En god tale kan forandre et helt samfunn ved å gi trøst, styrke samholdet og vekke engasjement. I Norge har vi flere taler som folket aldri glemmer. Fra Jens Stoltenbergs budskap etter 22. juli-angrepene til Erna Solbergs ord under koronakrisen.
Disse kjente norske talene viser hvordan nøye utvalgte ord kan skape trygghet, mobilisere folk og legge grunnlaget for forandring.
I denne artikkelen tar vi for oss seks av Norges mest minneverdige taler. Vi ser på hvem som holdt dem, når de holdt dem, hva de handlet om og hva som gjør dem så viktige.
Det er typisk norsk å være god.
Gro Harlem Brundtland, nyttårstale 1. januar 1992
1. Jens Stoltenberg (22. juli 2011)
juli 2011 kl. 22:41 ble Norge rammet av to koordinerte angrep i Oslo og på Utøya. Samme kveld samlet statsminister Jens Stoltenberg folket på Rådhusplassen og holdt en gripende tale som både uttrykte sorg og klar styrke.
Enda mer humanitet. Men aldri naivitet.
Jens Stoltenberg, 22. juli 2011
Stoltenberg startet med å erkjenne at mange var døde og såret, og beskrev angrepene som «to sjokkerende, blodige og feige angrep» på uskyldige sivile.
Han snakket direkte til både dem som sto bak angrepene og alle som følte frykt:
«Dere skal ikke få ødelegge oss.
Dere skal ikke få ødelegge vårt demokrati og vårt engasjement for en bedre verden.»
Gjennom talen brukte han flere enkle, men kraftfulle virkemidler:
- Repetisjon: Gjentakelsen av «Ingen skal…» bygger rytme og styrker budskapet om at ingen makt kan knekke nordmenns verdier
- Vi-språk: Ved å bruke «vi» skapes en følelse av fellesskap og trygghet.
- Kontrast: Han sammenstiller mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet med aldri naivitet, for å vise at åpenhet og klokskap kan gå hånd i hånd.
- Talen avsluttet han med en klar oppfordring til handling og håp om at samfunnet skulle reise seg sterkere: «Enda mer humanitet. Men aldri naivitet.»
Vil du lære hvordan du kan bruke lignende teknikker i din egen tale? Les mer om fremgangsmåten for å skrive en politisk tale her.
2. Gro Harlem Brundtland (1. januar 1992)
På nyttårsdagen 1992 holdt statsminister Gro Harlem Brundtland sin helt spesielle nyttårstale på NRK. Der ville hun løfte fram det beste i Norge midt i økonomiske utfordringer. Hun trakk fram konkrete eksempler på norske prestasjoner og kulminerte med det berømte slagordet:
«Fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-filharmonikerne. De hevder seg i verdenstoppen. På samme måte skal vi vise at norsk næringsliv klarer seg internasjonalt. (…) Det er typisk norsk å være god.»
Talen bruker flere effektive virkemidler:
- Konkrete eksempler: Ved å nevne kjente idrettsutøvere og kulturinstitusjoner, skaper hun identifikasjon og stolthet.
- Oppbygging og klimaks: Listingen av prestasjoner leder fram til det korte, minneverdige budskapet «Det er typisk norsk å være god», som setter seg i hukommelsen.
- Motiverende tone: Ved å koble idrettssuksess til håp om økonomisk framgang, gir hun folket tro på framtiden samtidig som hun anerkjenner utfordringene
Resultatet ble en enkel, men slagkraftig tale som fortsatt siteres i dag, både som inspirasjon og som et eksempel på klar og effektiv politisk kommunikasjon.
Vil du lære å skrive tekster som informerer og engasjerer på samme måte? Se hvordan du kan skrive informativ tekst.
3. Kong Harald (1. september, 2016)
Kong Harald V holdt sin tale under sensommerfesten i kongeparets hage 1. september 2016. Der ønsket han velkommen til representanter fra hele landet og understreket at Norge først og fremst er folket, i all sin mangfoldighet. Det er en av de mest berømte talene vi har.
Han startet med å beskrive Norges landskap, men vendte raskt fokuset mot menneskene:
«Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria.»
Noen av de viktigste virkemidlene i talen er:
- Anafora: Gjentakelsen av «Nordmenn er…» skaper rytme og understreker fellesskapet.
- Lister: Oppramsing av regioner, nasjonaliteter, aldersgrupper, religoner og fritidsinteresser viser mangfoldet i det norske samfunnet.
- Avslutning med inkluderende budskap: Talen kulminerer i setningen «Norge er oss», som binder sammen alle de tidligere eksemplene og gir en følelse av enhet
Kongen avsluttet med å minne oss om at nasjonalsangen også er en kjærlighetserklæring til folket og oppfordret til fortsatt tillit, felleskap og raushet.
Vil du bli tryggere når du skal tale for forsamlinger? Les guiden vår om hvordan du kan snakke i forsamlinger.
4. «Kråkerøy-talen» Einar Gerhardsen (29. februar 1948)
Få dager etter det kommunistiske kuppet i Tsjekkoslovakia 25. februar 1948, holdt statsminister Einar Gerhardsen en kraftfull tale i Folkvang forsamlingshus på Kråkerøy ved Fredrikstad. Hensikten var å markere det endelige bruddet mellom Arbeiderpartiet og Norges Kommunistparti, som hadde støttet Sovjet-styrt maktovertakelse i Praha.
