Det finnes tiår som setter spor, og så finnes det tiår som setter fyr på dansegulvet. 1970-tallet var en musikalsk eksplosjon, og 70-talls musikk var langt mer enn bakgrunnslyd. Det var et uttrykk for hele tidsånden. Midt i en verden i endring, steg to sjangre frem som konger av lydbildet: disco og soul.
Disco musikk på 70-tallet fikk folk ut av lenestolene og inn på klubben med pulserende rytmer og blinkende diskokuler. Samtidig rørte soul ved noe dypere.
Med rå stemmer, ekte følelser og tekster som traff hjertet. Sammen fanget de alt fra glede og opprør til kjærlighet og frihet, og ble lyden av et tiår mange fortsatt ikke har sluppet tak i.
I denne artikkelen tar vi deg med tilbake til det fargerike 70-tallet. Vi ser nærmere på musikken, artistene og kulturarven som fortsatt preger både spillelister og popkultur i dag.
Vil du se hele bildet av hvordan musikken utviklet seg gjennom det forrige århundret? Les mer her.
Discofeber og dansegulvets revolusjon
Hvis du lukker øynene og tenker på 70-talls musikk, er sjansen stor for at du hører en diskorytme. Disco ble selve lyden av tiåret, energisk, fargerik og umulig å ignorere.
Med platåsko, glitter og speilkuler ble dansegulvet et fristed. Musikken ble et løfte om å gi slipp på hverdag og bekymringer, i hvert fall for en kveld.
Disco vokste frem i New Yorks klubbmiljøer på begynnelsen av 70-tallet, men det tok ikke lang tid før bølgen skyllet over hele verden.
Musikken var preget av fengende basslinjer, fire-takt rytmer og strykere som la et nesten filmatisk bakteppe over dansbare melodier. Og viktigst av alt så var den for alle. Enten du var skeiv, svart, kvinne eller bare ville slippe deg løs, så fantes det alltid et dansegulv og en diskolåt som tok deg imot.
Blant de største stjernene finner vi Bee Gees, som for alvor fikk sitt internasjonale gjennombrudd med «Stayin’ Alive» og lydsporet til filmen Saturday Night Fever.
Donna Summer ble kronet som «Disco-dronningen» med hits som «Hot Stuff» og «I Feel Love».
Hør Donna Summers banebrytende hit «I Feel Love» på YouTube:
Disco var mer enn bare musikk. Det var en kulturell bevegelse. Klubber som Studio 54 i New York ble symboler på frigjøring og fest. Dansen var en måte å uttrykke seg på, uansett hvem du var eller hvor du kom fra.
Men selv om discoen herjet på hitlistene, møtte den også motstand.
På slutten av tiåret vokste en «anti-disco»-bølge frem, særlig fra rockemiljøene. Dette kulminerte i den beryktede Disco Demolition Night i 1979, hvor tusenvis samlet seg for å brenne discoplater i protest. Ironisk nok beviste denne hendelsen bare hvor viktig disco faktisk hadde blitt.
For å forstå røttene til både soul og moderne pop, er det verdt å se nærmere på jazzens storhetstid på 1920-tallet.
Disco og soul, en musikalsk tidslinje med varige spor
Disco og soul var kanskje to forskjellige sjangre, men på 70-tallet gikk de hånd i hånd.
Disco oppstod som en motreaksjon til den dominerende rocken. Raskt tok den over klubber og dansegulv med sitt sugerende driv og glitrende uttrykk.
Tidlig på 70-tallet begynte navn som Donna Summer, Gloria Gaynor og Bee Gees å prege hitlistene.
Filmen Saturday Night Fever med John Travolta i hovedrollen sendte discoens popularitet til himmels, og lydsporet ble en av de mest solgte platene gjennom tidene. Med speilkuler i taket og høy glamfaktor på antrekket, ble disco synonymt med det vi i dag forbinder med typisk 70-talls musikk.
Samtidig levde soul videre med full kraft. Inspirert av gospel og rhythm & blues bar sjangeren på et følelsesmessig alvor.
- Marvin Gaye ga stemme til politiske spørsmål med «What’s Going On», mens Stevie Wonder briljerte med låter som «Superstition».
