"Do not become a mere recorder of facts, but try and penetrate the mystery of their origin."
Ivan Pavlov (1849-1936)
Du kunne sikkert spurt nesten hvem som helst om Ivan Pavlov, og fått en eller annen respons bestående av "Han med hundene?". Kanskje er det noen som også vet at han var russisk. Det er langt i fra umulig å få et følgende svar: "Den russiske fyren som fikk hunder til å sikle med en bjelle?"🐶
For mannen i gata handler det nemlig gjerne om det Ivan Pavlov uten tvil er mest kjent for: Pavlovs hunder. Men hvem var egentlig den geniale mannen bak dette velkjente eksperimentet man nesten ikke kommer unna i løpet av skolegangen?
Ivan Pavlov var nemlig en enestående forsker og fysiolog. Hans kirurgiske ferdigheter var ekstremt presise- så presise at han kunne dissekere selv de minste nerver. En interessant fakta de fleste kanskje ikke vet, er faktisk at da Pavlov vant Nobelprisen, hadde det ingenting å gjøre med noe av det han er mest kjent for på grunn av eksperimentet med hundene: betinging.
Det er ingen tvil om at Ivan Pavlov er en mann som har hatt stor påvirkning innen ulike felter, og var en av de mest kjente psykologene man bør kjenne til. I denne artikkelen skal vi derfor snakke mer om denne bemerkelsesverdige mannen- heng med!
Overordnet sett: Hvem var egentlig Ivan Pavlov?
Før vi hopper nærmere inn i Pavlovs liv, la oss ta en titt på en rask oppsummering av noen av oppdagelsene han har gjort:
- Han perfeksjonerte Heidenhain-posen, som er en ekstern "mage" koblet til nervesystemet
- Han ledet, og organiserte, "The Institute of Experimental Medicine's Physiology department".
- Han ledet fysiologiavdelingen ved "The Miliatry Medical Academy"
- Han hadde et omfattende bidrag til fysiologien, men også nevrologi🧠
- Han utførte mange eksperimenter på ulike hundearter; det var ikke bare det kjente eksperimentet vi allerede har vært innom!
- Han vant Nobelprisen i fysiologi for arbeidet sitt med fordøyelsens fysiologi
Alt tatt i betraktning, føles det ikke verdig nok å bare tenke på Pavlov som "mannen med hundene"! Det er ingen tvil om at han genererte et imponerende stykke arbeid, som virkelig fortjener oppmerksomhet. Han hadde blant annet en enorm innflytelse på fysiologien. Hans lover om betinget refleks revolusjonerte psykiatrisk omsorg, selv om han ikke først og fremst var en psykolog. Med det sagt, la oss nå starte med begynnelsen...
Tidlig liv og utdanning
Pavlov var eldst av hele 11 barn av den russiske ortodokse presten Peter Pavlov, og hans kone; Varvara. Den store, men lykkelige, familien bodde i Sentral-Russland, i Ryazan. Unge Ivan gjorde muntert oppgavene sine, stelte med søsknene sine og tok vare på hagen. Når han hadde ledig tid, var sykling visstnok favorittaktiviteten. Både roing, svømming og andre lagidretter fylte somrene hans.
Selv om han var flink, begynte han faktisk ikke på skolen før han var hele 11 år gammel. Et høyt fall ned på et fortau krevde nemlig flere år med hvile og restitusjon før han var klar for skolen. Da han endelig entret klasserommet for første gang, oppdaget han hvor ivrig intellektet hans var- særlig i fagene naturfag og matematikk. En stund hadde han planer om å bli prest, men han ga opp disse planene ganske fort.
Den kjente fysiologen og vitenskapsmannen Ivan Pavlov ikke begynte på skolen før han var 11 år gammel?
Han flyttet så hjemmefra for å melde seg inn i fysikk- og matematikkprogrammet ved University of St petersburg. Her tok han naturvitenskapelige kurs, og vant til og med en ettertraktet universitetspris for sin forskning innen fysiologi; spesielt for artikkelen han skrev om nerver i bukspyttkjertelen. Disse studiene fokuserte virkelig på lidenskapen hans, og han ble etterhvert fysiolog og begynte hos the Military Medical Academy.
På denne tiden var akademiet kjent som "The Imperial Academy of Medical Surgery", og det var her han finpusset sine kirurgiske ferdigheter med Dr. Elias von Cion som sin veileder. Senere skulle Pavlov faktisk bli hans lærerassistent!
Det tok ikke lang tid før ordet ble spredt om unge Ivans talent som kirurg og fysiolog. Åtte år senere, mens han fremdeles jobbet med avhandlingen sin, tilbød den anerkjente klinikeren Sergey Botkin ham lederstilling i det fysiologiske laboratoriet.
På mange måter hadde Ivan Pavlov og den tyske fysiologen Wilhelm Wundt mye til felles. De kom begge fra religiøse familier, og hadde begge planer om å jobbe for kirken. Ikke minst hadde begge en ukuelig nysgjerrighet, og et skarpt, analytisk sinn. Både Pavlov og Wundt var også pionerer innen sine felt, og jobbet for å etablere disiplinene sine som legitime områder for vitenskapelig undersøkelse fra andre studieområder.
