Når vi ser på planter og dyr, ser vi kun overflaten av det komplekse cellulære systemet som holder dem i live. Ved å undersøke cellene deres – de minste byggesteinene i alt liv – kan vi forstå hvorfor plante- og dyreceller har både fellestrekk og unike egenskaper som oppfyller helt forskjellige funksjoner i naturen.
Her tar vi en nærmere titt på plante- og dyreceller for å finne ut hvordan disse cellene er bygget opp.
Felles egenskaper for en dyrecelle og plantecelle
Plante- og dyreceller deler noen grunnleggende fellestrekk som en cellekjerne, cytoplasma, og organeller som spiller viktige roller.
Begge celletypene er eukaryote, noe som betyr at de har en definert kjerne som lagrer cellens genetiske informasjon. Denne strukturen skiller dem fra prokaryote celler, som mangler en kjerne.
En plantecelle inneholder en cellevegg og kloroplaster som produserer næringsstoffer gjennom fotosyntese. Bilde fra Pixabay.com
Ulike funksjoner i planteceller og dyreceller
Mens dyreceller utgjør vevstyper som muskel-, nerve- og blodceller, finner man kun fem ulike vevstyper i planter. Denne tilpasningen gir plantecellene en robust oppbygning for fotosyntese og vannlagring, mens dyreceller støttes av et bredt spekter av systemer som skjelett, sener og leddbånd.
Hva er forskjellen på dyreceller og planteceller?
Planteceller og dyreceller har mange likhetstrekk, men skiller seg på flere viktige områder. Planteceller har en cellevegg og kloroplaster, som gjør fotosyntese mulig og gir strukturell støtte. Dyreceller mangler disse, men har i stedet lysosomer som bryter ned avfallsstoffer, og sentrioler som spiller en rolle i celledeling. I tillegg har planteceller en stor sentral vakuole for vannlagring, mens dyreceller har mindre vakuoler. Disse forskjellene gjenspeiler cellenes ulike funksjoner og tilpasninger i naturen.
- Cellevegg og fleksibilitet: Planteceller har en stiv cellevegg som gir støtte og beskyttelse, mens dyreceller mangler denne strukturen fordi de er avhengige av et skjelettsystem og andre støttestrukturer.
- Kloroplaster og energiproduksjon: Planteceller inneholder kloroplaster som muliggjør fotosyntese, hvor de produserer energi fra sollys. Dyreceller derimot har mitokondrier som bryter ned næringsstoffer for å frigjøre energi.
- Vakuoler og vannlagring: Planteceller har en stor sentral vakuole som lagrer vann og opprettholder trykket i cellen. Dyreceller har derimot små vakuoler som hovedsakelig lagrer næringsstoffer og avfallsstoffer.
Forskjellene mellom planteceller og dyreceller gjør at de er perfekt tilpasset sine miljøer. Mens plantecellene har strukturer som støtter vekst og overlevelse gjennom fotosyntese og vannlagring, er dyreceller mer spesialiserte for bevegelse og kompleks funksjonalitet.
Grunnleggende fakta om cellen
Celler er den grunnleggende enheten i livet. De inneholder alle komponenter, og viktigst av alt, genetisk informasjon for å sikre overlevelse og opprettholdelse av organismen.
Det er to grunnleggende kategorier av celler: prokaryote og eukaryote. Planter og dyr, komplekse vesener som de er, har eukaryote celler. Det betyr at hver plante- og dyrecelle inneholder en kjerne, cytoplasma - væsken som fyller cellene, og en membran.
Du kan sammenligne en celles membran med huden vår; den inneholder fullstendig alt inne i cellen.
Cellens kjerne inneholder all dens genetiske informasjon og dens DNA. En dobbel membran holder denne informasjonen atskilt fra cytoplasmaet; det doble beskyttelseslaget kalles kjernefysisk konvolutt. Fra innsiden av den kjernefysiske konvolutten deles det ut instrukser som sørger for cellevekst, deling, metabolisme og proteinproduksjon.
Cytoplasmaet holder kjernen i suspensjon; den er fylt med organeller - områdene der vitale kjemiske reaksjoner finner sted for å opprettholde homeostase. Cytoplasma består av vann, salt og andre molekyler, og det kalles intracellulær væske. Væsken utenfor cellen har altså fått kallenavnet ekstracellulær væske.
Organeller starter divergensen mellom dyre- og plantecelleoppbygninger. For eksempel, mens alle celler, planter eller dyr, inneholder mitokondrier og ribosomer - begge organeller, er det bare planteceller som inneholder kloroplaster; en annen type organell.
Så nå som vi har grunnleggende cellefakta på plass så går vi nærmere inn på celleoppbygningen.
Oppbygning av dyrecellen
Dyreceller er ofte mer fleksible i strukturen fordi de mangler celleveggen som er typisk for planteceller. Organellene i dyrecellen, slik som mitokondrier og ribosomer, sikrer at cellen kan produsere energi og proteiner for å opprettholde funksjonene i kroppen.
Lysosomer spiller også en viktig rolle ved å bryte ned avfallsstoffer, mens golgiapparatet fungerer som en «sorteringsstasjon» for proteintransport.
