Tall er en essensiell del av alle språk, og dette gjelder også når man skal lære å skrive og snakke japansk. Det er vanlig å lære å telle fra ung alder; for mange nesten så fort man kan prate! Tall er en viktig del av livet- alt fra å måle ingredienser når man baker, til å regne ut hvor mye noe koster på salg. Det er mye viktig i hverdagen som uttrykkes gjennom bruk av tall.
Mange tenker nok at alt som har med tall og sifre å gjøre er universelt- og til en viss grad stemmer dette. Likevel har ulike kulturer også forskjellige forhold til bruken av tall. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan tall fungerer i Japan!
En oversikt over japanske tall
Hvis du noen gang har landet på en av Japans 98 flyplasser, benyttet deg av det utrolig presise togsystemet, eller sett noe som helst innenfor japansk film, tv-serier eller bøker, lurer du kanskje på hvorfor vi snakker om tall i Japan som en egen ting.
For det brukes vel bare arabiske tall i Japan, eller?
Det stemmer! Hvis du går nedover en hvilken som helst japansk gate vil du se priser listet opp i tydelige og forståelige tall. Dette betyr likevel ikke at tallene uttales på samme måte som mange andre steder i verden, eller at det i det hele tatt skrives konsekvent i alle tilfeller.
Sett bort i fra dagligdags bruk, skrives japanske tall i Kanji (også japanske navn skrives i kanji). Skrevet i kanji, vil tallene se slik ut:
- En: 一 (uttales 'ichi')
- To: 二 (uttales 'ni')
- Tre: 三 (uttales 'san')
- Fire: 四 (uttales 'yon' (eller 'shi'))
- Fem: 五 (uttales 'go')
- Seks: 六 (uttales 'roku')
- Syv: 七 (uttales 'shichi' eller 'nana', avhengig av bruksområde)
- Åtte: 八 (uttales 'hachi')
- Ni: 九 (uttales 'kyū' (eller 'ku'))
- Ti: 十 (uttales 'jū')
- Null: 零 (uttales 'zero' eller 'rei')
Ved å bare kjenne til disse tallene kan du begynne å telle på japansk- ikke bare til ti, men for eksempel hele veien til 100. For å telle videre fra ti, legger du bare til tallet over til til høyre for ti: 十 九 er 19, for eksempel. For å telle videre fra 19, setter du inn ønsket verdi foran 10, og igjen, bak: 三 十 七 er 37.
På japansk er 100 representert med 百 (uttales 'hyaku'). Å telle fra 100 følger samme mønsteret som man bruker når man teller opp til 100: 二百三十七 oversettes til 237. Hvis du bare trenger å skrive 137, er det bare å ikke ta med noe foran 百 (100).
Legg merke til at selv om det japanske tallsystemet inkluderer et tegn for null, er det sjeldent noe som brukes. For eksempel, en reklame for 101 av noe ville oversettes til 百 一: det er altså ingen behov for null for å markere fraværet av 10.
Når man bryter det ned sånn som dette, virker faktisk det japanske tallsystemet forståelig og overkommelig- langt i fra ekstremt! Den eneste utfordringen vil være for de som snakker og leser mandarin; tallene ser helt like ut (og fungerer på samme måten), de bare høres ikke like ut.
Forskjellene mellom japanske og vestlige tall
På overflaten virker det kanskje som at det ikke er noen særlig forskjell mellom hvordan tall fungerer på japansk og mange andre språk, for eksempel norsk. Likevel finnes det faktisk ganske mange forskjeller!
For det første, har våre 'tiere' ulike navn: ti, tjue, tretti, førti, femti og så videre. Dette er i motsetning til i Japan, hvor tallene holder seg på 10, med en multiplikator foran seg.
"Tenåringstallene" på norsk har også egne navn, altså tallene 11-19; elleve, tolv, tretten, fjorten, femten, seksten etc. Legg likevel merke til at de holder en viss likhet fra tretten og oppover. Dette skiller seg fra den japanske måten å telle på, som tilsvarer 'ti-en', 'ti-to', 'ti-tre' etc., helt opp til 'to-ti' (20). Sett på denne måten virker det jo faktisk som at den japanske måten er den mest logiske!
På norsk er det vanlig å legge til en 'og', avhengig av situasjonen, mellom hundre- og ti-verdier. "Det blir to-hundre-og-tretti-sju kroner". Du vil ikke finne noen tilsvarende bruk av 'og' i japanske tall, uansett hvilken situasjon.
En av de største forskjellene mellom det japanske og norske tallsystemet er hvordan tallene grupperes. Tenk på hvordan vi ville skrevet et stort tall, for eksempel 356 521. Vi teller typisk hundrer, mens de fleste asiatiske kulturer, inkludert Japan, teller tusener (千, uttalt 'sen'). Japanerne, ved å bruke arabiske tall, ville skrevet samme eksempeltall som 35,6521.
Til slutt, en annen viktig verdi å legge merke til: 10,000 (万, uttalt 'man'). Dette tallet eksisterer definitivt i våre kjente tallstrukturer, men mangler den klare avgrensingen det har på japansk.
