Sammenlignet med andre land, er Norge et land som har kommet langt innenfor likestilling mellom kjønnene. Det er flere kvinner som er ute i arbeid enn for få år tilbake. Menn og kvinner er mer likestilt med den store barnehagedekningen og fordelingen av foreldrepermisjonen som er på plass. Det er fire norske kvinner som har spilt en avgjørende rolle i kampen for likestilling og bidratt til å skape den likestillingen vi kjenner i dag.
Denne artikkelen vil fremheve viktige bidrag fra følgende fire norske feminister som har gjort store fremskritt på sine respektive felt:
- Gina Krog, den urokkelige lederen av den norske kvinnebevegelsen, dedikerte sitt liv til kampen for kvinners stemmerett og rettigheter, og etterlot en varig arv som en pionér innen feministisk aktivisme i Norge.
- Camilla Collett regnes som Norges aller første feminist. Navnet hennes er godt kjent, men det er få som kjenner til pioneren som turte å si fra i en tid hvor kvinnen tiet.
- Gro Harlem Brundtland ble Norges første statsminister i 1981. Deretter fra 1986-1989 og fra 1990 til 1996. Selv om hun ikke så seg selv som en feminist sto hun sterkt i sine meninger om likestilling.
- Karen-Christine "Kim" Friele har hatt stor betydning for kvinners og homofiles rettigheter i Norge.
Gjennom foredrag, samfunnsdebatter, bøker og likestillingspolitikk har disse fire kvinnene bidratt til å fremme likestilling mellom menn og kvinner i Norge. De har etterlatt seg en varig arv i landet og et avtrykk som aldri vil glemmes.
Gina Krog: Norges Pionér i Kampen for Kvinnens Stemme
Gina Krog, en fremtredende figur i den norske feministbevegelsen, var en lidenskapelig forkjemper for kvinners rettigheter, spesielt stemmeretten. Som prestedatter ble hun ansett som lederen av den norske kvinnebevegelsen og fungerte som en samlende figur for kvinnene i landet. Hennes interesse for kvinnesaken ble vekket da hun reiste til England, der hun kom i kontakt med stemmerettsgruppen National Union of Women's Suffrage Societies mens hun studerte ved Bedford College. Denne erfaringen inspirerte henne til å engasjere seg aktivt og begynne å skrive i avisene, noe som markerte begynnelsen på hennes innflytelsesrike karriere som feministisk aktivist.
Krog var en grunnlegger av fire viktige kvinneorganisasjoner i Norge: Norsk Kvinnesaksforening og Kvinnestemmeforeningen i 1884, Landskvinnestemmerettsforeningen i 1898, og Norske kvinners Nasjonalråd i 1904. Disse organisasjonene var sentrale i kampen for kvinners rettigheter, og Krogs lederskap var avgjørende for deres suksess. Hennes politiske engasjement som medlem av Venstre-partiet og hennes rolle som redaktør for Nylænde, et av landets ledende feministiske tidsskrifter, bidro også til å forme den offentlige debatten om kvinners rettigheter i Norge.
Krog var ikke bare opptatt av stemmerett, men også av kvinners rett til utdannelse. Hun var en av de første kvinnene som aktivt deltok i den offentlige debatten i Norge, og hennes engasjement og lederskap banet vei for fremtidige generasjoner av feministiske aktivister. Da hun døde i 1916, ble hun den første kvinnen som ble gravlagt på statens regning, som en anerkjennelse av hennes betydelige bidrag til samfunnet.
Arven etter Gina Krog lever videre i dag gjennom institusjoner som Norsk Kvinnesaksforening, som fortsatt deler ut Gina Krog-prisen til personer som har utmerket seg i kampen for kvinners rettigheter. Stemmerettsuka, markert fra 11. til 20. juni, hedrer ikke bare kvinners historiske seier med alminnelig stemmerett den 11. juni, men også Krogs fødselsdag den 20. juni, som en påminnelse om hennes vedvarende innflytelse og inspirasjon for feministisk aktivisme i Norge.
