Det er kanskje ingenting som er mer fascinerende og spennende enn solsystemet vårt. Det er det eneste stedet i universet som vi vet at kan skape liv. Men, egentlig er ikke vårt galaktiske hjem spesielt betydningsfullt hvis man ser det i det store bildet. Det er ingen tvil om at det er mye spennende å vite om verdensrommet!
Planetsystemet vårt er helt på kanten av Melkeveien- en galakse som potensielt har fire hundre milliarder stjerner, og dermed også potensielt fire hundre milliarder lignende systemer som vårt eget. Bare for å gi deg en idé om skalaen av dette, antas det at det finnes minst hundre milliarder galakser utenfor Melkeveien vår!
Men, nok om det for nå; det kan bli litt for mange tall for et enkelt hode å forstå. La oss derfor heller fokusere på det vi faktisk vet litt mer om: selv om det kanskje ikke er så mye i det hele tatt.
Solsystemet vårt er nemlig fullt av fantastiske ting- ting vi ikke engang har skrapet overflaten av ennå. Fra enorme iskuler i de fjerne delene av solsystemet, til de utrolige ringene til Saturn: det er ingen tvil om at solsystemet vårt er et ekstraordinært sted!
I denne artikkelen skal vi derfor gå nærmere inn på noen av de viktigste tingene du bør kjenne til om den galaktiske jungelen vi lever i: hvordan ble den dannet, hva inneholder den, og hva ligger egentlig utenfor? Kanskje begynner du å lure på: finnes det liv på andre planeter?
Hva er et solsystem- og hvordan dannes det?
Definisjonen av hva et solsystem er, hvis du tenker over det, er egentlig ganske selvforklarende. Den består av en sol og alt som kretser rundt den, som er påvirket av tyngdekraften. Akkurat som jorden har en gravitasjonskraft, har også alle planeter, eller faktisk alle objekter i universet, også det. Jo større objekt, jo større gravitasjonskraft.
Dette er grunnen til at solen- det største objektet i solsystemet vårt- er det alt dreier seg rundt. Planetene, og alt mulig annet, holdes på plass av denne solkraften, som lar oss referere til noe vi kan kalle for et solsystem hvor alt i det er avhengige av hverandre.
Men, som vi allerede har vært inne på, blir det litt feil å kalle vårt solsystem for solsystemet- for det finnes jo faktisk flere milliarder av dem. Den nærmeste er forresten 4,2 lysår unna og heter Proxima Centauri.
Hvordan ble solsystemet til?
Som alle solsystemer, ble også vårt til gjennom kollapsen av en interstellar tåke, eller en molekylær sky. Disse store drivende skyene av støv og gass forvandles nemlig sakte til klumper, forårsaket av den stadig økende gravitasjonskraften til den også stadig økende gassmassen.
Alt dette skjedde for hele 4,6 milliarder år siden, da sentrum av skyen ble til protostjernen som skulle vise seg å bli vår sol. Protosjernefasen er en viktig del av livssyklusen til stjerner. Etter hvert som tyngdekraften til solen ble sterkere, begynte også tåken å snurre raskere og raskere, og produserte dermed en opphopning av enda større planeter og objekter.
Et ganske interessant faktum å ta med i betraktningen, er at det sannsynligvis har vært hundrevis, eller tusenvis, av protoplaneter, dvergplaneter og generelt "søppel" i solsystemet vårt. Noe som enten ble ødelagt gjennom årene, eller strålte sammen med andre planeter. Restene av dette kan fortsatt sees i asteroidebeltet like bortenfor Mars og i Kupier-beltet bortenfor Neptun.
Hva finnes i solsystemet vårt?
Nå som du vet litt mer om hva et solsystem er, la oss nå ta en titt på hva du kan finne hvis du skulle tatt deg en tur gjennom det. Vi tror nok at du allerede har hørt om mange av disse tingene fra før!
Planetene i vårt solsystem
Det har vært en del diskusjon om planetene i solsystemet vårt det siste tiåret, særlig fordi definisjonen av hva som regnes som planeter har blitt endret. Det betyr blant annet at Pluto ble sparket av listen, og er i dag i stedet kjent som en dvergplanet.
Så hva regnes egentlig som en planet i dag, lurer du kanskje på? Det er faktisk ganske spesifikt, og man må møte disse fire kriteriene for å regnes som en planet:
- Den må være i bane rundt en stjerne eller restene av en stjerne.
- Den skal være stor nok til at dens egen tyngdekraft har formet den rund.
- Den skal ikke være så stor at den forårsaker termonukleær fusjon, slik som en stjerne ville gjort.