Hovedpunkter fra talen:
- Innledning med internasjonal kontekst: Gerhardsen uttrykker dyp sorg og uro over hendelsene i Tsjekkoslovakia, og viser solidaritet med det tsjekkoslovakiske folk.
- Kritikk av norsk kommunisme: Han snakker om NKPs linje som en trussel mot «det norske folkets frihet og demokrati». Han understreker at kampen mot kommunismen må føres med «demokratiske midler og åndelige våpen».
- Forsikring om rettssikkerhet: Til tross for hard kritikk lover han at norske kommunister fortsatt skal ha talerett og full tilgang til demokratiske rettigheter. Han sier at det ikke skal bli «heksejakt» mot meningsmotstandere.
Virkemidler Gerhardsen brukte i talen:
- Kontrast mellom ytre trussel (kuppet i Praha) og indre forræderi (NKP).
- Klarspråk: Enkle setninger uten retoriske krumspring gjorde budskapet umiddelbart forståelig.
- Appell til folkefellesskap: Ved å bruke «det norske folk» og «frihet og demokrati» skapte han en vi-følelse mot én felles motstander.
Historisk betydning
Kråkerøy-talen regnes som et vendepunkt i etterkrigstidens norske politikk. Den markerte en offisiell avstandstagen fra kommunismen og banet vei for norsk NATO-medlemskap i 1949. Samtidig la den grunnlaget for et bredt antikommunistisk flertall i folkedypet.
Neste del handler om Erna Solbergs tale til folket under koronakrisen. Vil du lære hvordan du kan formidle kriselignende temaer på en tydelig måte? Sjekk guiden vår for hvordan skrive tale.
5. «Kjære alle sammen» av Erna Solberg (18. mars 2020)
18. mars 2020 kl. 19:06 holdt statsminister Erna Solberg en direktesendt tale til folket på NRK da koronakrisen traff Norge med full kraft.
«Kjære alle sammen! Ingen i min generasjon har opplevd at landet vårt har så store utfordringer som vi sammen står i nå.»
Kontekst
- Norge var i ferd med å stenge ned skoler, kulturtilbud og enkelte næringer for å hindre virusspredning.
- Målet var å mobilisere befolkningen til dugnad og bygge tillit til myndighetenes tiltak.
Hovedbudskap
Sammen står vi sterkest – ved å endre hverdagen nå, beskytter vi de mest sårbare.
Tilliten er vår største styrke – historien viser at nordmenn stiller opp for hverandre i kriser.
Konkrete råd – hold avstand, vask hender, og bidra til dugnaden.
Retoriske virkemidler
- Direkte tiltale («Kjære alle sammen») skaper nærhet og engasjement.
- Vi-språk forener folket: «vi», «sammen», «vårt».
- Kontrast mellom «barn, unge og friske» og «eldre og de med sykdom» gjør alvoret tydelig.
- Anekdote om ni år gamle Tuvas spørsmål under barnas pressekonferanse: «Hva kan jeg gjøre for å hjelpe til?» viser at alle kan bidra.
Effekt
Talen ble rost for å balansere alvoret med trygghet, og for å motivere til fellesskap uten å vekke panikk.
Denne tilnærmingen ble senere studert som et skoleeksempel på krisekommunikasjon.
Skal du skrive en tale til konfirmasjon, bryllup eller jubileum? Les vår artikkel om festtaler og anledninger for inspirasjon.
6. «Vi står ved et veiskille» (Jonas Gahr Støre, 15. april 2021)
I åpningstalen på Arbeiderpartiets landsmøte 15. april 2021 understreket Jonas Gahr Støre at Norge hadde lært hvor viktig fellesskap er etter det første pandemiåret. Talen ble holdt digitalt, med 300 delegater fra hele landet.
«For Norge står ved et veiskille. Vi har det siste året sett at ingen klarer seg uten fellesskap, og at folk i Norge virkelig stiller opp for hverandre. Ja, så mye at vi nesten har slitt ut et fint norsk ord som dugnad.»
Viktige virkemidler
- Direkte tiltale: Åpningen med «For Norge står ved et veiskille» fanger oppmerksomheten og gir tyngde.
- Kontrast: Støre setter fellesskap opp mot økende ulikhet, og viser at valget som nå tas er fundamentalt for samfunnets retning.
- Oppbyggende rytme: Gjentakelsen av «vanlige folk» og frasen «det er vanlige folks tur» skaper drive og en klar politisk markering.
Effekt og betydning
Talen la premissene for Arbeiderpartiets valgkamp, med et tydelig løfte om å prioritere dem som sjelden blir hørt i politikken. Budskapet om at «vanlige folk» endelig skal få sin tur, bidro til å samle partiet bak ett felles mål. Det satte tonen for kampanjen fram mot stortingsvalget.
Fra inspirasjon til din egen tale
De mest kjente talene i norsk historie har én ting til felles: de traff folk midt i hjertet. De har formet oss hvordan vi ser oss selv som nasjon. Både Kongens inkluderende ord, Stoltenbergs sterke tale etter 22. juli og Brundtlands budskap om stolthet.
De viser at ord kan skape fellesskap, gi håp i krisetid og samle et folk på tvers av alder, tro og bakgrunn.
Vil du lære å skrive en tale som blir husket?
Superprof har guider som hjelper deg med å skrive en tale, holde en presentasjon eller skrive til en spesiell anledning. Kanskje du også finner en lærer som kan hjelpe deg hele veien. Det begynner med én idé og de rette ordene.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
