Tenk deg livet uten mobiltelefonen din. Eller å dra et sted du aldri har vært uten GPS-veiledning. Forestill deg at du sykler til skole fordi du stoler på at det fine været vil vare hele dagen, uten værvarsel. Alle disse tjenestene og våre bærbare enheter kommer til oss takket være romkappløpets oppdagelser.
Romkappløp før og nå handler ikke bare om prestisje mellom land. Det påvirker hverdagen din hver eneste dag. Men nå truer geopolitiske spenninger vår evne til å oppdage værmønstre og klimaendringer. Og disse spenningene fremskynder arbeidet med forsvarsprosjekter som antisatellitt-våpen.
I denne artikkelen ser vi nærmere på:
- Romkappløpets opprinnelse.
- Områder hvor det er samarbeid.
- Steder hvor konkurranse oppveier samarbeid.
- Hvor vi kan finne balanse mellom konkurrerende interesser.
Hvordan romkappløpet begynte
CAVU er et akronym for luftfart som beskriver flyforhold. Det står for «Ceiling And Visibility Unlimited». En klar himmel som gir piloter ubegrenset utsyn. Frem til 1957 var hele galaksen vår CAVU.
Så sendte det sovjetiske romprogrammet Sputnik I opp, den første satellitten som kretset rundt jorden. Sovjetunionen hadde annonsert Sputnik og til og med offentliggjort informasjon. Nyhetsbyrået løp med det, og folk ble smittet av romfeber.
Mens den britiske offentligheten opplevde ærefrykt og frykt i like store doser, blomstret USA opp i Sputnik-krisen. Det landet hadde ikke teknologien til noen lignende prestasjon. Men det tok ikke lang tid å sette i gang en rekke forskjellige prosjekter.
Defence Advanced Research Projects Agency (DARPA) var en av den amerikanske regjeringens første organer til å utvikle forsvarsteknologier. Ni måneder etter Sputniks oppskytning opprettet USA National Aeronautics and Space Administration (NASA).
Den kalde krigens hemmeligheter
Sovjetunionen var stolte over å varsle sine romteknologi-suksesser, og de hadde mye å skryte av. De var langt mer stille om sine fiaskoer, og det var mange. I lang tid løp USA for å ta igjen det tapte, og de forble tilbakeholdne omkring sine teknologiske oppdagelser.
Romkappløpet begynte under den kalde krigen, så spionasje var en felles aktivitet for begge sider. Hemmeligholdelsen fra den kalde krigens æra består i dag, til tross for at den kalde krigen sluttet for over 30 år siden.
Det tidlige romkappløpet handlet om utforskning, innovasjon og utvikling av romfartøy, men av forskjellige årsaker:
- Det sovjetiske romprogrammet var innovativt for å utforske rommet og bevise sovjetisk makt.
- Det amerikanske programmet var innovativt for å utkonkurrere russerne og etablere USAs makt.
Tidlig samarbeid i romutforskning
Bortsett fra nasjonale følelser betydde teknologiske fremskritt like mye som kosmonautenes samarbeid. Russiske kosmonauter og amerikanske astronauter som jobbet i sine respektive romprogram, hadde ingen grunn til fiendskap. Spesielt da NASA rutinemessig sendte astronauter til Russland for trening på midten av 1980-tallet.
På det tidspunktet var ikke den internasjonale romstasjonen (ISS) bygget ennå. Mir, den andre sovjetiske romstasjonen, hadde kretset rundt jorden i årevis. Landets tidligere Salyut-program kjørte i 15 år og fikk enestående suksess.
USA innså at de kunne lære mye ved å samarbeide med det russiske romprogrammet. USA planla å bygge sin egen romstasjon, men finansieringen ble aldri til noe. Den nest beste muligheten var å sende amerikanere til Russland for å oppleve livet og arbeidet i kretsløp.
Shuttle-Mir-programmet
Beslutningen var ikke vanskelig å ta. Til tross for alle forskjellene i den kalde krigen hadde russiske og amerikanske romorganisasjoner samarbeidet siden midten av 1970-årene. Mange av disse private og europeiske romfartsorganisasjonene jobbet tett sammen for å dele kunnskap og ressurser.
