Kvinners rettigheter om likestilling og lik rett i samfunnet var en stor del av nyhetsbildet på 1800-tallet. Kvinnenes sak fikk fokus i litteraturen, og det ble skrevet om i avisene. Politiske aksjoner fikk også oppmerksomhet når kvinners rettigheter sto i sentrum. Da ulike foreninger for kvinners rettigheter ble dannet på slutten av 1800-tallet, samlet kvinnekampen seg i en bred front.
Etter den industrielle revolusjonen
Kvinnehistorikere har diskutert innvirkningen den industrielle revolusjonen hadde på kvinnebevegelsen og feminismen. Dette skyldes hovedsakelig den industrielle revolusjonen og kapitalismens videre utvikling, og hvordan den påvirket kvinners status i samfunnet.
Før den industrielle revolusjonen deltok kvinner i mange aspekter av det økonomiske og produktive livet gjennom jordbruk, brygging, pleie og jordbruk. Etter hvert som økonomien og produksjonen endret seg, begynte menn å ta betalt arbeid og jobber utenfor hjemmet eller gården, og etterlot kvinner med huslige oppgaver og/eller dårlig betalt arbeid.
I denne forbindelse hadde kapitalismen og den industrielle revolusjonen en negativ innvirkning på kvinners livsstil og rolle i samfunnet.
Kampen for kvinners rettigheter til arbeid
I den norske grunnloven av 1814 ble spørsmålet om kvinners stemmerett ikke diskutert, da mannen ble ansett som familiens overhode og formynder. Dette synet forble den dominerende oppfatningen i samfunnet i store deler av 1800-tallet.
Snakket om muligheten for kvinner som ikke var gift og dem som var enker til å tjene egne penger, fikk stort søkelys på 1840-tallet . Dette var samtidig med industrialiseringen og stadig høyere befolkning i byene. Fra 1844 fikk enker rett til å drive handel, og fra 1863 fikk ugifte kvinner kontroll over sin egen økonomi og arbeidsforhold.
Da industrialiseringen av Norge opprettet nye arbeidsplasser, på 1850-tallet, ble det sparket liv i diskusjonen om ugifte kvinners rett til lønnet arbeid. Kvinner som gikk ut i arbeidslivet utfordret normer og forestillinger om hva som var "akseptabelt", men det industrielle samfunnet trengte arbeidskraft på mange områder. Imidlertid, hvis en kvinne giftet seg, var det kun én vei for henne: ansvar for barn og hjem. Dette var en begrenset horisont som mange kvinner ønsket å utvide.
Kvinnenes kamp for retten til arbeid har vært en viktig del av reisen mot likestilling. Gjennom å bryte ned barrierer og utfordre eksisterende kjønnsroller har kvinner banet vei for økt likestilling i arbeidslivet. Selv om utfordringene fortsatt eksisterer, fortsetter kvinners kamp for retten til å forfølge sine yrkesdrømmer og ha like muligheter som menn i dagens samfunn.
Kvinnens plass i litteraturen
Romanen til Camilla Colletts, "Amtmandens Døttre" fra 1854, fikk mennesker til å åpne øynene for hva som foregikk i "den kvinnelige sjelen". Boken tok for seg hvor lite rettferdig 1800-tallets kvinnesyn var. Det ble forventet at kvinnen skulle være diskre, ordentlig og ha mest fokus på rollen som sin manns kone og mor til barna. I den litterære epoken realismen hadde romanen som mål å ta opp problemstillinger til debatt, og "Amtmandens Døttre" gjorde nettopp det. Kvinnenes rolle i samfunnet ble satt på dagsordenen gjennom bøker, aviser og debatter i stor grad av kulturlivet som fulgte.
Amalie Skram (1846–1905) fortsatte kritikken av kvinnenes levekår gjennom sitt forfatterskap og avslørte det borgerlige samfunnets dobbeltmoral og synet på kvinner på den tiden. Gjennom litteraturen og samfunnsdebatten fikk kvinnene en stemme og muligheten til å kjempe for mer kontroll over egne liv.