Fysiologen Ivan Pavlov
Fysiologi var allerede en etablert disiplin da Ivan Pavlov entret feltet. Bare seks år etter hans første formelle laboratorieforsøk begynte "Physiologicsl Societies" å dukke opp mange steder, til og med så langt unna som USA (1877) og Storbritannia (1876). Man vet ikke sikkert hvor stor innflytelse Dr. Pavlovs arbeid faktisk hadde på disse organene.
Det man derimot vet med sikkerhet, er at etter å ha oppnådd doktorgraden sin, dro han til Tyskland for å studere under Rudolf Heidenhain. Heidenhain hadde seksjonert en liten del av magen til en hund utenfor kroppen, for å studere dyrets fordøyelsesprosesser. Konklusjonene hans forble ufullstendige frem til Pavlov utviklet en måte å utvide magens nerver til posen. I dag kalles disse posene gjerne for Heidenhain- eller Pavlov-poser.
Tiden hans i Breslau ble avsluttet etter to år. Da bestemte Pavlov seg for å returnere til Russland, hvor han ble tilbudt flere stillinger. Han avviste alle stillinger frem til han ble utnevnt til professor i farmakologi ved alma mater. Fem år senere fikk han muligheten til å lede fysiologisk avdeling ved institutt for eksperimentell medisin. Her tjenestegjorde han faktisk resten av karrieren sin!
Den sveitsiske psykologen Jean Piaget er kjent for å fokusere på barns utvikling og studier av sinnet, noe han gjorde helt fra begynnelsen av sin karriere. Pavlov der i mot, begynte heller sinn karriere med intensjon om å forstå hvordan kroppen fungerer. Han snublet inn i teorien om klassisk betinging ved ren tilfeldighet. Denne teorien, samt hans lover om betinget refleks, skulle etter hvert drive han videre inn i psykologien.
Fokus på psykologien
Pavlov, som i dag er svært anerkjent innen feltet sitt, dypdykket for alvor ned i studier av fordøyelsessystemet. Han fokuserte mye på magefunksjoner- særlig hvordan maten ble fordøyd. Han isolerte en hunds spyttkjertel; altså flyttet den utenfor hundens kropp slik han hadde lært i Tyskland.
På denne måten kunne han måle hvor mye spytt dyret produserte, og under hvilke forhold. Det var da han la merke til at hundene produserte spytt allerede før mat var tilstede. Han ønsket å finne ut mer av årsakene til dette.
Vi har funnet stimuli!
Pavlov trente hundene sine til å forvente mat når de hørte en bjelle ringe. Det er i hvertfall det legenden sier. Pavlov skulle jobbe med dette i over 30 år. Til syvende og sist destillerte han alle sine observasjoner til det han kalte for lovene om betinget refleks.
Den amerikanske psykologen B.F. Skinner syntes at arbeidet til Pavlov var veldig fascinerende. Han ønsket å teste ut mulighetene for slik betinging som en form for innlært atferd. På denne måten ble den betingede refleksen et viktig nøkkelbegrep i komparativ psykologi.
Det er viktig å forstå at målet til Pavlov aldri egentlig var å få hundene til å sikle. Eksperimentene han utførte var ikke designet for å teste den klassiske betingingen. Det hendte seg likevel slik at mens han utførte eksperimenter på fordøyelsesfunksjoner, la han merke til at testobjektene hans begynte å produsere spytt før mat i det hele tatt var tilstede. Denne tilfeldige oppdagelsen førte videre til en rekke forsøk som ikke var en del av de som var designet for å teste fordøyelsen.
Klassisk betinging ("Pavlovian Conditioning")
Mange tror, feilaktig, at det bare er Pavlov som noen gang brukte en bjelle for å stimulere den berømte klassiske betingingen som han er så kjent for. Faktisk brukte Pavlov en rekke stimuli. Noen lydbaserte, som den berømte bjella, noen visuelle; signalblinkende lys, og noen fysiske. Hundene produserte spytt selv når personen som normalt matet dem bare dukket opp, selv om de ikke hadde med noe mat.
Det er viktig å huske på at eksperimentene hadde som mål å måle magefunksjoner, ikke til å trene opp hunder til programmert respons og betinging. Likevel gjorde endringene i hundenes spyttproduksjon at Pavlov stilte spørsmål om lovene han hadde definert rundt betinget refleks og om det kunne forklare menneskelig psykose.
Pavlov hadde lenge slått fast at nervesystemet provoserer frem reflekser. Og hva er egentlig reflekser- annet enn fysiske manifestasjoner av respons på stimuli?
Pavlov mente at psykotiske pasienter fremviste psykose som respons på en kaotisk verden. Jo mer kaotisk miljøet deres var, jo større var den psykotiske refleksen. Ikke lenge etter at han forklarte dette konseptet, begynte russiske sykehus å behandle psykotiske pasienter i rolige, ikke-stimulerende miljøer. De kunne rapportere en forbløffende effekt! Gradvis fulgte resten av verden etter. I dag er det å redusere eller eliminere miljøstimuli standard praksis i psykiatrisk omsorg.
Om du synes psykologi er spennende, finnes det mange flere psykologer du bør lese om. Hva med en artikkel om mannen bak sosial læringsteori: Albert Bandura?
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