I alt fløy Phase One Project, som dette samarbeidet noen ganger ble kalt, 11 oppdrag. Mirs kretsløp begynte å forfalle etter nesten 10 år i rommet, og ulykker og systemfeil skjedde oftere.
Da Mir nådde sin slutt på tjenesten, var den kalde krigen over. Dette Shuttle-Mir-samarbeidet la grunnlaget for ISS, som er det største samarbeidsprosjektet i rommet noensinne.
Den internasjonale romstasjonen – et unikt samarbeid
ISS-samarbeidet varer den dag i dag til tross for trusler fra russiske og amerikanske regjeringer om å underminere programmet. Japan, Canada og European Space Agency (ESA) bidrar til finansieringen og deler sine oppdagelser.
Enhver spenning som eksisterer, kommer fra disse nasjonenes regjeringer. Program-deltakerne fortsetter å samarbeide og dele informasjon. Den pågående krigen og sanksjonene USA påla Russland truer dette fortsatte samarbeidet.
ISS nærmer seg pensjonering
Vi må også vurdere ISS' alder og tilstand. Tekniske problemer blir hyppigere og reparasjoner koster mer. ISS er planlagt til å gå av med pensjon i 2024, men den datoen vil sannsynligvis strekke seg til minst 2030.
NASA har tildelt millioner av dollar i kontrakter til private firmaer om å designe og bygge en ny romstasjon. Utformingskravene bør til enhver tid romme to amerikanske forskere. Selskapet kan leie resten av stasjonens plasser som de finner passende. Dette åpner døren for romturisme og dens betydning for fremtidens romindustri.
Så langt omfatter ikke NASAs planer noe samarbeid.
Hindringer for samarbeid i rommet
Private romselskaper som Blue Origin skaper økonomiske barrierer for samarbeid. Vi ser dette mest tydelig mellom herrene Bezos og Musk, som hver for seg bruker millioner på å lobbyere den amerikanske regjeringen for lukrative kontrakter.
Forestill deg hvis disse stipendiatene skulle konkurrere med en like kvalifisert og velstående enhet utenfor USA. Amerikanske lovgiveres tiltak mot Kina er mer bevis på en slik innstramming av muligheter.
Wolf Amendment – en barriere mot Kina
I 2011 vedtok USA Wolf Amendment, som hindrer NASA i å bruke statlige midler til ethvert samarbeid med Kina uten kongressens godkjennelse. Denne endringen har blitt fornyet hvert år siden.
USAs anti-Kina-holdning står i kontrast til samarbeidet mellom ESA og Kina. Siden de tidlige tiårene har disse to rombyråene jobbet sammen om forskjellige vitenskapelige prosjekter.
Å studere jordens magnetfelt og rapportering om overflate- og atmosfæriske forhold er deres to mest bemerkelsesverdige samarbeid.
Det nye romkappløpets mål
Romturisme kan gi plass til samarbeid i rommet i fremtiden. Det amerikanske firmaet Space Adventures samarbeidet med NASA om å skiffle ni romturister til ISS. USA trakk sitt shuttle-program på pensjon i 2011, så NASA forhandlet en avtale med det russiske rombyrået.
Med den kontrakten på plass kunne den amerikanske romfartsorganisasjonen fortsette å frakte forsyninger og personell til ISS. Space Adventures kan fortsette sin virksomhet.
Selskapet har allerede reservert et par plasser ombord på et russisk fartøy takket være den NASA-avtalen.
Økonomiske interesser i rommet
Men økonomiske interesser i rommet er bredere enn å gi de få som har råd til romturisme, spenning.
Romkappløpet fra den kalde krigen og månelandingen satte i gang spekulasjoner om rikdommene man kunne få fra rommet.
Asteroideutvinning ble en alvorlig overveielse selv dengang. I det siste har vi hørt mer snakk om å utvinne rikdom fra rommet, primært fra selskaper med dype lommer.
Så langt har ingen av vitenskapen bevist at asteroideutvinning ville levere noe økonomisk løfte. Det ville være dyrt og farlig arbeid, med lang tid mellom finansiering av et prosjekt og avkastning.
Bare USA og Japan har gjennomført oppdrag for å utforske utnyttelse av asteroidemineraler. Begge var mer enn 10 år siden.
