Språket er selve limet når man skal danne relasjoner, få jobb eller studere i Norge. Med en bestått norskprøve åpner det seg et hav av muligheter! Her får du vite alt om Norskprøven.
Norskprøven fra Norsk Kompetanse er helt enkelt sagt en ferdighetsprøve i det norske språket, hvor den som tar testen blir målt opp i mot noen standardiserte kriterier. Disse er satt i et felles europeisk rammeverk for språk og man kan oppnå flere nivå av kompetanse på det norske språket! Mer om dette senere.
Hvorfor ta Norskprøven?
Det er mange gode grunner til å lære seg norsk når man kommer som innvandrer til landet! Kanskje møtte man den store kjærligheten i sommerferien og vil flytte sammen i det kalde og vakre landet langt nord? Kanskje var det drømmejobben som fristet? Eller kanskje har man familie man ønsker å tilbringe mer tid sammen med. Språk er vårt fremste redskap for å danne samhold, fellesskap og relasjoner.
Norskprøven stammer fra Norsk språktest, som startet på slutten av 1980-tallet. Den er et samarbeid mellom Studieforbundet Folkeuniversitetet og Universitetet i Bergen.
Testen kan gjennomføres både muntlig og skriftlig og både på bokmål og nynorsk. Å ha papirer på at man behersker norsk på et høyere nivå er meget viktig når det gjelder både det å få seg jobb i Norge eller om man skal søke seg inn på drømmestudiet på et av landets mange universiteter! Les vårt artikkel for hvordan norskprøven kan se ut.
For å dekke norskkravet til Samordna Opptak, kreves det at man tar en norskprøve både muntlig og skriftlig. For å søke statsborgerskap trenger man også ha inneha en viss kompetanse på det norske språket.
-
Norskprøven: Du kan ta prøven på forskjellige nivå ved å møte opp hos voksenopplæringen i din kommune. Husk å meld deg på via Norsk Kompetanse sine nettsider (Foto: Shutterstock).
Hva inneholder Norskprøven?
Kompetanse Norge har utviklet en helt egen norskprøve som tester hvor godt man forstår det man leser og hører. Den er utprøvd på flere hundre elever og analysert statistisk, slik at prøven fungerer optimalt og er passe vanskelig. Her blir man testet i alt fra rettskriving til uttale, ord og uttrykk, grammatikk og tekstoppbygging. For dypere innsikt kan du lese vår guide til norskprøven.
Norskprøven har fire delprøver:
- Leseprøve (inntil 75 minutter)
- Lytteprøve (30–60 minutter)
- Prøve i skriftlig fremstilling (90 minutter på A1–A2 og A2–B1, 120 minutter på B1–B2)
- Muntlig prøve (20–30 minutter)
Det er som nevnt flere forskjellige nivå man kan ta en slik norskprøve på. Dette avhenger litt av hva slags kompetanse man trenger å få dokumentert. For å søke på spesifikke jobber trenger man kanskje ikke samme kompetanse som om man skal søke seg til høyere utdanning.
Velg ditt nivå!
Prøve i skriftlig framstilling tester hvor godt du skriver norsk. Du må velge nivå A1–A2, nivå A2–B1 eller nivå B1–B2 når du melder deg opp til prøven. Du kan ikke få et høyere resultat enn det nivået du har meldt deg opp til.
Muntlig prøve har en samtaledel og en individuell del. Du må velge nivå A1–A2, nivå A2–B1 eller nivå B1–B2 når du melder deg på. Du kan få et høyere eller lavere resultat enn det nivået du har meldt deg opp til.
Les mer om de forskjellige språknivåene i våre andre artikler om norsk som fremmedspråk.
Det er også mulig å ta norskprøven på norsk tegnspråk. En avlesningsprøve erstatter delprøve i lytteforståelse, og en prøve i tegnspråklig kommunikasjon erstatter muntlig prøve.
Kompetanse Norge er medlem av den europeiske testorganisasjonen ALTE (Association of Language Testers in Europe). I 2018 gjennomgikk norskprøven en kvalitetskontroll som resulterte i at prøven fikk kvalitetsstempel (Q-mark). Dette betyr at Norskprøven tilfredsstiller ALTEs 17 krav til en god språkprøve.
Slik tar du prøven!
Fire ganger i året (vår, sommer, høst, vinter) er det påmelding og opptak til Norskprøven via Norsk Kompetanse sine nettsider. Den vil bli avholdt over et spenn på omtrent 4-5 dager, og du vil få beskjed to uker før din oppsatt tid for å ta Norskprøven.
Prøven avholdes på kommunal voksenopplæring, og du må fysisk møte opp. Består du ikke prøven må du vente til neste gang prøven holdes, og ta den på nytt.
Når er Norskprøven?
For å sjekke nøyaktig når prøven er mulig å ta i din respektive kommune, må du sjekke kommunens nettsider for å finne ut når du kan ta den.