- Den må ha ryddet området for himmellegemer, noe som betyr at ting i dens nærhet enten dreier seg rundt dens bane, eller rett og slett ikke eksisterer lenger.
De 8 planetene
- Merkur: planeten nærmest solen, som også er den minste i vårt solsystem, men en bane på omtrent 83 dager. Som jorden er den en steinete planet, og har en overflate med mange kratere.
- Venus: den andre planeten fra solen, og også den lyseste på nattehimmelen etter månen, og den kan faktisk kaste en skygge. Den er mindre enn jorden, og slik som Merkur, har den heller ingen måner.
- Jorden: hjem, kjære hjem! Jorden er tredje planeten fra sola, og i likhet med Venus og mars er den i solens "beboelige sone". Det er imidlertid den eneste planeten med atmosfære som faktisk er beboelig.
- Mars: den røde planeten er den siste som er terrestrisk, det vil si at den er blant planetene som er laget av stein. Per dags dato har mennesket fullført 26 vellykkede oppdrag til Mars i håp om å én gang finne tegn på liv.
- Jupiter: utenfor asteroidebeltet finner du Jupiter, den største planeten i solsystemet vårt. Den har en masse som er to og en halv ganger massen av alle de andre planetene til sammen. Planeten består av både gass og 79 måner, hvorav noen faktisk er større enn Merkur.
- Saturn: kjent for sine ringer, og består hovedsakelig av ispartikler. Saturn er den nest største planeten i solsystemet vårt, og er også en gassgigant.
- Uranus: den første av isgigantene; de to ytterste planetene i vårt solsystem. Og, som du kanskje gjetter, er den naturligvis laget av is.
- Neptun: den siste planeten i solsystemet vårt. Her det det helt utrolig kaldt!
Dvergplanetene i solsystemet vårt
Utover de store overnevnte planetene, som de fleste trolig allerede er kjent med, finnes det også såkalte dvergplaneter. Dette er himmellegemer som ikke helt passer inn i samme beskrivelse som planetene, fordi de ikke har oppfylt de tidligere nevnte kriteriene. Det viktigste av disse kriteriene er at dvergplaneter ikke har ryddet området sitt, noe som betyr at de ikke har en dominerende gravitasjonskraft i regionen sin.
Pluto, den trolig mest kjente blant dvergplanetene, har ikke ryddet området sitt. Banen er påvirket av Neptun. Samtidig beveger den seg i det som er kjent som Kuiper-beltet, og hvis det var en ekte planet, ville dette beltet blitt påvirket av Plutos gravitasjonskraft.
Det finnes potensielt hundrevis av dvergplaneter i vårt solsystem, men å identifisere dem krever ofte mye arbeid og observasjon. Det er mange kandidater, men bare fem er bekreftet. Disse er Pluto, Eris, Ceres, Makemake og Haumea- hvorav kun Ceres finnes i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Alle andre er utenfor Neptun!
Hva annet finnes i solsystemet vårt?
Mens de mest kjente delene av solsystemet vårt er selve planetene, som er relativt kjente, er det også tusenvis av andre spennende ting som utgjør resten av systemet. For eksempel antas det at det finnes over 800,000 asteroider, og 3500 kilometer, samt over 200 måner.
Men, tenk litt på det. Slutten av vårt solsystem antas å være der solvinden når, og der solens tyngdekraft slutter. Disse er begge utrolig langt utover det vi vet om solsystemet vårt. Grensen for solvind er fire ganger Plutos avstand fra solen, mens solens gravitasjonskraft strekker seg over tusen ganger lenger! Spennende, eller hva? Kanskje fikk du lyst til å lære mer om astronomi og fysikk etter å ha lest om alt dette?
Hva finnes utenfor solsystemet vårt?
Når du ser opp på nattehimmelen, er de seks lyseste lyspunktene du ser, alle i vårt solsystem. Etter det, er de lyseste punktene faktisk andre stjerner fra andre solsystemer. Kanskje et sted der ute i verdensrommet er det intelligent liv, men det vet vi ikke helt ennå.
De største av disse stjernene er Sirius (eller Canis Majoris), Canopus og Rigil Kentaurus, som er en del av Alpha Centauri-systemet (vår stjernes nabo).
Vi håper at du nå har fått en litt bedre forståelse av hva solsystemet vårt egentlig er. Kanskje har du nå endelig forstått hvordan solsystemet har oppstått, og ikke minst hvordan de ulike planetene ble til! Om du synes det er spennende å lære om solsystemet vårt, planeter og verdensrommet, har vi skrevet en rekke artikler du bør titte innom! Kanskje du for eksempel vil lære mer om det heliosentriske verdensbildet?
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
