av samuraiene som et pansergjennomtrengende blad eller av kvinner i kamp. Det er to hovedtyper: hamidachi (med en liten beskyttelse) og aikuchi (uten beskyttelse og håndtak laget av fiskeskinn).
Disse knivene ble noen ganger brukt til å utføre jigai, et rituelt selvmord. De ligner på vestlige dolker, men med et japansk preg og en fantastisk slire.
Tessen
Tessen er et våpen ulikt noe annet. Det har formen til en type gaffel og er en stålvifte. Det er mange historier om bruken av tessen. Her er en av dem:
Da Araki Murashige ble invitert foran Oda Nobunaga, «Demonkongen», la han sverdet sitt ved inngangen, slik skikken var. Mens han fremførte den tradisjonelle hilsenen, hadde Nobunaga planlagt å halshugge ham ved å lukke skyvedørene på halsen hans. Heldigvis brukte Araki sin tessen til å blokkere dørene fra å lukke seg.
En annen legende under Sengoku-æraen sier at krigsherren Takeda Shingen overlevde et hestemontert angrep fra Uesugi Kenshin ved å bruke en tessen. Tessen kan brukes som et skjold i selvforsvar eller som et offensivt våpen når andre typer våpen var forbudt.
Interessert i japansk kultur?
Finn ut mer om geishaer, og hvorfor det fortsatt er rundt 10 000 av denne profesjonelle vertinnen i Japan.
Japanske avstands- og nærkampvåpen
Naginata og Yari
Naginataen dukket først opp i Japan på 1000-tallet, og har røtter tilbake til Heian-perioden (794-1185). Lansen er kjent for sin lange trepinne toppet med et buet, envegs blad, som ligner på en katana eller tachi. Den var populær blant både samuraier og kvinnelige krigere (onna-bugeisha). Naginataen var effektiv mot kavaleri, med sin lange rekkevidde og fleksibilitet i kamp. Den ble brukt til både å hugge og stikke, og krever dyktighet og presisjon for å brukes effektivt. I dag er naginatajutsu, en kampkunst dedikert til naginata, populært, spesielt blant kvinner.
- Hestekjørte krigere
- Krigermunker
- Kvinnelige vakter
- Ladies of lords
I dag er naginata en kampsport som hovedsakelig utøves av kvinner.
Yarien, et tradisjonelt japansk spyd som går tilbake til Heian-perioden, er kjent for sin allsidighet og rekkevidde, noe som gjorde den til et favorittvåpen blant samurai. Den var spesielt effektiv i krigføring og ble brukt i mange betydningsfulle slag, som slaget ved Dan-no-ura og slaget ved Nagashino. Yarien kunne ha forskjellige former, men var ofte rundt 2 meter lang og hadde en enkel, rett spiss. Den var et nyttig våpen både for fotsoldater og ryttere.
Torimono Sandogu
Torimono Sandogu er en samling våpen utviklet i Edo-perioden for rettshåndhevelse. I samlingen finner du sasumata (et gaffellignende våpen), sodegarami (et våpen med piggete ender), og tsukubo (et T-formet våpen). Disse var designet for å fange og kontrollere, snarere enn å drepe, og ble ofte brukt til å pågripe mistenkte kriminelle.
Det er ikke bare hurtigtog, skyskrapere og høyteknologi som opptar japansk kultur. Det er også geishaer, sumo og japansk kampsport. Les mer om det her.
Ninjavåpen: Yumi, Kunai, Senbon, Shaken og Shuriken
Ninjaer er skyggekrigere som er kjent over hele verden for sin kampstil, ninjutsu. Disse profesjonelle spionene brukte en rekke kastede våpen eller angrep. Ninjutsu er kunsten og metoden ninjaer praktiserte, og omfatter mye mer enn bare våpenbruk. De måtte tilegne seg ferdigheter i kamuflasje, spionasje, og bruk av diverse verktøy for å oppnå målet. Ninjutsu fokuserte på å unngå direkte konfrontasjon og benytte snikende og uortodokse metoder for å oppnå sine mål.
Yumi er en tradisjonell japansk bue som ble brukt av både samuraier og ninjaer. Den er kjent for sin asymmetriske form og effektive rekkevidde.
Den ble imidlertid ikke brukt så mye som kunai. Dette var en liten dolk som fungerte både som redskap og våpen. Kunai var faktisk mer et verktøy enn et våpen, ofte brukt til klatring eller som et distraksjonsmiddel. Mens det noen ganger blir fremstilt som en dolk i populærkultur, var dets primære bruk ikke som et kampvåpen.
Shuriken er ofte kjent som ninjastjerner, og var faktisk varierte i form og størrelse. Den ble brukt mer til distrahering eller desorientering av motstandere enn til dødelig skade. De kunne være stjerneformede (som shaken) eller flate og med flere punkter. Shuriken var lett å skjule og bære, noe som gjorde dem ideelle for ninjaer. Senbon er lange, nålelignende metallstaver, og kunne brukes til lignende formål som shuriken, inkludert å være dyppet med gift.
Selv om ninjaer noen ganger brukte sverd, var deres våpen vanligvis kortere og lettere enn samuraienes katana, mer lik en wakizashi. Dette gjorde det lettere å manøvrere i trange rom og bidro til ninjaenes smidighet.
Mens ninjavåpen er populære i manga som Naruto, hadde ekte ninjaer ingen magiske krefter, men var fortsatt veldig effektive.
Lær om sumobrytingens verden i Japan.
Våpnene til Okinawan Kobudo
Okinawa er en øygruppe som ble annektert av Japan i 1879. På denne tiden var innbyggerne i Okinawa ikke overraskende villige til å bli invasert og hadde utviklet en rekke våpen basert på tradisjonelle landbruksredskaper. Disse våpnene ble integrert i japansk kampsport og ble kjent som kobudo.
Det mest kjente av disse våpnene er nunchaku. Nunchaku er to batonger som holdes sammen av en snor eller et kjede. Mens nunchaku nå brukes mer kunstnerisk, tjente den som et verktøy for selvforsvar mot de invaderende japanske hærene.
Sai er et annet av disse våpnene. Det er en asiatisk dolk med tre punkter som kan brukes til å stikke, men ikke kutte. Det stammer fra et jordbruksverktøy som brukes til å plante ris eller stikke hull på frukt. Sai brukes vanligvis i par, men en tredje kan brukes som et kastet våpen.
Okinawanerne brukte også en tunkunwa i kamp, en type tonfa med et vinkelrett håndtak. Denne typen våpen kom til å bli brukt av rettshåndhevelse over hele verden, men brukes også i japansk kampsport.
Mange Okinawanske våpen var basert på sigd, hakker eller kroker som kama og kue. Et annet populært våpen, spesielt i ninja-folklore, er kusari-gama, en sigd festet til en metallkjede med en metallvekt på enden.
Til slutt har kobudo også eku (fiskeåre), bo (omtrent 1,8 m), hanbo (en halv stafettpinne rundt 90 cm lang), tambo (en kort stafettpinne mellom 45 og 60 cm), jo (en gangstav) og shakujoen (en 1,8 m stav med metallender).
Nå vet du litt mer om japanske våpen, sverd, batonger, nærkampvåpen og avstandsvåpen. Hvis du ønsker å lære enda mer, bør du vurdere å lese våre andre artikler om Japan eller få japansk språkleksjoner fra en privatlærer på Superprof!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
