Arabisk er et fascinerende språk som befinner seg rundt oss i alt vi gjør – i ordene vi bruker, i programmering og matematikk, i måten vi ser på stjernene eller skriver poesi og mye mer. Vet du hvor mye dette utrolig rike språket har bidratt til vestlig kultur?
Fra Nord-Afrika til Sentral-Asia via det osmanske riket har den muslimske og arabiske verden gitt oss mange viktige bidrag. Og fra blant annet kulturelle, pedagogiske og faglige synspunkter er det å snakke, lese og skrive moderne standardarabisk virkelig uvurderlige ferdigheter som kan ha stor betydning i årene som kommer.
Så la oss se nærmere på den fantastiske arven fra det arabiske språket, den arabiske kulturen og den arabiske sivilisasjonen, som har formet hverdagen vår i hundrevis av år. Gjennom språk, kunst, litteratur, vitenskap, filosofi og arkitektur vil du kunne lære om de mer eller mindre ukjente påvirkningene fra arabisk som har drevet våre måter å tenke på i mange år.
Snakker du arabisk uten å være klar over det?
Et lands språk er en rik og unik mulighet til å bli kjent med landets kultur. Arabisk er intet unntak og ved å se mot de forskjellige havnene ved Middelhavet kan man gjenkjenne mangfoldet av befolkningen og kulturene som lever og passerer der, slik de har gjort i århundrer.
På grunn av dette har flere europeiske språk blitt blandet med arabisk, for eksempel det engelske språket som ofte brukes som standardspråk for internasjonal handel. Dermed kan det være at du i dag bruker ord som stammer fra arabisk opprinnelse – akkurat som arabiske befolkninger har tatt ulike europeiske ord inn i sin dagligtale.
Visste du at det finnes mange norske ord med arabisk opprinnelse? Ord som algebra, kalif, aprikos, gaselle, sorbet, alkohol eller til og med admiral er direkte inspirert av arabiske ord. Materialer som mohair, taft, moiré og damask kommer også alle fra litterært arabisk eller en arabisk dialekt.
Og når du spiser på en restaurant eller kafé, bruker du også arabiske ord; ord som kaffe, sukker og mokka er solide eksempler på arabisk innflytelse i hverdagen vår.
Med andre ord kan du bruke ord av arabisk opphav uten at du tenker over det – hver eneste dag.
Så hvordan kan vi benekte den enorme innflytelsen fra arabisk vokabular i europeiske språk?Så selv om du ennå ikke kan lese og skrive arabisk, eller om du bare begynner å forstå det arabiske alfabetet, har du gjerne allerede en viss forståelse av det semittiske språket arabisk.
Arabisk litteratur og poesi
Innen europeisk språk og kultur finner vi mange spor etter arabisk. Store arabiske forfattere har faktisk forbedret kulturen vår i århundrer. De vært utrolig viktige når det gjelder blant annet poesi, romaner, historier og fabler.
Arabisk litteratur tilbyr et spekter av klassiske og moderne verk som kan berike livet ditt. Å lese arabiske verk er også en god måte å øke kunnskapen om arabisk ordforråd, lære arabiske uttrykk, forstå og forbedre grammatikk og lære å lese arabisk høyt for å øve på uttalen din.
Når du tyder setninger på arabisk, kaster du deg ut på en reise i et fantastisk land, rikt på eldgammel kunnskap og tradisjonell visdom.
I arabiske land har litterær videreføring tradisjonelt blitt gjort muntlig – som de gamle norske folkeeventyrene. Det skjedde dog en litterær oppblomstring da arabiske grammatikere satte regler for et skriftspråk som holdt seg så nært som mulig til originalspråket.
Ordbøker og nye litterære sjangere dukket deretter opp i arabiske land. Her finner vi blant annet epistel, romaner og det som kalles maqama (arabisk prosa), som blander fiksjon og virkelighet i en sentral karakter.
Også det kommer til poesi har arabisk gjort det stort. Blant annet kan vi trekke fram kjente poeter som Al Mutanabbi, som sang om kjærlighet og ulovlige elskere, og folkelegenden Abu Nuwas som er nevnt flere ganger i boken Tusen og en natt.
Den egyptiske romanforfatteren Naguib Mahfouz er blant mottakerne av Nobelprisen i litteratur, men det finnes også andre berømte arabiske forfattere og poeter.
Vi kan blant annet nevne den libanesiske filosofen og forfatteren Khalil Gibran, som skrev den verdensberømte boken Profeten, eller den palestinske poeten Mahmoud Darwish. Hvis vi ser til tilbake i tid, finner vi også filosofen Avicenna (også kjent som Ibn Sina) og Averroes, hvis innflytelse på vestlig tankegang fortsatt merkes i dag.
Arabisk kunst, vitenskap og mer
Historien til det arabiske språket er fult av eksempler på hvordan det har påvirket verden. For å lære mer om arabisk tenkning og forstå innvirkningene og de betydelige bidragene som denne kulturen og sivilisasjonen har bidratt med, kan vi se nærmere på alt fra kunst til vitenskap, filosofi og mye mer.