Kvinnenes tilstedeværelse i litteraturen var ikke bare en refleksjon av samfunnets holdninger, men også en kamp for likestilling. Gjennom engasjerende historier og sterke karakterer bidro kvinnelige forfattere til å bryte ned barrierer og utfordre eksisterende normer. Deres skrifter var en inspirasjon for andre kvinner og en kilde til bevisstgjøring og mobilisering i kampen for like rettigheter og muligheter. Denne kampen er en pågående reise som fortsetter å forme litteraturen og samfunnet i dag.
Kampen for kvinners verdighet
Christian Krohgs roman "Albertine" (1886) kastet lys over samtidens dobbeltmoral og utnyttelse av unge kvinner. Da boken ble utgitt, ble den øyeblikkelig beslaglagt av politiet. Hovedpersonen i boken er en ung og livsglad sydame som blir voldtatt av en politiassistent og havner i prostitusjon.
Boken skapte stor oppmerksomhet i avisene og satte i gang en debatt om den offentlige prostitusjonen og menns dobbeltmoral når de oppsøkte "offentlige fruentimmere". Alle hadde en tanke om at prostitusjon var nødvendig, men ikke positivt. Debatten gikk ut på at prostitusjonen måtte reguleres slik at kjønnssykdommer ikke spredde seg. Reguleringen innebar at de prostituerte ble registrert, og en til to ganger i uken ble de kontrollert for kjønnssykdommer på politilegens kontor, kjent som visitasjonen.
Kvinneforeningene samlet seg for å kjempe mot plikten de prostituerte kvinnene fikk til å melde seg hos myndighetene. Heldigvis avskaffet Stortinget dette systemet i 1888.
Til romanen "Albertine" malte Christian Krohg en rekke bilder som illustrerte ulike scener, inkludert en der vi ser Albertine gå inn til politilegen.
Gjennom romanen og Krohgs kunstverk ble det rettet søkelys på den urettferdige behandlingen av kvinner i prostitusjon. Det skapte en bevisstgjøring om kvinners verdighet og retten til et liv uten utnyttelse og overgrep. Kampen mot prostitusjonen ble et viktig steg mot å sikre kvinners rettigheter og arbeide for et samfunn der alle kvinner kunne leve i verdighet og frihet.
Stemmerett og likestilling på 1800-tallet
Mot slutten av 1800-tallet ble kravet om stemmerett for kvinner en sentral kampsak for den voksende kvinnebevegelsen. Ut fra diskusjonsklubben Skuld, som var dedikert til kvinner, ble Norsk Kvinnesaksforening grunnlagt i 1884.
I henhold til foreningens formålsparagraf skulle de kjempe mot alt som "bidrar til å skape eller opprettholde holdninger, lover og forskrifter som diskriminerer kvinner og hindrer kvinners frigjøring og likestilling mellom kjønnene."
Foreningens første leder, Hagbard Berner, ble raskt utfordret av mer progressive kvinner som ønsket rask fremgang med å oppnå stemmerett for kvinner. Derfor ble Kvinnestemmerettsforeningen etablert i 1885, med tidsskriftet Nylænde som bevegelsens politiske talerør fra 1887. Kravet var fullstendig likestilling både økonomisk og politisk. Blant de fremste kvinnene i denne kampen var Gina Krog (1847–1916), Betzy Kjelsberg (1866–1950), Fernanda Nissen (1862–1920) og Fredrikke Qvam (1843–1938).
Den norske kvinnesaksbevegelsen var en pioner i kampen for likestilling og stemmerett for kvinner. Gjennom engasjement, organisering og politisk arbeid banet de vei for økt kvinnelig deltakelse i samfunnet. Her spiller også feminismen en stor rolle, og flere norske feminister ble født. Deres innsats skulle bli et fundament for senere generasjoner av kvinner som fortsatte å kjempe for likestilling i alle samfunnsområder.
