Spørsmålet om det eksisterer liv utenfor jorda er uten tvil et spørsmål som har satt i gang tanker hos mennesker i århundrer. Et spørsmål som virkelig ble vekket til liv etter den kopernikanske revolusjonen på 1500-tallet. Det finnes faktisk bevis på at at selv grekerne under antikken funderte over dette spørsmålet for årtusener siden! Hvem vil vel ikke lære mer om verdensrommet og alle dets mysterier?
Det er altså helt tydelig at dette er et spørsmål som fascinerer menneskeheten. Tanken på at det kan være annet liv der ute med større intelligens enn vårt eget, som bor mer enn hundre milliarder lysår unna, fyller oss med like mye frykt som spenning.
Men universet er enormt. Vi kan ikke engang forestille oss hvor langt et lysår faktisk er, enn si hundre milliarder lysår! Hvis du tenker deg om, er sjansen for at det bare er én beboelig planet i dette enorme rommet ganske liten. Hvis det kan være liv her, hvorfor kan det ikke være liv på andre planeter også?
Dette er grunnen til at astrofysikere er så begeistret for muligheten for at det kan være liv i andre deler av verdensrommet også. Og selv om vi kanskje ikke snakker om små grønne menn og UFOer fra Mars, er det definitivt noe som er i live der ute et sted.
I denne artikkelen skal vi derfor se nærmere på noen av de mest fascinerende delene når vi diskuterer utenomjordisk liv! Kanskje vekker dette en ekstra interesse hos deg for astrofysikk, kosmologi og astronomi?
Hvilke konkrete bevis har vi for liv i rommet?
Det trolig viktigste spørsmålet for astrofysikere som er interessert i letingen etter utenomjordiske verdener har å gjøre med bevis på liv i rommet: hvilke konkrete vitenskapelige bevis har vi for at romvesener faktisk eksisterer?
Svaret på dette spørsmålet kan dessverre være skuffende for noen. Det er nemlig ingen avgjørende bevis som tyder på at liv i verdensrommet eksisterer noe sted i vårt solsystem, Melkeveien, eller noe annet sted i universet.
I begynnelsen av artikkelen nevnte vi også den kopernikanske revolusjonen. Det denne revolusjonen tar sikte på er da Nicolaus Copernicus konstaterte himmellegemes bevegelse i løpet av 1500-tallet. Oppdagelsen innebar blant annet at vi i stedet for et geosentrisk verdensbilde, der jorden er sentrum av universet, etablerte et heliosentrisk verdensbilde.
Dette betyr at universets sentrum faktisk er solen! Copernicus var også med på forklare kalenderen og årstidene, takket være denne spesifikke oppdagelsen. Imidlertid gikk disse teoriene som han hadde sterkt i mot de tidligere etablerte teoriene av Aristoteles, og det samme gjorde Bibelen. Derfor var det dessverre mange av studiene hans som ikke ble bekreftet før over 100 år senere av selveste Isaac Newton.
Dette sier matematikken om liv i rommet
Det hovedsakelige beviset på at vi ikke er alene i universet er logisk: at sjansen for at det eneste livet i universet er på jorden, er jo ekstremt liten. Det antas å være 40 milliarder jordstore planeter bare her i Melkeveien.
Selv om dette ikke nødvendigvis betyr at noen av dem har de rette forutsetningene for å skape liv, er det likevel sannsynlig at minst én av dem kan det- selv om det kanskje ikke passer helt direkte til vår definisjon av liv. Disse 40 milliardene planeter er bare i vår galakse, det er jo også mye plass igjen utenfor Melkeveien!
Drakes ligning, foreslått av frank Drake i 1961, ble opprettet for å estimere antall høyteknologiske sivilisasjoner i Melkeveien på et gitt tidspunkt. Selv om denne ligningen har vært mye omdiskutert, virker det likevel mest sannsynlig at det finnes, eller har vært, liv utenfor vår egen planet.
Ligningen inneholder følgende faktorer:
- Antall stjerner som dannes per tidsenhet i galaksen
- Andelen av disse stjernene som har planeter
- Andelen av disse planetene som har forutsetninger for liv
- Andelen av de senere planetene som liv utvikler seg på
- Prosentandelen av sivilisasjoner som sender ut elektromagnetisk stråling og sannsynlig levetid for en slik sivilisasjon
Utfordringen blir å finne verdier av disse faktorene, som er pålitelige nok til å trekke en korrekt konklusjon.
Planeten Mars
Mars har alltid vært den vanligste planeten å knytte til letingen etter utenomjordisk liv. Dette er rett og slett fordi denne planeten er nærmest oss. Mars er bare en av mange spennende planeter å lære mer om.
Men, det har vært ganske mange gjennombrudd i det siste som tyder på at ja, Mars kan ha hatt de rette forutsetningene for å gjøre liv mulig. Disse inkluderer vann; et NASA-oppdrag til Mars i 2013 demonstrerte at det én gang var en stor ferskvannssjø der. Det er også bevis på elveleier, polare isark og mineraler som krever vann for å eksistere. I dag legger forskere mye arbeid i oppdrag til Mars, på jakt etter bevis på fossiler og organisk karbon.
Hvorfor er vann så viktig i jakten på romvesen?