Golgi-kroppen bretter proteinene sendt av akuttmottaket; den sorterer dem og pakker dem inn i vesikler. Siden ribosomene er produksjonsavdelingen, er Golgi-en ansvarlig for å frakte «produktet» ut.
Alle disse komponentene er suspendert i cytoplasma og inneholdt i en plasmamembran.
Nå som vi har forklart funksjonen til oppbygningen av dyrecellen, så retter vi fokuset mot oppbygningen av plantecellen.
Oppbygning av plantecellen
Planteceller har tre særegne strukturer som gjør dem unike: cellevegg, vakuole, og kloroplaster. Celleveggen bidrar til å gi planten stabilitet, mens kloroplastene muliggjør fotosyntese. Kloroplastene inneholder pigmentet klorofyll, som fanger opp sollys. I tillegg har planteceller en stor vakuole som holder på vann og gir cellen støtte.
Mens dyreceller er avhengige av glukose og oksygen for at de skal overleve ved å inhalere og fordøye molekyler, vil plantecelle fotosyntese-behandle maten. Det er derfor at organeller (kalt kloroplaster) er så viktige.
- Vakuolen fungerer som en blære, og holder på vannet slik at den er en ballong mot cellenes sider. Dette forårsaker turgortrykk, som er effekten av vannladede celler som presser sammen. Turgortrykk fyller samme funksjon som skjeletter hos dyr, og gir planten den stivheten den trenger for å vokse oppover, mot mer sollys.
- For å motstå turgor så vel som det indre trykket vakuolene skaper, har planteceller tøffe vegger. Disse tøffe celleveggene gir på sin side planten styrke. Cellevegger består hovedsakelig av cellulose, med noen få andre molekyler kastet inn, pektin og lignin blant dem.
- Kloroplaster er plantenes viktigste organeller, er innelukket i en dobbel membran. Den ytre membranen til disse skiveformede organellene danner deres ytre overflate; den er ganske permeabel sammenlignet med den indre membranen, som ikke slipper så mange molekyler gjennom. Kloroplaster er fylt med en væske som kalles stroma, noe som ligner på cytoplasma. Innenfor stroma er stabler av thylakoider. Hvert av disse myntformede rommene inneholder høye nivåer av karotenoid og klorofyll, to pigmenter som er spesielt flinke til å fange lys.
Som andre eukaryote celler inneholder planteceller en kjerne, der cellens genetiske materiale (DNA) er lagret. Og - igjen, som i dyreceller, produseres proteiner i ribosomene og behandles i det endoplasmatiske retikulumet (ER). De brettes og pakkes inn i vesikler i Golgi-apparatet.
Planteceller har også mitokondrier, men de fungerer litt annerledes i planter enn de gjør i dyr. For eksempel, mens begge deltar i cellulær respirasjon og ATP-produksjon, bryter mitokondriene i dyr ned inntatte næringsstoffer og trekker ut det de trenger mens plantemitokondrier får sukkeret sitt innenfra, syntetisert av planten selv.
Mens dyreceller danner mange forskjellige typer vev, danner planteceller bare fem. Parenkymalt, sklerenkymalt og kollenkymalt vev anses som enkelt - består av kun én type celle. Derimot blir floemet og xylemet sett på som komplekse vev fordi de består av mer enn én celletype.
Etter å ha tatt en nærmere titt på disse to typene eukaryote celler, er det lett å se hvor fascinerende cellebiologi kan være, men fordi emnet kan være så komplekst, liker mange ikke å tenke på det.
En sammenligning av dyreceller og planteceller
Selv om plante- og dyreceller deler mange av de samme komponentene, bruker de dem på ulike måter tilpasset deres unike roller. Dyreceller er spesialiserte for bevegelse og kompleksitet, mens planteceller har strukturer som støtter fotosyntese og vanntoleranse.
Planteceller har vegger for å beskytte sine sarte kjerner; dyreceller gjør det ikke. Det er fordi dyr er komplekse organismer som har mange flere støtteinstrumenter for sine organer og vev:
- Bein
- Leddbånd
- Sener
- Brusk
- Et utvalg av ekstracellulære væsker:
- Interstitial
- Transcellulært
- Intravaskulært
- Cerebrospinal
Med et så omfattende støttesystem er det tydelig å se hvorfor dyreceller ikke trenger den ekstra beskyttelsen som planteceller har. Imidlertid er planteceller rike på kloroplaster, organellene som får dem til å virke grønne og muliggjør fotosyntese. Svært få dyr - hovedsakelig bakterier og amøber, og bare ett virveldyr, flekksalamanderen, har noen kloroplaster. De absorberer dem fra plantene de spiser.
I tillegg har planteceller en stor sentral vakuole; dyreceller gjør det ikke. Denne sentrale vakuolen inneholder vann og opprettholder cellenes turgortrykk. Siden planteceller tar inn vann ved osmose og har relativt få forsvar, er det viktig at de har et sted å lagre disse molekylene.
Merk at noen dyrs celler har små vakuoler som lagrer molekylære partikler som er større enn vann. Det er klart at disse molekylene blir hjulpet inn i cellene ved tilrettelagt diffusjon.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