- Og hvem kan glemme Aretha Franklin med «Respect» – en uoffisiell hymne for både likestilling og verdighet?
Soul-musikken traff publikum i hjertet, og ga både trøst og styrke i en tid preget av store sosiale endringer.
Det var musikk 1970-tallet som betydde noe, og det gjør den fortsatt.
Hvem dominerte scenen? Populære artister på 70-tallet
Når vi snakker om populære artister på 70-tallet, er det flere navn som umiddelbart melder seg. Her er noen av de viktigste stemmene og bandene som satte sitt preg på både soul og disco:
- Earth, Wind & Fire: Et musikalsk fyrverkeri av soul, funk og jazz, ledet av karismatiske Maurice White. Låter som «September» og «Boogie Wonderland» ble danselåter for en hel generasjon.
- Bee Gees med Barry, Robin og Maurice Gibb ble kongene av disco med sin karakteristiske falsett og uforglemmelige hits som «Stayin’ Alive» og «Night Fever».
- Chic med Nile Rodgers og Bernard Edwards leverte elegante, funky discohits som «Le Freak» og «Good Times».
- Kool & The Gang: Med en fot i både soul og disco, leverte de klassikere som «Celebration» og «Get Down On It».
- The O’Jays ga oss sanger med dyp sosial bevissthet, pakket inn i fengende soulrytmer.
Disse artistene gjorde mer enn å levere god musikk. De satte standarden for liveopptredener, motebilde og hvordan en hel generasjon beveget seg på dansegulvet.
Fra rulleskøyter til glitter: Livsstilen rundt 70-talls musikk
Det er umulig å skille 1970 musikk fra det visuelle uttrykket. Glitrende antrekk, store solbriller, platåsko og paljetter ble standardutstyr, på scenen og på klubben. Rulleskøytediskotek ble et fenomen i seg selv, og det var helt normalt å sveve rundt på hjul til tonene av siste discolåt.
Og selv om populariteten begynte å dale mot slutten av tiåret, lever arven videre.
Elektronisk dansemusikk, house, moderne pop og til og med hiphop har alle røtter som kan spores tilbake til discoens gjennombrudd.
Soul, på sin side, ble grunnmuren for både moderne R&B og pop. Stemmen til Aretha Franklin og Marvin Gaye kan fortsatt høres i dagens musikk, gjennom sampling, men også som inspirasjon for nye generasjoner.
Synes du 70-tallet var spennende? Da må du ikke gå glipp av den ville musikalske reisen gjennom 60-tallets rock.
Discoens fall og soulens varige styrke
På slutten av 70-tallet begynte vinden å snu. «Disco Demolition Night» i 1979 ble en beryktet markering av backlashen mot disco. Plater ble knust, og mange erklærte at sjangeren var død. Men sannheten er at disco aldri forsvant, den bare byttet navn og form.
Soul-musikken derimot, bare fortsatte å vokse. Den utviklet seg, forgrenet seg, og ga grobunn til artister som Whitney Houston, Beyoncé og Alicia Keys. Den emosjonelle styrken og budskapet i soul viste seg å være tidløst.
Hvis du vil se hvordan musikken utviklet seg etter discoens storhetstid, anbefaler vi et dypdykk i 90-tallets største musikkhits.
Vil du lære å synge som en stjerne fra 70-tallet?
Drømmer du om å mestre de sterke soul-vokalene eller kanskje få inn den rette discoviben i stemmen? Med en privatlærer i sang fra Superprof kan du få personlig veiledning tilpasset akkurat din stemme og dine musikalske mål. En dyktig lærer kan hjelpe deg med teknikk, rytme og selvtillit med en mikrofon i hånda. For de som bor i Oslo, anbefaler vi våre sangtimer oslo for et godt utgangspunkt.
På Superprof finner du erfarne sanglærere over hele landet. Mange tilbyr første time gratis, slik at du kan teste kjemien før du forplikter deg. Ved å melde deg på et sangkursus får du en strukturert introduksjon til sangens verden.
Du velger selv om du vil ha undervisning hjemme, på nett, eller kanskje i et øvingsrom med god akustikk.
Kanskje neste kapittel i 70-talls musikk skrives av deg?
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
