Vi mennesker har uttrykt oss visuelt og i tredimensjonale former siden tidenes morgen. Lenge før det fantes noen kunstmuseer eller kuratorer, lenge før akademiene ble opprettet og kunst i det hele tatt ble ansett som nettopp kunst, skapt av individuelle kunstnere med visjoner – malere, musikere, forfattere skulptører. Skulpturering har vært med oss hele veien.
Lenge før de store grekerne og romerne, før hellenismen og antikken, det gamle Egypt og Mesopotamia, helt tilbake til noen av de eldste sivilisasjonene vi kjenner til, har skulpturens historie sammenfalt med historien om menneskeheten.
Skulpturer som kunstform har utviklet seg enormt siden den gang, både i stil, form og i motiver. Skulpturkunsten har blomstret gjennom hele vår historie – fra religiøse skulpturer og primitive figurer, fra førhistoriske relieffer og figurative utskjæringer,
Vestlig skulpturkunst inkluderer i dag alt fra kinetiske skulpturer til landkunst, papir- og glasskulpturer til arkitektonisk skulpturkunst, skulpturer i snø, sand og all tenkelig offentlig kunst, i alt fra abstrakt, figurativ og tverrfaglige uttrykksformer.
Men hvem var de store navnene som gjorde alle disse overgangene mulige? Hvem var de viktigste skulptørene og billedhuggerne som tok oss fra de monumentale figurene og de gamle grekerne til nåtidens abstrakte skulpturer? Og hvordan jobbet de?
Det er det på tide å finne ut av!
Glemte navn fra den gamle verden
Problemet med å skulle skrive om de viktigste skulptørene fra historien er at fokuset på individuelle kunstnere er et ganske moderne fenomen. Tilbake i steinalderen og de gamle sivilisasjonene, men også under i Romerriket og etter det, så var det ikke akkurat sånn at folk hadde for vane å signere verkene sine.
På den måten, ulikt samtidens kunstnere som trenger anerkjennelse i den moderne kunstøkonomien, har mange av de mest ikoniske statuene og skulpturene i verden blitt laget av folk vi ikke aner hvem er.
Tenk bare på sfinksen i Giza, et verdensberømt monument, "løvemannen" fra Tyskland, eller flere av de Venus-figurene i elfenbein og keramikk som har blitt funnet i arkeologiske utgravinger. Vi kunne ha fortsatt i det uendelige: middelalderkatedraler med sine steinskulpturer, stavkirkene våre, de greske og romerske statuene hvis opphavspersoner forblir ukjente, offentlig kunst og utsmykning som gjennom historien har vært laget i samarbeid under andres vyer og visjoner.
Selv om det meste av det som er bevart stort sett er å finne der de alltid har stått, eller i historiske- og antropologiske museer mer enn i noe kunstmuseum, så fortjener disse helt tidlige kunstnerne å bli nevnt.
Les mer om hvor du kan se de beste skulptursamlingene.
Den greske mesterskulptøren: Feidias (ca. 480–430 fvt.)
En av de aller tidligste navngitte personer i skulpturens historie er Feidias, en av de gamle grekerne. Han var fra Athen og skapte noen av de viktigste verkene fra perioden.
Han er blant annet kjent for sin statue Zevs i Olympia – et av verdens underverker fra den gamle verden – sammen med en mengde andre kolossale skulpturer av Athene i Akropolis og Propyleene, og utsmykning av Parthenon-tempelet.
Dessverre finnes det knapt noe igjen av Feidias verker. Men det gjør ham ikke mindre viktig. Feidias navn har vært viden kjent gjennom historien, og han inspirerte blant annet de fremtidige grekernes utforminger og ble flittig kopiert av romerne.
På 1950-tallet ble utrolig nok Feidias' verksted funnet, og med det ble ryktet om ham og hans evner bekreftet en gang for alle.
Donatello (1386–1466): Grunnleggeren av italiensk renessanses skulpturkunst
Hans egentlige navn var Donato di Niccolò di Betto Bardi, men for enkelhets skyld går vi for Donatello, navnet han uansett er mest kjent under. Som en av de største og mest innflytelsesrike skulptørene i historien var han blant annet kjent for å snu trenden tilbake til de klassiske prinsippene kjent fra det gamle Hellas og Romerriket. Med det sparket han i gang renessansen i skulpturkunsten, noe som skulle endre kunsthistoriens kurs for alltid.
Hans mest kjente verk er trolig David-statuen i bronse, en av de tidligste frittstående renessansestatuene. Den forestiller en guttaktig bibelsk David med sverd. Rytterstatuen i bronse av Gattamelata i Padova er et annet av hans store mesterverk.
Navnet hans er for lengst ikonisk, og selv om arbeidene i seg selv ikke lenger har så stor berømmelse utenfor kunsthistorien, så var han uten tvil en av de mest innflytelsesrike i sin tid.
Michelangelo (1457–1654) og høyrenessansens gullalder
De fleste assosierer den italienske renessansen med navn som Leonardo da Vinci, Raphael og Donatello, og for den som kan sin Ninja Turtles er den femte selvfølgelig … Michelangelo! Men der stopper alle popkulturelle referanser fra 1990-tallet, for om det er noen som laget en berømt David-statue, så er det Michelangelo Buonarroti – som var hans fulle navn.
Les mer om David og andre berømte skulpturer.
Den dag i dag er det lett å la seg rives med av talentet hans, for Michelangelo utmerket seg i nær sagt alt han fikk fingrene i. I tillegg til skulpturer, er taket på Det sixtinske kapellet verdt å nevne, med freskene som har tatt pusten fra folk i generasjoner, og som trolig vil fortsette å gjøre det så lenge kapellet står.