I Japan ville for eksempel tallet 67,000 blitt skrevet som 六千七万: 'seks titusener (og) syv tusener'. For noen som ikke er vant til denne måten å telle på, kan det være utfordrende å komme frem til det korrekte tallet.
Heldige og uheldige tall
Mens du leste gjennom de vanlige tallene vi ramset opp tidligere i artikkelen, la du kanskje merke til at tre av tallene har annerledes uttale, og at noen av dem hadde flere alternativer.
Tallene fire og ni hadde et ekstra alternativ i parentes, og selv om noen japanske tall kan uttales forskjellig avhengig av situasjonen, bør disse tallene i parentesesene unngås så mye som mulig.
'Shi'-uttalen for tallet fire høres veldig likt ut som det japanske ordet for død (死). Tallet fire er derfor ansett for å være et ulykkestall grunnet denne sammenhengen: dette er også hvorfor du ikke kommer til å se mange heiser med knapp til fjerde etasje. Du vil nok heller ikke finne et rom eller leilighet som har nummeret 4 i noen bygning.
Ni regnes også for å være et ulykkestall, grunnet sin alternative uttale: 'ku', som er relatert til tortur og lidelse (苦)- åpenbart ikke noe noen ønsker å ha i sitt daglige liv og transaksjoner. Hvis mulig, bruker man derfor 'kyū'-uttalen.
Det tredje tallet med dobbelt alternativ til uttale er ikke på langt nær like illevarslende. Syv uttales som 'nana' når man refererer til noen eller noes alder. 'Shichi' brukes når man snakker om tid og dato. Så, hvis du er 37 år gammel, ville du sagt 'san jū nana', men hvis du snakker om året Elliot Page ble født (1987), ville du sagt: 'sen kyū hachi shichi' (千九八七).
Noen ganger fungerer tall som talismaner, og å bruke dem i bedriftsnavnet eller å bo i en leilighet med akkurat det tallet, anses for å være svært heldig. Alle disse tallene er faktisk primtall!
Tallene 3, 5 og 7 sies å ha svært heldig innflytelse. Hvis du er den tredje sønnen i en familie, sies det at du vil kommer til å være veldig heldig i livet, spesielt hvis navnet ditt også inneholder 三, som i Sanyu. Hvis du blir navngitt slik, kommer du uten tvil til å ha et lykkelig, velstående liv.
Mengdeord på japansk
På norsk er det ganske vanlig å si at man skal dra og ta en kaffe, eller å ikke være så nøye når man snakker om hvor mange som er i familien: "vi er fem hjemme". Hvis man gjorde dette i Japan, er det mange som ville sendt forvirrede blikk. Mengdeord er derfor en naturlig del av mange grunnleggende japanske ord og uttrykk.
Det japanske språket krever ord for mengde hver gang et tall brukes. I stedet for at man tar en kaffe, sier man at man kal ta én kopp med kaffe (一杯: 'ippai'= én kopp). Når man beskriver familien sin, kan man ikke bare anta at 'vi' eller 'oss' er snakk om mennesker, man må faktis si 'mennesker' (六人: 'rokunin').
Som du kanskje legger merke til i ordet 'rokunin', har ordet en -in suffiks. Denne indikerer at man snakker om flere enn to mennesker. For å beskrive en eller to personer, ville man i stedet lagt til suffiksen -ri til 'hito' eller 'futa', som ville resultert i hitori og futari.
For andre ting enn mennesker, brukes mengdeord vanligvis basert på det fysiske utseendet eller funksjonen til gjenstanden det er snakk om. For eksempel; tynne, bladlignende gjenstander, som papir, betegnes med -mai (枚). Lange, runde eller sylinderformede gjenstander betegnes med -hon (本). Når vi da tidligere snakket om en kopp, ville den typiske uttalen vært -hai, som beskriver noe som inneholder væske.
Andre mål inkluderer også tid: -gatsu (月) for måneder, -nichi eller -ka (日) for dager, og -fun eller -pun (分) for minutter.
Hvis du fremdeles er i fasen av å lære deg det mest grunnleggende innenfor japansk, blir du sikkert lettet over å høre at det finnes et universelt mengdeord du kan bruke for nesten alt: -tsu (つ).
Hvis du nettopp har kommet deg til Japan, og ikke kan flytende japansk ennå, kan du likevel være trygg på at ingen kommer til å gjøre narr av deg hvis du ikke mestrer alt helt korrekt og for eksempel spør om en 'hitotsu' med kaffe ('en ting med kaffe') i stedet for en kopp med kaffe.
Det viktigste er at du husker på at mengdeord alltid kommer etter tallet og gjenstanden det beskriver. Dette gjør at bestillingen din for en kopp med kaffe med sukker, blir til 'Satō-iri kōhī ippai' (砂糖入りコーヒー一杯).
Uansett hvor langt du har kommet i løpet med å lære deg japansk, er det viktig å huske på at alle prøver og feiler. Hva med å lære om det japanske alfabetet som det neste du prøver deg på? Øvelse gjør mester, og vi ønsker deg lykke til med språklæringen!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
