Musikk 1900-tallet var en ekstraordinær periode i musikkhistorie. Og de neste hundre årene skulle forandre måten vi lytter, skaper og lever med musikk på.
I starten av århundret var det vanlig å oppleve sang og konserter ansikt til ansikt. Så kom de første grammofonene, og plutselig kunne folk høre favorittartister hjemme i stuen.
På 1920-tallet eksploderte jazzen, hentet fra afro-amerikansk kultur, og norske musikere lot seg inspirere.
Legender som Louis Armstrong viste hvor livlig og mangfoldig musikk kunne være. Etter hvert tok rock ’n’ roll og pop over scenen på 1950- og 60-tallet, med superstjerner som Elvis Presley og The Beatles som formet ungdomskulturen.
Gjennom århundret dukket det opp stadig nye stilarter. Fra punkens opprørske energi til diskoens danserytmer, fra hip-hopens fortellende rim til elektronisk dansemusikk.
Alle disse sjangrene har preget dagens musikksmak og kultur. I denne artikkelen tar vi deg med på en reise gjennom de viktigste øyeblikkene i musikkhistorien på 1900-tallet.
1900–1920: Klassisk påvirkning og tidlig jazz
Ved inngangen til 1900-tallet var musikk fortsatt noe man hovedsakelig opplevde live. Operahus og konsertsaler var sentrum for musikalske opplevelser, og klassisk musikk dominerte både i Norge og ellers i Europa. Det fantes riktignok folkemusikk og mindre, lokale sjangre, men de ble sjelden dokumentert eller anerkjent i den «offisielle» musikkhistorien.
Så kom grammofonen og de første opptaksapparatene. Plutselig kunne sanger og instrumentalstykker spilles inn og spilles av hjemme, noe som snudde opp-ned på hvordan folk forholdt seg til musikk. For første gang i historien kunne en stemme bevares og deles uten å være fysisk til stede. Det var starten på noe helt nytt.
Samtidig begynte jazz å vokse frem, sterkt påvirket av afro-amerikanske rytmer og uttrykk. Det tok ikke lang tid før jazzen nådde Europa. I byer som Kristiania (dagens Oslo) kunne man høre tidlige former for jazz på kafeer og danselokaler. For de som ønsker å oppleve musikken på nært hold, kan et sangkurs oslo være en spennende mulighet.
Vil du lære mer om jazzens fremvekst på 1920-tallet? Les mer her.
1920–1960: Jazzens gullalder og rockens første røtter
Etter første verdenskrig ble 1920-tallet kjent som «de brølende tjueårene», og musikken fulgte med på larmen. Jazzen tok for alvor over scenen, og med artister som Louis Armstrong og Duke Ellington ble improvisasjon, blåtoner og swing raskt populært også i Europa. I Norge ble denne nye musikken mottatt med både begeistring og skepsis. Mens noen mente det var støy og moro uten substans, elsket andre friheten og energien jazzen brakte.
Jazzklubber vokste frem i de største byene, og norske musikere lot seg inspirere av stilarten. Musikken fikk flere funksjoner, og det var ikke bare underholdning, men også en sosial arena og et uttrykk for identitet.
På mange måter la jazzen grunnlaget for en mer personlig og utadvendt måte å bruke musikk på.
Mange av Norges første jazzmusikere spilte i revyorkestre og underholdningsgrupper før de gikk over til rene jazzensembler. Det tok tid før jazzen ble sett på som «seriøs» musikk i Norge. Men i dag er sjangeren en viktig del av norsk musikkhistorie.
På slutten av 1950-tallet begynte noe nytt å røre på seg. Rock ’n’ roll kom fra USA og traff unge mennesker rett i hjertet. Elvis Presley ble et ikon nærmest over natten, og hans stil. Med sjelfull sang, hoftevrikking og elektriske gitarriff banet han vei for en helt ny musikkultur.
I Norge begynte band å kopiere stilen, og rocken ble snart et symbol på opprør og frihet. Det var ikke lenger bare musikere som styrte utviklingen, nå var det ungdommen som bestemte hvilke rytmer som skulle rulle over høyttalerne.
Vil du gå dypere inn i 60-tallets rockebølge? Les mer i vår artikkel om rock og musikk på 60-tallet.
1960–1970: Rock, pop og ungdomsrevolusjon
1960-tallet ble tiåret da ungdom tok kontroll over musikkscenen. Etterkrigstidens barn var blitt tenåringer, og de ville ha sin egen lyd, og det fikk de.
Rocken fikk sitt gjennombrudd, men samtidig vokste det frem en hel popkultur, tett knyttet til moter, politikk og nye medier som TV og radio.
