Uansett hvilket språk man holder på å lære seg, vil oppgaven by på store utfordringer underveis. Norsk er intet unntak.
Fordelen med norsk er at når du først vet hvordan du skal uttale en lyd, vil du klare å uttale de fleste ord ganske godt.
Noen lyder kan det imidlertid være vanskelig å stave rett, hvis du ikke allerede kjenner til ordet. Ta for eksempel "sjø": Du vet at sj-lyden kan staves både med sj- og skj. Når en nordmann uttaler ordet og du skal skrive det ned, kan du derfor støte på utfordringer.
Dessuten kan sj- og kj-lyden være vanskelig å skille fra hverandre, så da har du plutselig enda flere alternativer å forholde deg til.
Også stumme h-er og d-er kan by på staveutfordringer. Når du har hørt og lest en del norsk, vil du imidlertid klare å få god oversikt over forskjellen mellom "hun" og "hund" og den rette måten å stave spørreord som "hva" og "hvilken" på.
En større utfordring for deg som holder på å lære norsk, er at det finnes så mange forskjellige lovlige stavemåter av samme ord. For eksempel kan alle hunkjønnsord bøyes som både hunkjønn og hankjønn. Resultatet er at du kan støte på alle de følgende stavemåtene:
- Ei lita jente gir bamsen til den andre jenta.
- En liten jente gir bamsen til den andre jenta.
- En liten jente gir bamsen til den andre jenten.
Frustrert? Det forstår vi! Toppen av kransekaka (et godt norsk uttrykk der!) er at "Ei lita jente gir bamsen til den andre jenten." vil se veldig merkelig ut for alle med norsk som morsmål, og bør unngås.
En annen utfordring du kan støte på, er når du skal bruke binde-e og -s i sammensatte ord: Heter for eksempel hestens fottøy "hestsko" eller "hestesko"? Hvor kommer e-en fra? Hvordan vet man om de to enkelte ordene skal slås rett sammen, eller om de trenger litt ekstra "fugemasse"?
Selv om det finnes retningslinjer her, går mye rett og slett på erfaring med språket og med enkeltordene.
Det er ikke nødvendigvis så krevende å lære seg helt grunnleggende norsk. Det som er vanskelig, er å virkelig mestre språket. Det kommer bare med masse arbeid og utholdenhet over lang tid. Noen velger å få hjelp av en lærer, mens andre foretrekker å lære på egen hånd.
Lær norsk på egen hånd
Det er ikke til å stikke under stol: Språklæring krever mye jobb.
Selv om du tar norskkurs, studerer norsk eller tar privattimer med en norsklærer, må du også jobbe på egen hånd. Begrenser du øvingen til en time eller to i uka, tar det lang tid før du når et høyt nivå.
Bruk gjerne denne tiden på å jobbe med det du synes er ekstra vanskelig. Du bør også repetere det du lærte i undervisningen. Om du også klarer å legge inn muligheter til å snakke norsk, er du langt på vei.
Skriv ned det du synes er vanskelig
Alle har sine problemord og -områder når de lærer seg et nytt språk. Det er lett å unngå disse heller enn å konfrontere dem og lære dem, en gang for alle.
Om du jobber aktivt med det du synes er vanskelig, vil du vinne mye på det i lengden. Tar du privattimer, kan du dessuten be læreren din om at dere setter av tid til å jobbe med disse tingene. Tar du et gruppekurs, ikke vær redd for å spørre læreren din om gode studieteknikker.
Uansett anbefaler vi at du lager deg en liste der du skriver ned de ordene, verbtidene eller frasene der du stadig gjør feil. Det er spesielt viktig å gjøre hvis man holder på å lære norsk for begynnere, slik at du lærer av dine feil.
Det kan føles ekstra tilfredsstillende å krysse et ord av lista når du har det under kontroll.
Få kontroll på vanskelige bokstavkombinasjoner
Som nevnt kan sj-, skj-, kj-, tj- og k-lydene være vanskelig å sortere. Det blir ikke lettere av at stadig flere nordmenn uttaler ord som opprinnelig har kj-lyd med sj, slik at "kjole" høres ut som "sjole".
Eller hva med substantiver som slutter på -en i ubestemt form, selv om -en vanligvis markerer at ordet står i bestemt form? Formuleringer som "en tallerken" kan forvirre ferske norskelever, og det er lett å tenke at "kjøkken" er et ord i bestemt form. Sier du "en kjøkk", vil du imidlertid kunne få forvirrede blikk i retur.
Denne typen ord kan by på utfordringer i begynnelsen, men du vil snart nok få kontroll på dem. Hvis du strever, kan det hjelpe å kategorisere og gruppere dem. Slik systematiserer du læringen, og du vil raskere oppdage mønstre og system i språket.
Test deg selv
Et av de aller beste tipsene vi har, er veldig enkelt og veldig nyttig.
En effektiv teknikk er å teste deg selv jevnlig. Ikke bare gir oppgaver, kvisser og spørrekort deg bedre oversikt over hva du kan, det hjelper også med å feste kunnskapen.
Du kan for eksempel sette deg et mål om å lære 10 nye ord i uka.
