Hvordan høres 1920 musikk ut i USA? Kort sagt var det levende, rytmisk og helt ulikt alt som hadde vært før.
Dette var tiåret da jazzen tok over klubbene, gospel fylte kirkene, og dansemusikken satte fart på både føtter og samfunn.
Mye av det som preget musikk på 1920-tallet hadde røtter i afroamerikansk kultur og historie. Det var improvisasjon, følelse og kraft og ikke minst en ny måte å formidle historier på.
I begynnelsen av tiåret ble musikk først og fremst delt gjennom konserter og noter. Men så kom radioen, og alt endret seg.
Fra bare fem radiostasjoner i 1921 til over 600 ved slutten av tiåret, ble radioen selve pulsen i amerikanske hjem.
Nå kunne folk på tvers av byer og landsdeler lytte til de samme rytmene. Musikk ble ikke lenger bare noe man så og hørte, det ble noe man delte.
Vil du vite hvordan musikken utviklet seg videre? Her kan du lese mer om musikken gjennom 1900-tallet.
Radioens revolusjon – da musikken kom hjem
På starten av 1920-tallet var det vanlig å høre musikk live. Men alt dette endret seg da radioen entret scenen. Før 1921 fantes det bare fem radiostasjoner i hele USA. Innen tiåret var over, hadde det blitt over 600.
Radioen gjorde musikk tilgjengelig på en helt ny måte. Nå kunne du høre Louis Armstrong fra stua di i stedet for å være i New Orleans.
Du kunne lytte til danselåter, jazz og blues mens du laget middag. Og plutselig hadde musikken blitt en del av hverdagen. Ikke bare som underholdning, men som en felles rytme i livene til millioner.
Radioen knyttet sammen kyst til kyst. Den sørget for at en låt som først ble spilt i Chicago, kunne bli populær i San Francisco bare dager senere.
Og viktigst av alt: den ga afroamerikanske artister en plattform de tidligere var nektet.
Det var ikke lenger bare de store navnene i operahusene som fikk plass i folks ører. Nå kunne stemmene fra bygatene og klubbene også bli hørt.
Om du er nysgjerrig på hvordan dansbarheten utviklet seg videre etter jazzen, kan du lese mer om 70-talls musikk og disco. En tid der rytme og groove tok over dansegulvene.
Hva slags musikk hørte folk på?
På 1920-tallet var det ikke én sjanger som dominerte, det var mange. Men én stil tok spesielt mye plass: jazzen. Med synkoperte rytmer, improvisasjon og en rå følelse av frihet, ble jazz selve lyden av 20-tallet. Det var nytt, det var friskt og det var umulig å ignorere.
Samtidig hadde også blues en sterk tilstedeværelse. Den var dypere, mer melankolsk og handlet ofte om kjærlighet, tap og livets realiteter. Ragtime, med sine raske pianoløp, var fortsatt populært, mens swing og dansemusikk fylte klubbene med energi og bevegelse.
Jazzens innflytelse strakte seg langt utenfor musikken. Den påvirket mote, språk, dans og til og med holdninger. Den ga folk en følelse av frihet og tilhørighet, uansett om du bodde i New York eller en liten by i sørstatene.
Fra jazzen i 1920 til pop- og klubbmusikk på 1990-tallet. 90-talls hits viser hvordan musikken har blitt stadig mer kommersiell og tilgjengelig.
1920-tallets største radiohits
Når radioen slo gjennom for alvor, fikk musikk en ny kraft. Den kunne bli en landeplage. Og det var særlig jazzen som tok lytterne med storm. Louis Armstrongs «West End Blues» og «Heebie Jeebies» ble raskt blant tiårets mest spilte låter, og folk nynnende dem over hele landet.
Andre store hits inkluderte Fanny Brices «My Man» og W.C. Handys «St. Louis Blues». Hver låt bar med seg en helt egen stemning. Fra rå gatefølelse til romantisk melankoli. Og selv om sjangrene var mange, var det jazz som sto i sentrum.
