I dag snakker vi mer om mental helse og psykologi enn noen gang. For ganske kort tid tilbake ville de aller færreste innrømmet at de var i terapi. I dag er det der i mot helt vanlig å gå jevnlig til psykolog. Kjendiser og innflytelsesrike mennesker fremmer god mental helse, gjerne ved å selv kunngjøre at de går til terapi.
Mange tror at psykologi begynner og ender med Sigmund Freud. Eller kanskje de ser filmer som "Girl, Interrupted" og tolker det dithen at bare rike mennesker har psykiske utfordringer. Det er viktig å understreke at ingen av disse ytterpunktene stemmer. Dessuten er det verdt å nevne at Dr. Freud brøt premissene for psykologiske studier ved å inkludere aspekter av det ubevisste i sine analytiske prosesser. Mer om det senere!
Psykologi har fascinert historiens største tenkere gjennom mange år. Platon og Aristoteles tenkte på psykologiske fenomener. Det samme gjorde Confucius og Lao Tzu. I det meste av menneskets historie var psykologi tett sammenvevd med den filosofiske studien. På begynnelsen av 1800-tallet ble psykologi en egen disiplin.
I dag er alle aspekter av den menneskelige opplevelsen forankret i psykologien. Utdanning, sosialisering, aggresjon, hvordan og hvorfor vi driver virksomhet... Alle disse aspektene av livene våre har en tilsvarende psykologisk teori. Det antyder at det må ha vært mange store tenkere for å etablere dem. Akademisk anlagte mennesker som blant annet:
- Wilhelm Wundt som skilte psykologi fra filosofi
- Ivan Pavlov, som la grunnlaget for teorien om klassisk betinging
- Jean Piaget, som etablerte stadier av kognitiv utvikling
- B. F. Skinner, som i likhet med Wundt mente at kun trente klinikere burde praktisere introspeksjon
- Albert Bandura, som utviklet sosial læringsteori
Disse seks er på ingen måte en komplett liste over alle psykologene som har bidratt til faget. De var imidlertid spesielt innflytelsesrike. Ikke bare for vår forståelse av menneskets psyke, men til institusjonene som former livene våre.
Albert Bandura
Tidlig i karrieren forlot psykologen Albert Bandura sin forskning innen psykoanalytisk teori for å jobbe med sosial læring. Han søkte etter å lære mer om rollen til atferdsmodellering i menneskelig tanke og handling. Du kan si at han trodde at hver handling hadde en lik og motsatt reaksjon. Han ville forstå mer av hvorfor. Dermed snublet han over sosial læring.
Folk reagerer på modellert atferd. Hvis vi ser noen på jobb som gjør noe som høster ros, er sannsynligheten stor for at vi vil gjøre det samme slik at vi også kan få ros. Omvendt kan vi også se at hvis noen gjør noe som skaper negative konsekvenser, vil dette bidra til å hindre oss fra å gjøre det samme.
Denne sosiale læringen gjelder mennesker i alle aldre. Babyer lærer også av sine sosiale sammenhenger. For eksempel, hvis er barn ser noen opptre aggressivt, kan de imitere det samme atferdsmønsteret. Spesielt hvis det ikke var noen negative konsekvenser av disse aggresjonshandlingene.
Dr. Banduras kontroversielle Bobo-doll Experiment slo fast at barn lærer av modellert atferd. Studien innebar å dele inn to testgrupper med barn. Man ville så bli utsatt for en voksen som var voldelig mot en dukke, mens den andre gruppen var vitne til en voksen som lekte pent med dukken. Mange syntes at denne metodikken var sjokkerende, men Banduras resultater var avgjørende og viktige.
B. F. Skinner
Psykologen B. F. Skinner led to dramatiske begivenheter i barndommen sin som kan ha bidratt til å forme hans psykologi-karriere. En slik hendelse får ham til å avvise begrepet fri vilje. Han mente at folk opererte "sekvensielt". At hver handling var et uunngåelig skritt i en lang, forhåndsbestemt kjede.
Dr. Skinner kalte dette prinsippet for forsterkning. Hvis en handling gir et godt resultat, vil den sannsynligvis bli gjentatt. Det samme gjelder for det omvendte. Han var en ivrig talsmann for operant betinging knyttet til atferd. Ideen om at operatører kan trenes til å oppføre seg på bestemte måter.
Dette underbygger atferdsmodifikasjonsstrategier i fengsler, mentalsykehus og andre lignende institusjoner. Når operanten viser ønskelig oppførsel, blir de belønnet. Dette fungerer også på lignende måte i skole-, hjemme- og arbeidsmiljøer.
Jean Piaget
Hvis du noen gang har vært på et pediatrisk legekontor eller sett en film med babyer som plott, kjenner du sikkert til ulike utviklingsmilepæler. Babyen skal være i stand til å sitte oppreist ved seks måneders alder, de skal være verbale innen to år, være mindre egosentriske fra og med syv år etc.