Jakten på vann på Mars er en stor del av forskningen vår på planeten. Grunnen til dette, er faktisk ganske enkel!
Det vi vet om livet på jorden er at det krever vann. Vann er en del av det vi er laget av kjemisk; og de kjemiske reaksjonene som produserer oss er sterkt avhengige av forholdet mellom vann og ulike løsemidler.
Det er naturligvis en mulighet for at liv kan bli til på en rekke forskjellige kjemiske måter, og søket etter vann er kun basert på vår egen opplevelse av livet. Likevel er vann fortsatt et godt utgangspunkt for vitenskapen. Siden vi ikke vet nøyaktig hva vi ser etter, er mennesket tvunget til å ta utgangspunkt i det vi vet om vår egen eksistens.
Ved hjelp av romroboten Curiosity har NASA tidligere funnet organiske stoffer på Mars, som kan være tegn på forhistorisk liv. Men, forskere mener at hvis det én gang har vært vann på Mars, var det trolig for cirka 4 milliarder år siden.
Hvor bor romvesener?
Dette tar oss videre til neste spørsmål. Forskere og vitenskapsmenn må gjøre sitt beste når de forsker på muligheten for utenomjordisk liv- og ikke minst hvor beboelige andre planeter kan være. Dette er stort sett grunnlaget for hvordan forskning alltid har fungert.
Jakten på liv i rommet har utviklet seg fra studiet av planeter som ligner mest på vår egen. Det kan være et lignende sted som vi er, i forhold til solen vår. De kan ha samme størrelse. Som vi har sett, kan jordlignende planeter ha vann. Vi vet også at det trengs en stjerne i nærheten.
Dette er stedene i universet hvor utenomjordisk liv mest sannsynlig vil kunne finne sted. Og, det er naturligvis også her forskere leter etter tegn på liv. Europa- en av Jupiters måner- er en slik planet som antas å være potensielt beboelig. Selv månen til Saturn, Enceladus, er muligens geologisk aktiv der underjordiske hav gir rom for liv, under den iskalde overflaten!
Intelligent liv i universet
Sett bort i fra all tro og teori, er det hundrevis, kanskje tusenvis, av astronomer og forskere som vier livet sitt til å lære mer om universet. I jakten på intelligent liv i universet leter astronomer etter teknologisk avanserte vesener. Definisjonen av intelligent liv rommer altså de som er intelligente nok til å lage radiosignaler.
Jakten på liv i universet innebærer altså en søken etter radiosignaler. Signalene kan da hjelpe oss med å forstå mer. Videre kan søket også innebære at man er oppmerksomme på tekniske enheter som ikke naturlig hører til universets sfære.
Takket være forskningsaktivitetene og dedikasjonen til verdensrommet og universet, lærer vi hele tiden noe nytt om hva som finnes der ute. Hver stjerne, asteroide og unormale hendelse er dokumentert og forsket nøye på. Når det er sagt, er det ennå ikke funnet noe tegn til intelligent liv i universet. Likevel fortsetter vi letingen!
Hvorfor finner vi ikke romvesener?
Faktisk har vi ikke lett etter liv i verdensrommet spesielt lenge. Årsaken til at vi derfor ikke har funnet noe intelligent liv i verdensrommet kan derfor enkelt forklares med at vi ikke har lett lenge nok. Vi kan imidlertid stille oss spørsmålet: hva kan hindre oss i å finne liv i verdensrommet? Konklusjonene på spørsmålene er trolig uendelige, og forskere jobber iherdig hver eneste dag for å finne svarene.
Det mest sannsynlige svaret, gitt universets alder og størrelse, er at det er en veldig liten sjanse for at romvesenene vi kan møte vil være på samme historiske bane som oss. De kan fortsatt være små mikrober, eller så høyteknologisk avanserte at vi ikke engang kan se dem med det blotte øye.
Andre teorier antyder at mange potensielle steder for utenomjordisk liv er i underjordiske innsjøer, for eksempel på månen Europa. Det kan rett og slett bare være vanskelig for oss å fysisk se disse tingene, selv om de er der.
Etter hvert som vitenskapen gir oss mer svar, bevis og nye ledetråder, vil vi øke kunnskapen vi har om universet. Kanskje finner vi det vi leter etter. Kanskje kan vi ikke engang forestille oss hva vi kommer til å finne? Som tidligere nevnt, er vitenskapelige bestrebelser rundt verdensrommet fremdeles ganske nye. Hvem vet hvor mye vi kommer til å lære om universet i fremtiden!
Hvis du synes det er spennende å lære om verdensrommet, har vi skrevet en rekke flere artikler du bør sjekke ut. Hva med å lære mer om livssyklusen til stjerner?
Kildeliste:
1. Kaj Hildingsson, SO-rummet.se, 2020, https://www.so-rummet.se/fakta-artiklar/copernicus-om-himlakropparnas-rorelser#. Hentet: 23.august, 2022.
2. Åsa Malmberg, Uppsala Universitet, 2021, https://www.uppsalauniversitet.se/nyheter/artikel/?id=17500&typ=artikel. Hentet: 23.august, 2022.
3. Rymdstyrelsen, 2020, https://www.rymdstyrelsen.se/upptack-rymden/bloggen/2020/9/har-kan-det-finnas-liv/. Hentet: 23.august, 2022.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