Veien mot kvinnelig stemmerett
Kampen for kvinnelig stemmerett startet med en historisk milepæl i 1886 da Viggo Ullmann og Ole Anton Qvam fra Venstre-partiet foreslo lik stemmerett for kvinner og menn i Stortinget. Det skulle imidlertid ta nesten 30 år før kampen for kvinnelig stemmerett var fullført. Gjennom disse årene kjempet kvinnelige pionerer utrettelig mot fordommene som preget samfunnet.
I 1901 vant bevegelsen sin første seier da kvinner med en viss inntekt fikk rett til å stemme ved kommunevalg, en rettighet som omfattet rundt 200 000 kvinner. Ved stortingsvalget i 1907 ble den samme ordningen innført. Allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg ble til slutt innført i 1910.
Samtidig mobiliserte kvinner under folkeavstemningen om unionsoppløsning i 1905, til tross for at de ikke hadde stemmerett. Nesten 300 000 underskrifter ble samlet inn fra kvinner over hele Norge, og denne vellykkede kampanjen styrket synet på kvinners rett til å stemme i befolkningen.
I 1913 ble Norge endelig det fjerde landet i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner, som en generell statsborgerlig rettighet. Derimot var det et unntak for de kvinner og menn som mottok fattigstøtte, men unntaket ble innstilt i 1919.
De politiske rettighetene for kvinner var sikret, slik at kvinnekampen fortsatte på andre arenaer i samfunnet. Denne historiske kampen banet vei for likestilling og økt kvinnelig deltakelse i det norske samfunnet.
Om du vil lese mer om kvinners kamp for rettigheter på 1900-tallet, har vi en mer utfyllende artikkel her.
Gode nyheter for kvinner som levde på 1800-tallet
Allerede fra midten av 1800-tallet kunne kvinner juble etter flere rettigheter innen politikk og sivile privilegier ble tildelt. Her er noen av dem oppsummert:
- Kvinner over 40 år som ikke var gift eller var enker kunne drive med industrielt håndverk fra 1839.
- Kvinner som var single (enslige) og over 25 år fikk lov å drive handel med innenriksvarer fra 1842.
- Fra 1854 fikk både sønner og døtre lik arverett.
- Kvinner som var skilt eller ugift og over 21 år kunne fra 1866 fikk lov å drive med håndverk på lik linke med menn.
- Kvinner som var gift, fikk lov å drive med handel og håndverk fra 1894.
Dagens kvinner
I dag tar vi det ofte for gitt at kvinner og menn har like rettigheter i samfunnet, men det har ikke alltid vært slik. Diskriminerende holdninger basert på gamle sosiale normer og skikker eksisterte lenge. Gjennom historien har kvinner fra alle samfunnslag kjempet for likestilling på alle områder. Kampen har holdt på lenge og har til tider vært ganske turbulent. Noen menn mente at kvinners liv ikke skulle forstyrres eller påvirkes av politikk og økonomi. Denne holdningen gjorde at kvinnen ble møtt med både oppgitthet og sarkasme fra menn. Likevel fortsetter kampen for likestilling også i vår tid. Vi er en del av en kontinuerlig kamp for å sikre full likestilling og rettferdighet for kvinner.
Hvis du ønsker å forstå og lære mer om historien til kvinners rettigheter, og fordype deg dypere i emner som "retten til liv" knyttet til kvinners reproduktive rettigheter, enten det er for personlig kunnskap eller for studier, kan du alltid finne en Superprof veileder for å støtte din læring og forbedre din kunnskap om kvinners rettigheter gjennom historie og feministisk rettspraksis.
Du kan søke etter lærere som spesialiserer seg på norsk historie eller feminisme i Norge for å finne den rette læreren med riktig kunnskap. Husk at de fleste lærere på Superprof tilbyr den første timen gratis, som du kan bruke til å bli kjent med læreren og snakke mer om dine ønsker og forventninger til timen, slik at læreren kan tilpasse de fremtidige timene til dine behov.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
