Uansett om det er snakk om det spennende språket japansk, norsk, eller et helt annet språk- når vi setter ordene våre sammen for å uttrykke tanker og ideer, pleier vi sjeldent å tenke over hvor ordene egentlig kommer fra, og hvordan de ble til. Vi pleier som regel heller ikke å tenke over hvordan vi bygger opp setningene, eller hvorvidt det har noe å si om man begynner setningen med et substantiv eller et verb.
Det kan likevel ha litt å si, for eksempel når man skal stille et eksempel. På engelsk må man ofte bruke ordet "do" når man starter et spørsmål. Likevel er vi ganske avhengige av en stigende tone på slutten av setningen for å forstå at det er snakk om et spørsmål.
"You want to have a go at it?" er et eksempel hvor man ikke begynner setningen med "do", men som tydelig er et spørsmål likevel hvis de siste to ordene har stigende tone.
Måten vi bruker språket vårt på, og hvordan bruken vår påvirker det norske språket til å utvikle seg, minner faktisk veldig om visse aspekter av det japanske språket.
Før vi går nærmere inn i det japanske språket og dykker ned i ord og uttrykk, skal vi begynne med å forklare litt mer om hvordan dette elegante, spennende språket oppstod, og hvordan det har endret seg over tid. Å lære japansk er uten tvil spennende!
Hvor japanske ord kommer fra
Før det 8.århundre var det lite som var kjent om det japanske språket. Det var naturligvis noe informasjon nevnt i kinesiske tekster fra det 3.århundre, men akkurat hvor eller når det japanske språket ble kjent, forblir usikkert.
Takket være kanji, en viktig del av det japanske alfabetet, vet vi at det må ha vært noe kinesisk innflytelse. I dag tilhører ikke mandarin og japansk samme språkfamilie engang. Faktisk er japansk nærere beslektet til koreansk enn mandarin.
Kanji er ikke det eneste beviset på Kinas innflytelse på Japans språkutvikling. Kango, som bokstavelig talt betyr "Han-ord" (Han = kinesisk) utgjør omtrent 60% av oppføringene i moderne japanske ordbøker. Disse ordene blir imidlertid ikke mye brukt i hverdagslige samtaler. Man kan si at kango underbygger, men ikke driver aktiv språkbruk.
Sammen med Kinas lange periode med innflytelse på det japanske språket og den japanske kulturen, kom også en tilstrømming av mennesker fra andre land. Disse misjonærene og lærde hadde med seg sine egne språk, noe som også spilte en stor rolle når det kom til formingen og utviklingen av det japanske vokabularet.
Ordene som kom fra denne perioden klassifiseres som wasei-kango; ord som er oppfunnet på japansk for å beskrive utenlandske, ofte borgerlige, konsepter som revolusjon og demokrati.
Og så, plutselig, hadde japanerne fått nok. Tidlig på 1600-tallet "kastet" de ut alle utenlandske tilreisende og bodde i selvpålagt isolasjon. I løpet av denne perioden ansporet landet språkutviklingen sin uten noen ekstern påvirkning.
Men, tidevannet hadde allerede snudd. Da landet åpnet seg igjen, rundt to århundrer senere, var urbefolkningens vokabular modent til å bli sådd med europeiske lånord. I dag finnes det mange japanske ord med engelskspråklige røtter!
Japansk er et spennende språk med en rik historie som skiller seg mye fra den norske. Vet du for eksempel betydningen bak japanske navn?
Ordrekkefølge i japansk setninger
I mange språk følger syntaksen for ordrekkefølge samme mønster: subjekt- verb- objekt. Vi får mye informasjon fra selv de enkleste setningene som "Jeg dro hjem"; nemlig hvem som utførte handlingen (jeg), hva handlingen var (dro), og målet for handlingen (hjem).
Vi vet også at det skjedde en gang i fortiden takket verbtiden, og, gjennom konteksten, forstår vi også at "jeg" var et annet sted enn hjemme.
Japanske setninger inneholder like mye informasjon, kanskje også enda mer, men det er vanskeligere å sortere ut, på grunn av:
- Det finnes ikke indikasjon på flertall og entall
- Det finnes ikke grammatisk kjønn
- Det er ingen artikler
- Partikler bidrar til å gi tone og mening
- Verb bøyes etter tid og stemme, men ikke en grammatisk person
- Adjektiv bøyes
- Japansk har en omfattende liste med æresbevisninger
Hierarki er viktig i den japanske kulturen; å bruke æresbevisninger for å adressere noen som er overordnet deg- dette kan være fordi de er eldre slektninger eller en sjef i en arbeidssituasjon.
Et vanlig eksempel på dette (og partikkel) er å legge til en -san til en persons etternavn. Det anses også som upassende å tiltale noen i Japan ved fornavn; altså ville tidligere statsminister Abe Shinzo bli kalt for Abe-san, hvis man skulle sagt det helt korrekt.
Japansk og kinesisk følger noen av de samme grammatikkreglene, spesielt når det gjelder setningsstruktur. I begge språkene er rekkefølgen subjekt-objekt-verb: "jeg eplet spiser", for eksempel.
Hvis du og vennene dine skal på kino og se den nyeste filmen, ville man sagt på norsk "jeg skal dra på kino med deg". På japansk derimot, ville man i stedet sagt noe tilsvarende som "jeg med deg kino skal dra". Dette ville sett ut følgende: 私はあなたと一緒に映画館に行きます (romaji: Watashi wa anata to issho ni eigakan ni ikimasu).