Ta utgangspunkt i "se, skjul, skriv, sjekk"-metoden. Som navnet antyder, går den ut på at du leser ordet du vil lære å stave. Deretter skjuler du ordet slik at du ikke kan lese det mer. Så gjør du et forsøk på å skrive det, før du sjekker om du har skrevet det rett. Om du ønsker, kan du si ordet samtidig som du skriver det.
Selv om du har lykkes med å skrive ordet rett, er det viktig å gjenta prosessen. Først ved å jobbe med ordet flere ganger vil det feste seg i hukommelsen.
Øv mye og ofte
Så enkelt, og så vanskelig. Når du skal lære deg et nytt språk, kan du ikke ligge på latsiden!
Nøkkelen til å lære norsk er altså å bruke språket masse.
Når det gjelder rettskriving spesifikt, vil dette primært bety å lese og skrive mye.
Av og til betyr dette at du setter deg ned og virkelig konsentrerer deg om å lære så mye som mulig av det du leser. Andre ganger kan det gjøres som del av en koselig aktivitet, som å lese en bok du liker. Her kan det være lurt å begynne med en bok du allerede kjenner godt, slik at det ikke gjør noe at du ikke forstår alt. Et annet alternativ er å velge barnebøker med enkelt språk. Disse kan du dessuten lese sammen med barna dine!
For å bli bedre til å skrive rett, er det imidlertid ikke nok å lese. Du må også bruke språket aktivt. Det er flere måter å gjøre dette på. Her er noen eksempler:
- Skriv dagbok på norsk
- Lag deg en norsk Twitter-konto
- Be læreren din om å gi deg skriveoppgaver
- Chat med nordmenn
Når du skriver, er det bare å ha ordboka klar ved siden av deg. Bruk dessuten de digitale hjelpemidlene du har tilgjengelig for rettskriving og grammatikk, som
- ordbokene.no
- naob.no
- korrekturavdelingen.no
- riksmalsforbundet.no
- sprakradet.no
Når du skriver, tvinges du stadig til å utfordre grensene for kunnskapen din. Sjansen er stor for at du ønsker å uttrykke mer enn det du er i stand til – og så lenge du har energien og motivasjonen til å ta disse utfordringene, vil du vokse masse på denne typen arbeid.
En god øvelse, heller enn å bla opp stavemåten på alle ord, kan være å prøve å skrive en kort tekst uten å sjekke stavingen underveis. Når du er ferdig, kan du så gå gjennom, markere og rette det du har skrevet feil. Her kan en lærer som tilbyr norskkurs for utlendinger Oslo hjelpe deg med å gå gjennom teksten etterpå.
Denne typen tekster kan være både morsomme og motiverende å se tilbake på når du har tatt språkferdighetene dine til et nytt nivå.
Husk å ha det gøy
Det er gjerne sånn at de som trives i studiene, holder ut lengst og dermed lærer mest.
Å lære et språk er ingen sprint, men et maraton. Da sier det seg selv at det blir vanskelig å holde ut om alt er tungt og trått.
Derfor er det så viktig å ha det gøy med å lære norsk.
Et skritt i denne retningen kan være å inkorporere spill som Scrabble i læringen. Dette vil gjøre deg godt kjent med vanlige bokstavkombinasjoner i norsk og utfordre deg til å lære flere ord.
Et annet godt råd er å unngå å bare lese tekster som er spesielt laget for dem som holder på å lære norsk. Disse er ofte litt kjedelige. Finn heller et tidsskrift som handler om noe du er interessert i, om det enn er hagearbeid, bil, mote eller populærvitenskap.
Når det kommer til grammatikk, utfordre deg selv med tester og kvisser heller enn bare å pugge tabeller.
Du kan også lære norsk foran tv-en.
Dette er spesielt effektivt for å bli god til å forstå muntlig norsk og lære uttale, men det kan også brukes til å bli bedre i rettskriving. Ved å kombinere dette med et norskkurs for innvandrere vil du få et godt fundament når det kommer til det norske språket.
Skru på undertekstene og følg med på dem. Tv er en unik og veldig lett tilgjengelig måte å få høre og lese et ord på samme tid. Det gjør at du kan jobbe med å kombinere lyder med ord og bokstavkombinasjoner – mens du ser på en spennende krimserie eller et morsomt underholdningsprogram.
Dette er det perfekte valget for en dag der du ikke orker å sette deg ned med en hard språkøkt, men heller ikke vil legge norsklæringen helt på hylla.
Ved å se på et norsk tv-program vil du dessuten bli bedre kjent med språkets mange dialekter. Ser du på NRK, blir du kanskje forvirret når du oppdager at mange av undertekstene er på nynorsk.
Dette er både en styrke og en svakhet ved å lære norsk ved å se på tv: Du får god breddekunnskap, men det kan være forvirrende om du ikke enda har et godt nok grep om én variant av språket.
Også her kan det være lurt å be om innspill av læreren din. Når er du klar for å høre på en helt fremmed dialekt? Har du god nok språkforståelse til å skille mellom bokmål og nynorsk? Vil det berike eller forvirre?
Med nok arbeid vil uansett skillene og de forskjellige reglene bli synlige for deg. Det er altså bare å øve i vei!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