The Beatles, The Rolling Stones og Bob Dylan ble ikke bare superstjerner. De ble talspersoner for en generasjon. Musikk var ikke lenger bare underholdning, det ble en identitetsmarkør og et politisk verktøy. Protestviser, kjærlighetsballader og psykedelisk rock malte lydbildet i tiåret der alt virket mulig.
I Norge fulgte man nøye med. Band som The Pussycats, The Beatniks og senere også Popol Vuh og Junipher Greene brakte rockens uttrykk til norske scener.
Samtidig fikk vi våre egne versjoner av protestviser, med artister som Alf Cranner og Ole Paus i spissen.
Vil du høre på klassikere fra musikken på 70-tallet? Her kan du lese vår artikkel om discoen fra 70-tallet!
Mot slutten av tiåret begynte musikalske uttrykk å sprike i flere retninger. Noen ville ha tyngre, hardere lyd, noe som la grunnlaget for hardrock og senere metal. Andre eksperimenterte med psykedelisk musikk og elektroniske elementer. Og i bakgrunnen begynte funk og soul å forme seg, klar til å ta scenen på 70-tallet.
1970–1980: Disco, funk og nye uttrykk
Da 70-tallet tok over stafettpinnen, var verden i forandring, og musikken speilet dette. Ungdommen hadde blitt voksne, og nye stemninger preget lydbildet. Inn kom disko med sine rytmiske basslinjer og glitrende sceneshow, og på dansegulvene regjerte artister som Donna Summer, Bee Gees og ABBA.
I Norge slo disco an både i radio og på diskotek. Selv om enkelte mente det var overfladisk dansemusikk, kunne man ikke ignorere hvor stort det ble. Dans var plutselig like viktig som sang, og musikkens hovedoppgave var å få folk i bevegelse.
Samtidig vokste funk frem med sin dype groove og rytmiske slagverk. Artister som James Brown og Earth, Wind & Fire inspirerte også norske musikere. Spesielt innen soul og r’n’b-miljøer i Oslo og Bergen.
Ta en titt på vår artikkel om den mest populære musikken på 1900-tallet for flere høydepunkter og artister fra epoken.
Sjangermangfoldet var større enn noensinne. Punkrock dukket opp i England og USA som en direkte reaksjon mot kommersialiseringen av musikk. Den var rå, enkel og rasende og inspirerte unge musikere over hele Europa, inkludert Norge. Band som Kjøtt og The Aller Værste! viste at også vi kunne lage musikk med holdning, selv uten store budsjetter.
70-tallet ble dermed tiåret da dansegulv, politiske ytringer og eksperimentering smeltet sammen, og la grunnlaget for mye av det som skulle komme i tiårene etter.
1980–2000: Fra synth til grunge og globalisering
80- og 90-tallet ble preget av ny teknologi, nye uttrykk og et musikkbilde som stadig ble mer globalt. MTV revolusjonerte musikkformidlingen, og plutselig var ikke stemmen nok, du måtte også se bra ut på skjermen.
- Synthpop, new wave og elektronisk dansemusikk dominerte 80-tallet.
- Artister som A-ha satte Norge på verdenskartet med ikoniske musikkvideoer og fengende melodier. Samtidig ble sangstilen mer polert, og produksjonen fikk større plass enn noen gang før.
- I overgangen til 90-tallet tok nye sjangere over. Grunge med Nirvana i spissen ga musikken et mørkere og mer ærlig uttrykk.
- Hiphop og rap vokste frem som en stemme for marginaliserte grupper.
Også her i Norge, hvor artister som Warlocks og senere Karpe satte ord på både frustrasjon og håp.
Samtidig ble stemmen fortsatt brukt som hovedinstrument i pop og soul. Med superstjerner som Whitney Houston, Mariah Carey og Aretha Franklin ble sangen løftet til nye høyder.
I reggae leverte Bob Marley politiske budskap med melodisk kraft, mens David Bowie utfordret alt av form og forventninger med sin stemme og scenepersonlighet.
En stemme for hver generasjon
Gjennom hele 1900-tallet har sangen vært mer enn bare musikk. Den har vært protest, fest, identitet, samhold og inspirasjon. Hvert tiår brakte nye lyder og uttrykk, fra klassisk og jazz, via rock og disco, til elektronika og hiphop.
Og selv om teknologien endret måten vi lager og hører på musikk, har stemmen vært det gjennomgående elementet. Den formidler følelser og historier på en måte som ingen annen kunstform gjør.
Musikkhistorie er derfor ikke bare en reise i lyd, det er en reise i menneskelig uttrykk.
Vil du lære å synge selv, og kanskje skrive deg inn i neste kapittel av musikkhistorien?
Finn en sanglærer på Superprof i dag og start din egen musikalske reise!
Vurder også å kontakte en sangpedagog for individuell veiledning.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