Norskprøven avholdes i disse periodene:
| HVA | NÅR |
|---|---|
| NORSKPRØVE VINTER 2022 | DATOER |
| Påmelding | 31. oktober–4. november |
| Prøveperiode | 5.–9. desember |
| Resultat: Prøvebevis blir sendt i posten og karakterutskrift sendt på e-post | fra 10. januar 2023 |
| Frist for å klage på resultat på delprøve i skriftlig framstilling | 7. februar 2023 |
| NORSKPRØVE VÅR 2023 | DATOER |
| Påmelding | 23.–27. januar |
| Prøveperiode | 13.–17. mars |
| Resultat: Prøvebevis blir sendt i posten og karakterutskrift sendt på e-post | fra 12. april |
| Frist for å klage på resultat på delprøve i skriftlig framstilling | 10. mai |
| NORSKPRØVE SOMMER 2023 | DATOER |
| Påmelding | 17.–21. april |
| Prøveperiode | 22. mai–2. juni |
| Resultat: Prøvebevis blir sendt i posten og karakterutskrift sendt på e-post | fra 21. juni |
| Frist for å klage på resultat på delprøve i skriftlig framstilling | 20. juli |
| NORSKPRØVE HØST 2023 | DATOER |
| Påmelding | 21.–25. august |
| Prøveperiode | 25.–29. september |
| Resultat: Prøvebevis blir sendt i posten og karakterutskrift sendt på e-post | fra 24. oktober |
| Frist for å klage på resultat på delprøve i skriftlig framstilling | 21. november |
| NORSKPRØVE VINTER 2023 | DATOER |
| Påmelding | 30. oktober–3. november |
| Prøveperiode | 4.–8. desember |
| Resultat: Prøvebevis blir sendt i posten og karakterutskrift sendt på e-post | fra 9. januar 2024 |
| Frist for å klage på resultat på delprøve i skriftlig framstilling | 6. februar 2024 |
Hva koster Norskprøven?
Din kommune bestemmer hva prøven skal koste. Prisen kan variere mellom 300,- og 2 200,- kroner. Du finner de riktige prisene i påmeldingsportalen på nettsidene til Norsk Kompetanse.
Du kan også ta kontakt med prøvestedet for å få vite hva prøvene koster hos dem.
Det er prøvestedene som har ansvar for betalingen. Vanlige måter å betale på er bankkort (når du fyller ut skjemaet i påmeldingsportalen), i nettbank, få faktura eller etter avtale med prøvestedet. Påmeldingen er ikke gyldig før du har betalt.
Når kommer innkallingen til Norskprøven?
Du vil få innkallingsbrev/-e-post fra prøvestedet to uker før du skal ta prøven. I brevet får du vite dato, klokkeslett og stedet du skal møte til prøven. Det er vanlig at skriftlig prøve og muntlig prøve er på to forskjellige datoer. Har spørsmål om dato for prøven din, må du kontakte prøvestedet ditt.
Har du ikke mulighet til å ta Norskprøven?
Påmeldingen til prøvene er bindende. Det betyr at når du melder deg på prøven, må du betale for den selv om du ikke kan ta den. Har du rett til én gratis prøve, men kan ikke ta prøven, må du betale for neste prøve. Sykemelding er gyldig fravær, og du kan ta prøven seinere. Du må ta kontakt med prøvestedet ditt for å melde deg av prøven.
Hvem kan ta Norskprøven?
Flere prøvesteder arrangerer prøven kun for de som tilhører kommunen. Tilhører du ikke en kommune eller bor i utlandet? Da må du sjekke med et prøvested i en kommune om du kan ta prøven hos dem. Du må gjøre det FØR du melder deg på prøven. Eller du kan miste plassen. Det er ingen prøver som blir arrangert i utlandet. For de som er bosatt i Oslo, kan norskopplæring oslo gi ekstra støtte.
Norskprøven for opptak til høyere utdanning
Alle som søker opptak til høyere utdanning, må innfri språkkrav i norsk. Dersom du skal søke opptak til høyere utdanning, kan du bruke resultat fra norskprøvene for å dokumentere norskferdighetene dine. Les mer i denne guiden til norsprøven.
Kravet for norskferdigheter for opptak til høyere utdanning er i dag minimum nivå B2 i alle delferdigheter av Norskprøven (leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig framstilling og muntlig kommunikasjon). Det vil si at norskprøven med resultat B2 på alle delprøver vil dekke kravet.
Du kan også dekke kravet med å ta Norskprøven C1 – høyere akademisk nivå. Prøven på C1-nivå består av to delprøver, og hver delprøve måler to ferdigheter.
Resultat «C1» på begge delprøver betyr dermed at du har oppnådd C1-nivå i alle fire ferdigheter. Dersom du bare har én delprøve med resultat C1, har du oppnådd C1-nivå i kun to ferdigheter. Du må da ha resultat B2 fra norskprøven i de to andre ferdighetene for å dekke kravet om minst B2 i alle fire ferdigheter.
For å mestre norsk, praktiser regelmessig med oppgaver og øvelser, og eksponer deg selv for norsk språkbruk gjennom lesing, lytting og samtaler. Vær tålmodig og lær av feilene du gjør. Utforsk våre beste tips i vår artikkel om å lære norsk grammatikk.