Legg merke til kontrast-partiklene (wa, to og ni) som beskriver hvem som gjør hva med hvem, samt partiklene for tone og mening. Legg også merke til at verbet ikimasu har en ende-partikkel, men forblir i infinitivsformen sin.
Japanske ord du bør kunne
Nå som du har fått et bedre overordnet innblikk i hvor japanske ord kommer fra, og hvordan man bruker dem, så skal vi nå gjennomgå noen praktiske ord du bør kunne!
Grunnleggende
Høflighet er en essensiell del av den japanske kulturen, så det er viktig at du hvertfall kan disse ordene.
- Ja はい (hai)
- Nei いいえ (lie)
- Vær så snill おねがいします (onegai shimasu)
- Takk ありがとう (arigatō)
- Unnskyld meg すみません (sumimasen)
- Ingen årsak 問題ないよ (mondai nai yo)
Som tidligere nevnt, endrer hensikt og kontekst hvordan ord fungerer på japansk. For eksempel, endres formen for "vær så snill" avhengig av forholdene det brukes i. Denne formen ligner veldig på ください (kudasai); de varierer bare i grad av formalitet. Det er derfor forskjell når du bruker det med venner (kudasai) og med foreldre eller sjefen (onegai shimasu).
Hilsing
- God morgen おはようございます (ohayou gozaimasu)
- God ettermiddag こんにちは (konnichiwa- som også er et generisk 'hallo')
- God kveld こんばんは (konbanwa)
Dette føles kanskje unaturlig sammenlignet med norske hilsener, som ofte ikke er så formelle, men i japansk er høflige hilsener langt mer vanlig, og ikke minst forventet. Du trenger i midlertid ikke være så formell hvis du hilser på en venn, da fungerer en enkel おはよう (ohayou) helt fint.
Andre essensielle ord
Noen ord som omhandler mat:
- Frokost 朝ごはん (asagohan)
- Lunsj ランチ (ranchi eller hirugohan)
- Middag 晩ごはん (bangohan)--> kan også være ディナー (dina)
- Spise 食べます (tabemasu)
- Drikke 飲みます (nomimasu)
- Restaurant レストラン (resutoran)
Med denne listen kan du ganske enkelt se hvilke ord som er importert fra andre språk, de er skrevet i katakana og minner litt om engelsk. De grunnleggende japanske ordene starter alle med et kanji-tegn og viser de mer detaljerte hiragana ideogrammene.
Japanske uttrykk du bør kunne
Nå som vi har undersøkt nærmere hvordan individuelle ord er sammensatt, la oss sette noen av de sammen til nyttige uttrykk du trolig får bruk for!
Hvis du bestemmer deg for å flytte til Japan, eller være der en stund på ferie, vil du i løpet av den første tiden merke behovet for å si at du bare snakker litt japansk. Dette kan du si følgende:
- 少し日本語を話します (sukoshi nihongo wo hanashimasu)- Jeg snakker litt japansk
En god oppfølger til denne setningen kan være å spørre om vedkommende forstår:
- わかりますか (wakarimasu ka)- Forstår du?
Legg merke til 'ka' partikkelen på slutten som indikerer at det er et spørsmål.
Hvis ingen av forsøkene dine på å kommunisere på japansk fungerer slik du ønsker, kan du forsøke å spørre om personen snakker engelsk:
- 英語を話せますか (eigo wo hanasemasu ka)- Snakker du engelsk?
Når du møter noen for første gang er det naturlig å spørre hva personen heter:
- お名前は何ですか (o-namae wa nan desu ka)- Hva heter du?
Dette kan videre følges opp med:
- E-メール／電話番号を教えてもらえますか (e-meru/denwa bango wo oshiete moraemasu ka)- Kan jeg få emailen din eller telefonnummeret ditt?
Hvis du er ute og handler med en ny japansk venn, eller kanskje du er på en restaurant og vil bestille noe du ikke kan det japanske ordet for, har man behov for å spørre "hva er .... på japansk?", og for eksempel peke, vise bilde av eller indikere hva du snakker om. Da kan du si:
- 日本語で...は何ですか (nihongo de .... wa nan desu ka)- Hva er ..... på japansk?
Hvis vennen din bestiller for deg, lurer du kanskje på hva retten er når den ankommer. Da kan du spørre:
- これは何ですか (kore wa nan desu ka)- Hva er dette?
For å videre spørre hvor mye måltidet koster, kan du si:
- いくらですか (ikura desu ka)- Hvor mye koster det?
Når du og vennen din så skal gå hver deres vei for kvelden, og du lurer på når dere skal møtes igjen, kan du spørre:
- いつは会えますか (itsu wa aemasu ka)- Når kan vi møtes?
Partikkelen 'ka' fullfører spørsmål, men ordet som kommer foran i eksemplene overfor, 'desu', er også noe du kommer til å se, høre og bruke ofte. På japansk er dette tilsvarende verbet "å være".
For å forklare hvorfor du er i Japan, kan du for eksempel si at du er student:
- 私は学生です (watashi wa gakusei desu)- Jeg er student
Det japanske språket er rikt og med mye kontekst, historie og variasjon: det er ikke rart at du vil lære dette fantastiske språket! Hva med å sette deg inn i bruken av tall på japansk som det neste du lærer? Vi ønsker deg lykke til med læringen!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