Her er noen låter som virkelig definerte 20-tallets musikalske identitet:
- «Ain’t Misbehavin’» – Fats Waller
- «Black Bottom Stomp» – Jelly Roll Morton
- «Dippermouth Blues» – King Oliver
- «Royal Garden Blues» – Clarence Williams
- «Creole Love Call» – Duke Ellington
Disse sangene er mer enn gamle innspillinger, de er musikkhistorie. Og de fortsetter å inspirere musikere den dag i dag.
Jazzens frihet inspirerte senere tiår, og på 60-tallet fikk rockemusikken sitt store gjennombrudd med politisk engasjement og elektriske gitarer i front.
Louis Armstrong og jazzens superstjerner
Louis Armstrong var ikke bare en musiker. Han var et gjennombrudd. En revolusjon i seg selv.
Da han begynte å spille trompet sammen med Sidney Bechet på «Cake Walking Babies from Home», var han fortsatt et navn få kjente. Men det tok ikke lang tid før hele USA visste hvem han var.
Med sin grove, varme stemme og imponerende trompetferdigheter skapte Armstrong en ny standard for hva jazz kunne være. Han improviserte med letthet, lekte med rytmer og innførte scat-sang der vokalen blir et instrument i seg selv. Det var ikke lenger nok å spille notene riktig. Nå skulle musikken føles.
Men kanskje det viktigste Louis Armstrong gjorde, var å bygge broer. Han åpnet dører for afroamerikanske artister i en tid der rasisme var regelen, ikke unntaket. Med sitt smil og sin tilstedeværelse ble han en elsket figur, ikke bare i musikkverdenen, men i hele samfunnet.
Andre viktige artister fra 20-tallet
Louis Armstrong var ikke alene om å forme jazzen. Rundt ham vokste det frem en hel generasjon musikere som løftet sjangeren og ga den nye uttrykk.
- Duke Ellington var en mester i å bygge stemninger. Han ledet sitt eget storband og skrev låter som «Mood Indigo» og «Take the A Train», klassikere som fortsatt spilles i dag. Med Ellington kom eleganse og storhet til jazzen.
- Bessie Smith, kjent som «The Empress of the Blues», hadde en kraftfull stemme og en scenetilstedeværelse som trollbandt publikum. Hun sang om sorg, kjærlighet og styrke med rå ærlighet.
- Jelly Roll Morton og Fletcher Henderson var blant de første som skrev jazz for større band. King Oliver ga mange av datidens store talenter, inkludert Armstrong, sine første sjanser.
Andre navn som Ethel Waters, Earl Hines og Jimmie Noone bidro også til å utvikle både stilen og lydbildet og la grunnlaget for generasjonene som fulgte.
Hvorfor musikken fra 20-tallet fortsatt inspirerer
Det er kanskje lett å tenke at musikk fra 1920-tallet tilhører en svunnen tid. Men sannheten er at rytmene, uttrykket og friheten fra denne perioden fortsatt preger musikken vi hører i dag. Jazzens åpne struktur og fokus på improvisasjon la grunnlaget for alt fra rock og funk til soul og hiphop.
Mange av dagens artister henter fortsatt inspirasjon fra pionerene på 20-tallet. Det handler ikke bare om trompet og storband, men om holdningen: Å våge å uttrykke seg, å være ekte, å bryte regler.
Vil du lære mer om hvordan musikkens utvikling fortsatte etter jazzen? Da bør du lese videre om rockens gjennombrudd på 60-tallet og se hvordan arven fra 20-tallet lever videre.
Vil du lære å synge jazz selv?
Har du latt deg fascinere av musikken fra 20-tallet? Kanskje du har drømt om å synge jazz med den samme friheten og følelsen som Louis Armstrong eller Bessie Smith? Da er det ingen grunn til å vente. Utforsk mulighetene med en erfaren sangpedagog for å utvikle stemmen din.
Hos Superprof finner du dyktige sanglærere over hele landet og på nett. Mange tilbyr første time gratis, så du kan prøve deg helt uten forpliktelser. Hvis du er i hovedstaden, kan du delta på et sangkurs oslo for nær, personlig veiledning.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
