"Education is what survives when what has been learned has been forgotten."
B. F. Skinner (1904-1990)
Psykologer utvider gjerne sin ekstraordinære kunnskap til ulike felt. Mange psykologer er for eksempel også forfattere, filosofer og pedagoger. En del velger til og med å omfavne arbeid på andre felt, som ikke engang er relatert til psykologi. Dette var vi faktisk også innom i artikkelen vår om Jean Piaget. Han var en av de første psykologene til å utvikle studier innen kognitiv utvikling.
B. F. Skinner var naturligvis psykolog, men han var også atferdsforsker, sosialfilosof, forfatter og oppfinner. En mann med mange talenter, med andre ord! Som om ikke det var nok, var Dr. Skinner også psykologiprofessor ved Harvard University, USA. Nedenfor er bare en kort oppsummering av noen av hans mange prestasjoner:
- Han skrev 21 bøker og 180 tidsskriftartikler
- Han etablerte atferdsanalyse som et legitimt fagfelt
- Han utviklet også filosofien om radikal behaviorisme, en skole som skiller seg fra den metodologiske studien av behaviorisme
- Han oppfant den velkjente Skinnerboksen
- Han oppfant også en luftseng, en undervisningsmaskin og en duestyr missil, for å nevne noen oppfinnelser.
B. F. Skinner møtte mye kritikk, både for sitt arbeid og ideer. Noam Chomsky var en av hans mest vokale kritikere. Chomsky, som selv var filosof og kognitiv vitenskapsmann, hevdet at mye av Skinners arbeid i boken "Verbal Behavior" kokte ned til semantikk.
På samme måte mente den britiskfødte psykologen J. E. R. Staddon at dr. Skinners teori om determinisme måtte være feil. I denne artikkelen skal vi dykke dypere ned i ideene til Skinner og hvorfor han forsvarte de så trofast. Hvem var egentlig psykologen Burrhus Frederic Skinner?
B. F. Skinner: Liv og utdanning
En av verdens mest kjente psykologer, Burrhus Frederic Skinner ble opprinnelig født i Susquehanna, Pennsylvania, like etter århundreskiftet. Familien hans var sosialt høytstående i samfunnet, og rimelig velstående. Ikke minst var de også dypt religiøse. Unge Burrhus valgte i midlertid å vende seg bort fra religionen. Bare 16 år gammel døde også Skinners yngre bror.
Hans valg om å vende seg bort fra religionen, og tapet av sin yngre bror, var betydelige følelsesmessige hendelser som var med å forme livet hans på mange måter. Han ønsket å skrive, men hans forkjærlighet for intellektualisme hindret han fra å delta på mange sosiale begivenheter.
Tiden hans på skolen ble stort sett tilbragt i relativt sosial isolasjon. Da han fikk plass på Harvard, hvor han senere også skulle undervise, kolliderte hans ikke-religiøse synspunkter med flere ting. Han fikk blant annet problemer på grunn av flere av artiklene han skrev for skoleavisen.
Etter at han ble uteksaminert fra universitetet, bodde han hos foreldrene sine, og kastet seg over romanskriving- dessverre med liten suksess. Han følte selv at han manglet livserfaring for å kunne skrive overbevisende; han manglet perspektiv. Han kunne ikke presentere noen ideer hvis han ikke kunne fastslå deres opprinnelse. Denne perioden av livet skulle han senere referere til som "The Dark years".
Selv om han slet med å skrive skjønnlitteratur, var han definitivt oppfinnsom på andre, mer praktiske måter. Hans barndomsvenn, Raphael 'Doc' Miller elsket gadgets og lure løsninger av alle slag. Guttene oppfant for eksempel et telegrafsystem slik at de kunne kommunisere med hverandre fra hvert sitt hus. Selv om det ikke fungerte spesielt bra, lagde de flere andre oppfinnelser som gjorde det- for eksempel en bærseparator.
For å tjene penger bestemte guttene seg for å selge hyllebær. De oppfant derfor en løsning for å sende modne bær i full fart ned i en bøtte uten å forstyrre bærene som ennå ikke var modne. Det er nok vanskelig å finne andre psykologer, både tidligere og nåværende, som kan regnes som like oppfinnsomme!
Operant betinging- hva er egentlig det?
Kanskje som en måte å skille seg fullstendig fra sin religiøse oppvekst, avviste B. F. Skinner begrepet fri vilje. Denne avvisningen farget hans syn på atferd og oppførsel. Hans første book beskriver metodisk hvordan ytre faktorer og hendelser både påvirker og kontrollerer atferd. Operant atferd oppstår på grunn av operant betinging. Respondentens atferd kan "programmeres" gjennom responsbetinging.
Denne oppdagelsen var i midlertid ikke ny. Den russiske fysiologen Ivan Pavlov og Edward Thorndyke hadde allerede hatt omfattende studier på respondentens betinging og operant betinging i mange tiår før b. F. Skinner begynte å legge til flere lag av kompleksitet til teorien. Han funderte over hvordan en respons kan styres og kontrolleres, og hvordan man kan forklare ny atferd. Han lurte også på hvor operante responser kommer fra.