Vi har psykologen Jean Piaget å takke for etableringen av disse fasene. Han formulerte dem som en kunngjøring av sin biologiske modell for intellektuell utvikling. Denne modellen sier at hver atferd et menneske viser, fra fødselen og gjennom hele resten av livet, er et forsøk på assimilering. Assimilering skjer når et barn reagerer på en måte som samsvarer med et skjema- et etablert tanke- eller atferdsmønster.
Piaget delte intellektuell utvikling inn i fire stadier. Hvert trinn tilsvarer en bestemt aldersgruppe. Dr. Piaget var imidlertid ikke helt fornøyd med teorien om kognitiv utvikling. Han innså at etappene var for stive. De tillot ikke noen fleksibilitet eller fortsettelse mellom stadier.
Det var også flere andre som syntes at arbeidet hans var problematisk. De kritiserte hans relativt smale prøvetaking. Han hadde heller ingen fast metodikk, og la ingen betingelser for eksperimentene sine. Kort sagt hevder kritikere at studiene hans er mer i retning av tilfeldige observasjoner fremfor formell eksperimentering. Det betyr likevel ikke at enhver teori av Jean Piaget bør oppheves!
Ivan Pavlov
Etter den nevnte Freud, er Ivan Pavlov trolig den mest kjente psykologen. Dessverre er han mest kjent for en studie som er helt tilfeldig og utenfor hans faktiske arbeid. Pavlov fokuserte på fordøyelsesprosessene, mer spesifikt magereaksjoner. Spytt, med andre ord.
Pavlov var først og fremst fysiolog. Han studerte først medisin ved Saint Petersburg University, og deretter ved det prestisjetunge Military Medical Academy. Som praktikant perfeksjonerte han Heidenhan-posen; en kirurgisk teknikk for å plassere en del av magen utenfor kroppen. Posen gjorde det enkelt å studere fordøyelsesprosesser, men forskningen var ufullstendig fordi posen ikke hadde noen nerveforbindelser. Det er den delen Pavlov perfeksjonerte.
Og det er her de velkjente Pavlovs hunder kommer inn i bildet. Nå etablert i sitt eget laboratorium, hadde Pavlov eksternalisert en del av hundenes spyttkjertler for å observere hvordan de utskilles. Han la merke til at hundene hans produserte spytt allerede før mat dukket opp. Han fulgte denne ideen ved å trene hundene sine til å svare på stimuli. Teknikeren som pleide å mate hundene var en stimuli. Når han plutselig dukket opp forårsaket dette produksjon av spytt, uavhengig av om han faktisk hadde med seg mat. Hundene hadde samme reaksjon på andre stimuli, hyggelige og kanskje ikke så hyggelige.
Pavlov ble psykolog litt ved en tilfeldighet. Studiene hans på refleksmekanismer førte til at han ble nysgjerrig på om ufrivillige reaksjoner kunne betinges. Dette førte til at han formulerte sin teori om klassisk betinging bruk i atferdsmodifikasjonsterapi i dag.
Wilhelm Wundt
Psykologen Wilhelm Wundt definerte psykologi ved hva det ikke er. Det er ikke introspektivt, det skal det heller ikke være. Det har ingenting med metafysikk å gjøre fordi vitenskapen ikke studerer sjelen. Psykologi omhandler ikke ubevisste fenomener, den studerer bare bevisste tilstander. Det er ikke filosofisk, det er vitenskapelig.
Wundt anses gjerne som faren til eksperimentell psykologi. Han var også den første til å kalle seg for en psykolog. Men, han var ikke den første som påberopte seg psykologi som en disiplin. Han var heller ikke den første som funderte over psykologiske fenomener, slik vi hentydet i denne artikkelens innledning.
Han etablerte verdens første laboratorium for eksperimentell psykologi da han var 47 år gammel. Han hadde på det tidspunktet bare omtrent 20 år i feltet. Han la grunnlaget for alle fremtidige psykologiske studier i sin Development Theory of the Mind.
I motsetning til andre store tenkere på sin tid, hadde Wundt ingen problemer med å koble biologiske og psykologiske aspekter ved utviklingen. Han gikk inn for kritisk realisme; konseptet om at naturvitenskap og humaniora må utfylle psykologisk forskning. Han var fysiolog før han vendte seg mot psykologien. Hans forankring i medisin lærte ham hvordan han kunne gjennomføre legitime vitenskapelige undersøkelser om psykologiske fenomener.
Hovedtrekkene ved fysiologisk psykologi griper inn i begge disipliner. Han skrev denne læreboken; den aller første som tok for seg eksperimentell psykologi. Wundt etablerte psykologi som studieretning til akkurat rett tid. Samfunnet var klart for at noen skulle definere hvorfor mennesker tenker og handler som de gjør.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