Det norske språket
Norges språkhistorie går minst 1400 år tilbake i tid, og siden den gang har språket gått gjennom mange faser. Men hvordan har det norske språket utviklet seg?
Historien om det norske språket kan dateres tilbake til år 400 evt., da vi snakket urnordisk. Siden den gang har norsk vært gjennom store endringer for å bli det språket vi snakker i dag.
Norsk, slik som vi kjenner det i vår tid, er blant annet et resultat av unionsoppløsning og språkdebatt. Uten unionsoppløsningen i 1814 hadde vi trolig fortsatt snakket dansk, og det er usikkert om vi hadde hatt to skriftspråk og like mange og varierte dialekter som det vi har i Norge i dag.
Språkutviklingen i Norge er sterkt preget av bølgningene, bruddene og møtene mellom de nordiske språkene gjennom årtusener. Den er også preget av fjell og fjorder, og ikke minst jakten på en nasjonal identitet.
I tiden etter separasjonen fra Danmark skulle nasjonen og dens identitet bygges stein for stein. Bokmålet utviklet seg, og nynorsken kom etter hvert på banen.
I dag tilbyr ulike kurs i norsk for fremmedspråklige på nett muligheter for å lære språket på en fleksibel og tilgjengelig måte, og gjøre norsk mer tilgjengelig for innvandrere og nye generasjoner.
Ivar Aasen og nynorsk
Både bokmål og nynorsk har, relativt sett, en kort historie i norsk språkutvikling. Nynorsk språkhistorie begynner et stykke inn på 1800-tallet med denne dikteren fra Ørsta.
Nynorsk ble først introdusert som "landsmål" av Ivar Aasen i 1840. Aasen hadde reist rundt i Norge og studert dialekter og samlet inn språkprøver i en årrekke. Dette var den første systematiske granskningen av det norske språket.
Aasen mente dialektene hadde fellestrekk som skilte dem fra dansk og svensk. Oppgaven var bare å finne ut hva.
Han mente at det skriftlige målet skulle være landsmål, ikke gammelnorsk. Han ønsket at dette nye skriftspråket skulle være lett å lære og gjenkjennelig for et flertall av befolkningen, men han ønsket ikke et ortofonisk språk (hvilket betyr at språket skrives slik det blir uttalt).
I 1885 fikk landsmål, eller nynorsk, status som offisielt skriftspråk og ble sidestilt med bokmål. Fra 1895 kunne skolekretsene velge sitt hovedmål, enten det var bokmål eller nynorsk. Du kan lære om forskjellene gjennom et norskkurs på nett.
Knud Knudsen og bokmål
Hvordan ble så bokmål til?
Siden midten av 1700-tallet hadde flere norske diktere brukt særnorske ord i det danske skriftspråket. Det som frem til 1929 ble kalt riksmål, fikk nå skriftspråket navnet "bokmål" av Stortinget. Men allerede i 1833 hadde Henrik Wergeland lagt frem et program for fornorsking, og det ble et mål å utvikle et selvstendig norsk skriftspråk basert på det danske skriftspråket.
Henrik Wergeland fokuserte mer på en leksikalsk fornorsking, mens Knud Knudsen så på ortofone rettskrivingsprinsipper. Knudsens initiativ førte til avskaffelse av stum e, doble vokaler og ph- for f-lyder, noe danskene etter hvert også gjorde.
Noe annet som skilte Wergeland fra Knudsen, var at Knudsen ønsket at det nye språket skulle baseres på "de dannedes tale". Wergeland ønsket derimot at skriftspråket skulle ligne talemålet, slik at det var mer tilgjengelig for alle.
Og det viste seg at bokmål langt på vei skulle vinne kampen som det mest populære skriftspråket. Andelen av den norske befolkningen som bruker bokmål i dag, ligger trolig på omtrent 90 %. Men nynorsken klorer seg stadig fast, og har hele tiden hatt sine iherdige og trofaste brukere.
Å ta Norskprøven gir deg en konkret måte å dokumentere ferdighetene dine i norsk og er en viktig milepæl på veien til å etablere seg i Norge. Enten du er på jakt etter jobb, vil studere, eller ønsker å få statsborgerskap, er det å beherske norsk et nødvendig steg for å oppnå dine mål. Norskopplæring for innvandrere Bergen og i andre byer en verdifull ressurs som åpner dører til både arbeidslivet og et bedre sosialt nettverk.
Dersom du ønsker å forberede deg til Norskprøven, finnes det flere måter å lære norsk på. Mange kommuner tilbyr gratis norskkurs for innvandrere, der du kan få hjelp til å utvikle både muntlige og skriftlige ferdigheter. I tillegg til disse kursene kan nettbaserte løsninger også være et praktisk alternativ for de som har tid og mulighet til å studere på egen hånd. Du kan også finne ulike norskkurs på nett som er spesialtilpasset ulike nivåer og behov.
Ved å delta i norskopplæring kan du styrke dine ferdigheter ytterligere. Det viktigste er å være tålmodig og aktivt øve på språket – både gjennom formelle kurs og i hverdagslige situasjoner. Med riktig opplæring og forberedelse vil du snart kunne mestre norsk og oppleve en verden av nye muligheter.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