De farligste aspektene – militær kapprustning
Langt det farligste aspektet av romkappløp før og nå er av militær karakter. Kinas romfart har fremkalt panikk, spesielt i USA. Kina har aldri blitt tillatt på ISS på grunn av Wolf Amendment.
Derfor har de bygget sin egen romstasjon, Tiangong. Denne har for øyeblikket en besetning på tre, men med kapasitet til det dobbelte antallet.
USAs Space Force
Mens Kina bygde sin romstasjon og planla oppskyting av deler, gjenopplivet USA en gammel plan. Denne planen fra den kalde krigen skulle forsvare amerikanske interesser i rommet.
I tiår har jordens bekymringer omdirigert midler vekk fra ethvert US Space Force-initiativ. Men da Kina annonserte sitt Tiangong-romprogram, fikk det høyeste prioritet å gjøre romstyrken klar til forsvar.
USA bruker langt mest på utforskning av rommet. Men landets regjering blir stadig mer proprietær over den kunnskapen den får fra romoppdrag. Den setter stadig flere barrierer på plass for å hindre vitenskapelig kunnskap i å flyte.
Kontrollregimer hindrer deling
USA bruker ofte International Traffic in Arms Regulation (ITAR) og Arms Export Control Act (AECA) for å begrense vitenskapelig informasjon. Begge disse lovene stammer fra den kalde krigen. Bruken av dem har økt de siste to tiårene.
Om de hjelper i USAs nasjonale forsvar kan diskuteres.
FNs romtraktat – håp om samarbeid
Militært forsvar og økonomisk utnyttelse kan ikke være det nye romkappløpets eneste ambisjoner. I 1967 anerkjente De forente nasjoner (FN) behovet for «å unngå utvidelsen av den nåværende nasjonale rivalisering til dette nye området».
Fra 1980-årene og frem har FNs generalforsamling bekreftet denne forpliktelsen. Uansett USAs holdning foretrekker det internasjonale samfunnet å samarbeide og dele informasjon.
FNs romtraktat (Outer Space Treaty) opstiller retningslinjer for samarbeid i rommet. Som Yuri Gagarin sa da han kom tilbake til jorden: «Det er plass i rommet til alle». Det er intet behov for dominans eller maktoverlegenhet.
Moderne romskip og teknologi
Dagens romteknologi er langt mer avansert enn det Gagarin opplevde. Moderne romfartøy i verdensrommet kan utføre presise manøvrer, og private selskaper utvikler gjenbrukbare raketter som reduserer kostnadene dramatisk.
SpaceX, Blue Origin og andre kommersielle aktører endrer spillereglene. De konkurrerer ikke bare med hverandre, men også med statlige romorganisasjoner om kontrakter og prestisje.
Fremtiden for romkappløp før og nå
Romkappløp før og nå viser en klar utvikling: fra nasjonal konkurranse til global samarbeid og tilbake til rivalisering igjen. Men denne gangen er ikke bare land involvert. Private selskaper, universiteter og internasjonale organisasjoner spiller alle viktige roller.
Spørsmålet er om vi kan lære av historien.
Den første romtiden ga oss GPS, værsatellitter og kommunikasjonsteknologi som forbedret livet for alle.
Det neste kapitlet kan gi oss ren energi fra rommet, beskyttelse mot asteroider og kanskje til og med nye hjem på andre planeter.
Men bare hvis vi klarer å balansere konkurranse med samarbeid.
Balanse er nøkkelen
Romkappløp før og nå handler ikke lenger bare om å plante flagg på månen. Det handler om hvem som kontrollerer teknologiene som påvirker hverdagen din. Fra GPS-en på mobilen din til værvarslene som hjelper deg å planlegge dagen.
Historien viser at de beste resultatene kommer når land samarbeider samtidig som de konkurrerer. Apollo-Soyuz, Shuttle-Mir og ISS beviser at selv rivaler kan jobbe sammen for større mål.
Fremtidens romkappløp trenger den samme balansen. Konkurranse driver innovasjon, men samarbeid sikrer at fordelene kommer alle til gode, ikke bare de rikeste landene og selskapene.
Som Gagarin sa: Det er plass i rommet til alle. Spørsmålet er om vi er kloke nok til å dele det.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