Skinner-teorien gikk parallelt med Charles Darwins teori om naturlig seleksjon, som du sikkert har hørt om. Begge forskerne konkluderte med at variasjon og seleksjon svarte på alle "nye" spørsmål, enten det er snakk om ny atferd eller fysiske egenskaper. Å kontrollere og lede operant atferd var avhengig av hvordan atferden ble forsterket.
Komplekse atferder var mer komplisert å forklare. Skinner hevdet at slike forseggjorte (re)aksjoner utgjorde sekvenser av enkle svar som alle var lenket sammen. I midlertid innså han snart argumentets feil. Se for deg dette: en person kan spørre om veibeskrivelse og lykkes med å finne stedet de leter etter uten å måte gripe inn. Atferden (å spørre) og resultatet (å finne stedet) ser altså ut til å være frakoblet- ikke koblet sammen.
Eksempler på operant betinging
Ikke overraskende, er operant betinging en integrert del av vårt daglige liv. De fleste arbeidere streber etter å være flinke, slik at de kan få lønnsøkning eller bonus ved slutten av året. Butikker tilbyr fordeler, rabatter og andre belønninger for å fremprovosere kundelojalitet. Et barn kan fullføre leksene sine eller gjøre oppgavene sine for å fortjene ros, eller kanskje få litt lønn. Disse er alle positive forsterkningsoperante betiningseksempler.
Fartsbøter der i mot, de fungerer som negativ forsterkning. Med mindre du liker å betale bøter og få prikker på førerkortet, er dette resultater du ønsker å forhindre at skjer. Trusler faller også inn i denne kategorien. "Hvis du gjør dette, vil jeg ikke være vennen din lenger" betinger atferd på flere måter. For det første kan det forhindre spesifikke typer atferd. I tillegg vil det kunne fremprovosere en fryktrespons.
Hva er positiv forsterkning?
Skinners operante betingingshypotese og Albert Banduras sosiale læringsteori har ganske mye til felles. De antar begge at folk lærer av ytre stimuli. Skinner hadde det brede synet om at alt kan betinge en operant. Bandura la vekt på at vi lærer av andre mennesker hvilken oppførsel som vil bli belønnet, og hvilke som vil bli straffet. I Skinners termer representerer dette positiv og negativ forsterkning.
Eksempler på positiv og negativ forsterkning
En positiv straff fraråder dårlig oppførsel. Slik positiv forsterkning skjer vanligvis etter en negativ oppførsel. En forelder kan rope til barnet sitt når de søler melk. Ropingen vil føre til at barnet blir mer forsiktig med drikken sin i fremtiden. Å sitte i time out og bli sendt i skammekroken fungerer etter samme prinsipp.
Negative forsterkninger tar bort en forventet positiv respons. En offentlig foredragsholder som får dårlig respons ønsker kanskje ikke å holde foredrag igjen. Å bli kritisert, hånet og ledd av vil også få noen til å tenke gjennom en ekstra gang på å engasjere seg i aktiviteten som fremprovoserte denne reaksjonen sist. Fartsbøter er for eksempel et godt eksempel på dette.
Det finnes mange kjente psykologer det er lurt å kjenne til. Har du for eksempel hørt om den sveitsiske psykologen Jean Piaget?
Skinners bidrag til atferdspsykologien
Etter alt å dømme, og til tross for kontrovers, regnes B. F. Skinner som den mest innflytelsesrike psykologen fra det 20. århundre. Dette er hovedsakelig for hans banebrytende arbeid innen moderne behaviorisme. Institusjoner for psykisk helse og fengsler benytter seg i stor grad av Skinnerianske prinsipper. For eksempel kan en pasient eller en innsatt oppleve at sin gode oppførsel belønnes på ulike måter.
Skinners innflytelse er ikke bare begrenset til atferdspsykologi. Boken hans; "The Theory of Teaching" revolusjonerte amerikanske læreres pedagogikk. I denne boken tar han til orde for å begrense forsterkning til stimuli som er relevant for den aktuelle læringsoppgaven. For eksempel kan en elev som ikke oppfører seg i naturfagstimen bli bedt om å stå foran klassen og forklare ulike konsepter, mente han. Denne negative forsterkningen tjener til å "skremme" ikke bare den enkelte eleven, men også alle andre i klassen fra å oppføre seg på samme måte.
Skinner var for positiv forsterkning innen utdanning. Elever skal heller se etter anledninger for positiv forsterkning fremfor å være redde eller skamfulle.
I likhet med psykologiens far Wilhelm Wundt, forakter Dr. Skinner naiv introspeksjon. For ham måtte alt være rasjonelt, logisk og sekvensielt. Hvis han der i mot hadde vært den introspektive typen, ville han kanskje ha lurt på om det å miste sin religiøse tro og bror i så ung alder, påtrengte sinnets stivhet?
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