Camilla Collett: Norges aller første feminist
Camilla Wergeland, senere kjent som Camilla Collett, ble født den 23. januar 1813 - et helt århundre før norske kvinner fikk stemmerett. Oppvokst i en velstående familie som både hadde interesse for politikk og litteratur, fikk Camilla en utdanning langt mer omfattende enn det som var vanlig for jenter på den tiden.
Som medlem av borgerskapet ble Camilla utsatt for påvirkning fra herrnhuterbevegelsen mens hun gikk på skole i Tyskland. Denne religiøse bevegelsen ga kvinner en sterkere posisjon enn det som var typisk for den tiden, og dette fikk betydelig innvirkning på Camillas liv.
I 1841 giftet Camilla seg med Peter Jonas Collett, en mann hun selv hadde valgt. Ekteskapet deres var lykkelig, og Peter Jonas forsto at Camilla trengte å være mer enn bare en kone og mor. Han oppmuntret henne til å skrive, til tross for at det å være forfatter ikke ble ansett som passende for kvinner på den tiden.
Etter mannens død i 1851 sto Camilla overfor økonomiske vanskeligheter. Kvinner fra borgerskapet hadde begrensete muligheter til å tjene egne penger på den tiden. Camilla kunne ha flyttet inn hos en av mannens brødre, men hun valgte å ikke gjøre det. I stedet levde hun en vandrende tilværelse den siste delen av livet. Det var først etter å ha blitt enke at Camilla publiserte noe av det hun hadde skrevet. Dette ga henne en liten inntekt som kunne hjelpe henne i tillegg til enkepensjonen.
Camilla Collett blir ofte nevnt som Nicolai Wergelands datter, Henrik Wergelands søster og Johan Sebastian Welhavens kjæreste. Men det som virkelig gjør at vi bør huske henne, er det hun brukte sitt liv på. I en tid da kvinner ble forventet å tie stille i offentlige debatter, uttrykte Camilla klart og tydelig sine meninger uten unnskyldninger.
Hennes eneste roman, "Amtmandens Døtre", kan virke tung å lese, men den inneholder en spennende kjærlighetshistorie og gir et innblikk i en verden som virker fremmed for oss i dag, men som faktisk var en realitet for mange kvinner i Norge for 200 år siden.
Camilla Collett engasjerte seg sterkt i kvinnesaken og ble et viktig forbilde for den tidlige kvinnebevegelsen i Norge. Hun var særlig opptatt av å frigjøre kvinners følelser, slik at kvinner på samme måte som menn kunne uttrykke hvem de var forelsket i og ønsket å gifte seg med. Hun hadde stor påvirking på kvinners rettigheter på 1800-tallet. For å lese mer om denne tiden, les vår artikkel.
Camilla Collett døde i 1895, men hennes arv lever videre som et inspirerende feministisk forbilde for norske kvinner.
Gro Harlem Brundtland: Vår første kvinnelige statsminister
Gro var ikke bare Norges første kvinnelige statsminister, men også vår landsmoder.
Gro Harlem Brundtland har gjennom sitt arbeid som lege deltatt i en rekke prosjekter for å styrke folkehelsen både nasjonalt og globalt. Hun har vært en fremtredende figur innen kvinnesaken, hvor hun har kjempet for rettferdighet, likestilling, og miljø- og klimaspørsmål.
På 1970-tallet engasjerte Gro seg i striden om selvbestemt abort. Hun var kjent med de sosiale forholdene rundt uønskede svangerskap og støttet kvinners rett til å ta beslutninger i slike spørsmål. I 1974, mens hun var miljøvernminister, ble loven om selvbestemt abort vedtatt.