Kalligrafi og bokkunst
Innføringen av papir og distribusjon av bøker ble sterkt forbedret av utviklingen av bokkunst og illustrasjon. Illustrerte utgaver av skrifter brukt innen blant annet zoologi, medisin og astrologi ble svært utbredt, og det samme ble dekorative utgaver av den hellige Koranen.
Det ble også laget en rekke arabiske bøker med fabelsamlinger som Kalila wa Dimma (som er en god bok med tanke på å lære arabisk), Maqamat og det lange diktet Shahnama Firdawsi.
Men selv om trykk ble populært, har kalligrafi også alltid vært en stor del av arabisk kunst og kultur. Kalligrafi er ikke noe som står alene, men figurerer direkte inn i mange andre former for arabisk-islamsk kunst. Ifølge tradisjonen er kalligrafi en gave fra Gud, og når du lærer å skrive arabisk kalligrafi, kommer du nærmere Gud.
Denne formen for skrift har nå spredt seg til alle slags materialer: papir, keramikk, tekstiler, tre og til og med pergament, hvor formene på bokstavene endrer seg litt etter litt.
Matematikk og vitenskap
Bidragene fra arabisk kultur til matematikkens verden er ganske enkelt forbløffende. Araberne lånte og forbedret det numeriske systemet til inderne.
Vi kan ganske tydelig se hvordan tall på arabisk har påvirket tallene vi ser i dag. De fant blant annet opp konseptet 0 (null) som bokstavelig talt betydde «tomheten» på arabisk. Dette forenklet arabiske beregninger betraktelig.
Matematikkens historie er full av arabiske oppfinnelser. Vi kan også nevne ordet algoritme, som ble oppfunnet av matematikeren Al Khawarizmi, og den ukjente variabelen X som ble skapt under gullalderen til den middelalderske islamske sivilisasjonen. Alle oppfinnelsene hadde ett felles mål: å løse hverdagslige problemer.
Også astronomi var opprinnelig knyttet til former for astrologi som spredte seg i den arabiske verden under middelalderen. Med denne troen som grunnlag var persiske og arabiske astronomer i stand til å gjøre blant annet følgende:
- bruke matematikk til å beregne lengdegrader
- lage en kalender
- bygge en modell av solsystemet med solen i sentrum, og ikke jorden, slik man trodde i vesten
Medisin
I middelalderen var araberne pionerer innen medisin, og oppfant i utgangspunktet den moderne medisinen vi har i dag.
Ved å se på kunnskapen til grekerne og læren til Hippokrates, tok de opp teorien om humoralpatologi, som mente at sykdommer ble forårsaket av ubalanse i gallen, blodet og slimet som styrer kroppen og personligheten vår.
Behandlingene utviklet av araberne var imidlertid avhengige av å balansere likevekten gjennom en metodisk tilnærming basert på logikk og studier av årsak og virkning. De endte opp med å utvikle det vi kaller diagnostisering og etablerte de første reglene for medisin og legestanden.
Arabiske bidrag til medisin er utallige, men inkluderer byggingen av de første sykehusene og pasientrommene, en utrolig farmakopé basert på planter, veterinærmedisiner, mineralekstrakter, salver, etc. Ved å lese Medisinens Kanon (1025) fra Avicenna kan du enkelt gjenkjenne den enorme encyklopediske kunnskapen til den arabiske verden på denne tiden.
Filosofi
Den fantastiske bølgen av oversettelser av skrifter fra gresk til arabisk muliggjorde bevaring av en rekke store verk, inkludert fra Aristoteles. Det fenomenale biblioteket i Kairo er i dag kjent for sin prestisjetunge samling og imponerende størrelse med mer enn 1,6 millioner bøker bevart gjennom århundrer.
Innen arabisk filosofi vil du kunne oppdage en forståelse av arabisk tenkning. De store arabiske filosofene, som Al Kindi (født i dagens Bagdad), Farabi (født i Persia) og Ghazali (fra abbasidene), påvirket alle lærde i Frankrike, Spania og resten av Vesten. Ibn Rushd, mer kjent som Averroes, var en spansk-marrokansk filosof som satte et stort avtrykk på sin tids filosofi og menneskelig tankegang.
Lær mer om arabisk innflytelse ved å lære arabisk
Det er i dag enkelt å se at arabisk innflytelse er tilstede innen alle mulig felt og at hverdagen vår er påvirket av deres bidrag, enten det gjelder utdanning, kultur, filosifi eller språk (for ikke å snakke om næringslivet). Uansett om du tenker over det eller ikke, bruker vi i dag mange ord og tankesett som stammer fra arabisk.
Alle disse formene for informasjon er fantastiske tilleggsmateriell når du lærer arabisk, og vil kunne øke ferdighetsnivået ditt samt gjøre det mer spennende å lære mer.
Å lære å lese klassisk arabisk – uansett om du gjør det med tradisjonelle kurs, timer på nett, privattimer eller til og med et nettbasert arabiskkurs – vil la deg lære mer om viktige aspekter av historien vår og arabernes viktighet i utviklingen av dagens moderne sivilisasjon. Så lær mer om arabiske ord og idéer, og se hvordan du kan finne likheter fra norsk og andre språk og kulturer.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
Veldig gøy å lese!