Michelangelo hadde også stor innflytelse på det kulturelle landskapet, både blant de rundt seg og sine følgere. Seiersstatuene hans hadde enorm påvirkning på manierismestilen som fulgte i kjølvannet av høyrenessansen, samtidig som marmorstatuen av blant annet Moses i Julius IIs gravkammer fortsatt har innflytelse over hvordan mange lager statuer helt inn i vår tid.
Les mer om forskjellige stilarter i skulpturkunsten.
Gian Lorenzo Bernini (1598–1680), barokkens skulptørlegende
Når det kom til kunst i tiden fra 1300- til 17000-tallet, så var Italia stedet å regne med, der kunstnere utforsket de naturalistiske, representative og uttrykksfulle potensialene i forskjellige materialer.
Gian Lorenzo Bernini, som fulgte i fotsporene til de store skulptørene fra renessansen, skulle videreutvikle tidligere prestasjoner og føre kunstformen inn i barokkens tid. Han tok til og med på seg det noe hårete målet å bli den neste Michelangelo.
De mest berømte verkene hans inkluderer Teresas ekstase, Pluto og Proserpina og Apollo og Dafne. Men han begrenset seg ikke til skulpturer. Bernini var også arkitekt og byplanlegger, og det er ikke mulig å gå rundt i Roma uten å legge merke til den enorme innflytelsen han hadde på byen..
Antonio Canova (1757–1822), den nyklassisistiske skulpturens helt
Etter Bernini og barokken, og den følgende rokokkoperioden som tok dynamikk og ornamentikk til de store høydene, begynte mange skulptører å skru det ned flere hakk. Nå så de seg tilbake til de klassiske verdiene i skulpturkunsten i det gamle Hellas og i Romerriket.
Det innebar en langt enklere, mer nobel og naturalistisk stil, og Antonio Canova var trolig en av de som virkelig klarte å fange essensen av disse forgangne verdiene.
Hans mest berømte verk inkluderer Amor og Psyke, Persevs og De tre gratier.
Ikke overraskende var også Canova italiener, og han levde i Venezia hele sitt liv.
Vil du også ha en innføring om skulpturer generelt?
Auguste Rodin (1840–1917) og den moderne skulpturens fødsel
Kunstneren Rodin var stadig utsatt for kritikk gjennom sitt liv og karriere. Arbeidene hans ble for radikale og ukonvensjonelle for eliten, han ble systematisk avvist av akademier og kunstskoler, og generelt sett var han ikke særlig anerkjent av sine samtidige.
Han sluttet likevel aldri å kjempe for det originale uttrykket sitt, noe som fortsatt er noe av hans ettermæle. Det har kunsthistorien belønnet ham for, og når det kommer til skulpturkunst anses han i dag som selveste modernismens far, som var den kunstretningen som kom til å dominere utover 1900-tallet.
Heller enn å fokusere på klassiske mytologiske, allegoriske eller religiøse motiver og fortellinger i verkene sine, så arbeidet Rodin langt mer impresjonistisk. Det vil si at det var inntrykket han prøvde å fange, mer enn det individuelle subjektet med et klassisk polert resultatet. Han tok statuen ned fra pidestallen og åpnet døren for et mer subversivt og innovativt stiluttrykk, noe en hel kunstverden skulle komme til ta etter ham i.
Constantin Brâncusis (1876–1957) enorme innflytelse på den moderne skulpturen
Den rumenske Constantin Brâncusi var faktisk en av Rodins studenter. Men, som med Samuel Beckett overfor James Joyce, følte han seg ganske begrenset av sin mester.
Til slutt forlot Brâncusi Rodins studio og fikk i gang sin egen karriere som skulptør, og han utviklet etter hvert en helt særegen stil. Brâncusi hadde et abstrakt uttrykk, han gikk vekk fra det figurative som kom før ham og fokuserte heller på det enkle i formene.
Sărutul (Kysset) og Muza adormită (Sovende mus) er to av hans mest kjente verk.
Pablo Picasso (1881–1973), en av verdens mest berømte malere og skulptører
Picasso er en av verdens mest berømte kunstnere, med et stiluttrykk de aller fleste vil kjenne igjen. Inspirert av Paul Cézanne skapte han og et par andre kolleger kunstretningen kubisme.
Selv om han nok er mest kjent for sine malerier, så var Picasso en nesten like produktiv skulptør, og han beholdt stiluttrykket på tvers av mediene.
Han var også en pioner for en teknikk og stilretning kjent som assemblege eller found object, en slags tredimensjonal form for kollasj laget av ting man fant, noe som skulle bli en av dadaistenes viktigest uttrykksformer.
Han samarbeidet også med norske kunstnere, og det er ikke lenge siden avispressene gikk varme med diskusjoner om relieffene i Y-blokka, tegnet av Picasso, utført av Carl Nesjar, skulle bevares eller ei. (Hele bygget ble til slutt revet).
Robert Smithson (1938–1973), stedskunstneren
På 1900-tallet ble det brutt mange barrierer i kunstens verden, noe som i høyeste grad også gjaldt skulpturen. Det ble et svært innovativt århundre, og utviklingen av hvilke stiler, medier og temaer som kunne innlemmes i utforming av skulpturell kunst kjente knapt grenser.
Amerikanske Robert Smithson var av de mest radikale skulptørene gjennom perioden. I arbeidene sine fokuserte han på å lage kunst ut av store landområder, noe han gjorde ved å manipulere områdene ved hjelp av både maskiner og naturen selv. Disse verkene var også institusjonskritiske, og kunne naturligvis aldri stå i et museum.
Det aller mest kjente verket hans er trolig Spiral Jetty, en molo som han konstruerte i The Great Salt Lake i delstaten Utah, USA.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