I 1981 ble Gro Harlem Brundtland Norges første kvinnelige statsminister og den første kvinnelige statsministeren i Norden, etter at Odvar Nordli gikk av på grunn av sykdom.
Gro Harlem Brundtland dannet også en "kvinneregjering" i perioden 1986-1989, der åtte av de atten medlemmene var kvinner. Denne regjeringen vakte internasjonal oppmerksomhet, og deres navn ble inngravert på en bauta ved en skole for jenter i Osaka, Japan.
Gro Harlem Brundtland har dedikert sitt liv til å forbedre helse, fremme likestilling og ivareta miljøet. Hennes engasjement og lederskap har gjort henne til en markant figur i norsk politikk og en inspirasjon for norske feminister. Hennes innsats som Norges første kvinnelige statsminister og hennes arbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå har satt varige spor og gjort henne til en landsmoder for mange.
Kim Friele: Forkjemperen for homofiles rettigheter
Norske feministpioner Kim Friele gikk bort i 2021 i en alder av 86 år. Hun var en kjent forkjemper for homofiles rettigheter og etterlater seg en betydelig arv.
Kim Friele, også kjent som Karen-Christine "Kim" Friele, ble født den 27. mai 1935 i Bergen. I 1963, som den første personen i Norge, sto hun offentlig frem som homofil. Samme år sluttet hun seg til Det norske forbundet av 1948, en organisasjon som den gangen var svært lukket.
Friele var leder for organisasjonen fra 1966 til 1971 og deretter generalsekretær fra 1971 til 1989. Hun spilte en sentral rolle i kampen for å avskaffe straffelovens paragraf 213, som kriminaliserte homofili. Loven ble endelig opphevet i 1972.
Hun var også en viktig bidragsyter til at homofili ble fjernet som en psykiatrisk diagnose i 1977, samt at straffelovens paragrafer mot rasisme, inkludert diskriminering basert på seksuell legning, ble innført.
Ler mer om kvinnen Katti Anker Møller, som spilte en stor rolle for å forbedre rettighetene til kvinner på 1900-tallet.
Kim Friele var også en produktiv forfatter og holdt mange taler og foredrag. I 1975 ga hun ut boken "Fra undertrykkelse til opprør. Om å være homofil – og være glad for det", som ble ansett som et viktig verk som la grunnlaget for videre innsats. I 1985 utga hun "De forsvant bare... Fragmenter av homofiles historie", som handlet om homofile gjennom verdenshistorien.
I 1977 møtte hun politikeren Wenche Lowzow, og de to var offentlig et par fra 1979. Lowzow var den første åpent homofile stortingsrepresentanten i Norge, og sammen utfordret de grensene i det offentlige rom med sine bekjennelser. I 1993 inngikk Friele og Lowzow partnerskap som det første paret i Oslo rådhus.
Kim Friele etterlater seg en uutslettelig arv og vil bli husket som en av Norges mest betydningsfulle personer i kampen for likestilling og homofiles rettigheter. Hun har gjort en enorm forskjell i det norske samfunnet, og hennes innsats vil fortsette å inspirere og påvirke kommende generasjoner.
Kvinners rettigheter er like viktige i dag
Hvis du vil forstå og lære mer om historien om kvinners rettigheter, og gå dypere inn i temaer som f.eks. "retten til liv", som er relatert til kvinners reproduktive rettigheter, enten for din personlige kunnskap eller for dine studier, kan du alltid finne en Superprof-underviser som kan støtte din læring og forbedre din kunnskap om kvinners rettigheter gjennom historie og feministisk rettspraksis.
Du kan søke etter lærere som spesialiserer seg på norsk historie eller feminisme i Norge for å finne den rette læreren med riktig kunnskap. Husk at de fleste lærere på Superprof tilbyr den første timen gratis, som du kan bruke til å bli kjent med læreren og snakke mer om dine ønsker og forventninger til timen, slik at læreren kan tilpasse fremtidige timer etter dine behov.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
