Atferdsøkonomi er et relativt nytt felt innenfor økonomien, i alle fall om man sammenligner det med mer etablerte områder, som nyklassisk økonomi eller post-keynesiansk økonomisk teori.
Helt grunnleggende står atferdsøkonomien i opposisjon til den klassiske økonomien. Dette er fordi atferdsøkonomi, som kombinerer psykologi med økonomi, er basert på en antakelse om at når vi mennesker står overfor økonomiske avgjørelser, så går vi ikke alltid for de mest rasjonelle løsningene.
Noe av grunnlaget atferdsøkonomien legger for teoriene sine, er at vi, som individer, ikke klarer å legge følelsene våre til side når det kommer til å ta avgjørelser i egen økonomi, og at vi dermed ofte lar hjertet trumfe over hjernen. Dette kan du lære mer om ved å ta et økonomi kurs.
Den klassiske og nyklassiske skolen, på sin side, har stor tro på individet, både når det kommer til:
- at det er en økonomisk rasjonell agent,
- er i full stand til å veie fordeler opp mot ulemper ved en avgjørelse på en objektiv måte, og
- at det er i stand til å justere seg når det blir presentert for ny og oppdatert informasjon når det skal ta en avgjørelse
Det kan være vanskelig å forstå seg på de ulike variantene av økonomi uten å ha et generelt overblikk over økonomihistorien. Før du fortsetter lesningen, pass på at du har et generelt overblikk over hvordan økonomien har latt seg påvirke opp gjennom tidene.
Inntil nylig har den nyklassiske økonomien nytt en lengre periode av nesten ubestridt popularitet. Teoriene og modellene som følger nyklassisk økonomi har også lenge vært dominerende både i akademia og blant etablerte økonomer.
Imidlertid har mange globale tendenser og hendelser, som finanskrisen i 2008, ikke funnet noen forklaring i de tradisjonelle klassiske økonomiske modellene, og dermed har andre alternative økonomiske tankesett fått mer oppmerksomhet. Særlig atferdsøkonomien har seilet opp og fått stadig mer oppmerksomhet de siste årene. Det er det gode grunner til.
Med opp til flere nobelprisvinnende økonomer på feltet, sammen med det faktum at atferdsøkonomien på en langt bedre måte klarer å forutse grunnene til at vi tar de avgjørelsene vi gjør, så har dette relativt nye, og fort voksende feltet fått en stadig økende oppslutning.
I denne artikkelen skal vi gå nærmere inn på nøkkelområdene i atferdsøkonomisk teori. Vi skal også belyse noen av de viktigste teoretikerne på feltet, og deres respektive teorier og arbeider.
Med disse artiklene vil vi gi deg et større blikk av hvordan økonomien og ulike økonomiske teorier har utviklet seg helt fra romerikets tider og utover.
Atferdsfinans
Atferdsfinans er en undergruppe av atferdsøkonomien. Den søker å anvende prinsippene fra atferdsøkonomien, inkludert bruken av psykologi, til å forklare atferd i finansmarkedene.
Atferdsfinans baserer seg på de samme prinsippene som atferdsøkonomien. I all hovedsak at individer ikke er rasjonelle beslutningstakere, og at de ikke nødvendigvis oppfører seg på en slik måte at de alltid maksimerer rikdommen sin, slik man tidligere trodde.
På grunn av dette, tror ikke atferdsfinansen på hypotesen om effisiente markeder. Effisiente markeder baserer seg på ideen om at prisen for varer og tjenester reflekterer all den informasjonen man har tilgjengelig.
Med disse prinsippene prøver altså atferdsfinansen å forklare hvorfor markedsavvik oppstår, sånn som:
- Dramatisk økning i aksjeverdier, inkludert markedsbobler, eller
- Drastiske fall i aksjepriser
Det er mange fordeler med å studere og forstå atferdsfinans. Blant annet har fondsforvaltere en særlig stor interesse i atferdsfinansen, og hvordan den kan forutsi avgjørelser man tar i forbindelse med investeringer. Dette gjør den ved å belyse de mer ubevisste fordommene mange har som kan påvirke beslutninger om å kjøpe eller selge noe de har investert i.
La oss se på noen av hovedkonseptene for atferdsfinansen:
Bekreftelsesfellen
Den såkalte bekreftelsesfellen handler om at individer har en tendens til å tolke informasjon på en forutinntatt måte. Dette skjer fordi vi nærmest instinktivt anerkjenner det som støtter våre egne tolkninger, eller passer inn i det allerede etablerte trossystemet vårt, samtidig som vi ignorerer motstridende bevis.
Flokkmentalitet
I psykologien snakker man om flokkmentalitet som en tendens folk har til å følge andres eksempler uten selv å vurdere om det nødvendigvis er en god avgjørelse for dem individuelt.
Flokkmentalitet som modell kan brukes for å forklare endringer i aksjemarkedet, de notoriske boblene, for eksempel. Den såkalte dotcom-boblen fra 1990-tallet er et godt eksempel på akkurat det.
Tapsaversjon
Tapsaversjon er en av de generelle hjørnesteinskonseptene i både atferdsfinans og -økonomi. Teorien går ut på at individer føler mye sterkere på et tap av noe enn de gjør for utsiktene til å vinne noe. Dette betyr at individet er langt mer tilbøyelig til å ta risiko, ene og alene for å avverge tap.
Selvattribusjon
Også kjent som attribusjonsfeilen. Konseptet har blitt nøye studert innenfor psykologien. Det beskriver individets tendens til å begrunne positive utfall med dets egne gode evner og kunnskaper, mens man forklarer negative utfall som noe utenfor ens egen kontroll.
Store historiske begivenheter har helt klart hatt sin påvirkning på vår økonomi. Alt fra større perioder som den industrielle revolusjonen til krigstider.
De viktigste økonomene innen atferdsøkonomi
Gjennom en årrekke har flere økonomer, og også psykologspesialister, seilt opp som prominente tenkere i feltet for atferdsøkonomi. I dette avsnittet skal vi se nærmere på noen av de som er ansett som pionerer i økonomisk tenkning, om enn bare et lite utvalg av alle de du vil bli nærmere kjent med dersom du skal studere økonomi.
Daniel Kahneman og Amos Tversky
Kahneman og Tversky er innen visse sirkler ansett for å være to av grunnleggere av atferdsøkonomien.
Selv om Daniel Kahneman har gjort mye for å bidra til atferdsøkonomien som felt, så er han faktisk ikke utdannet økonom. Han hadde derimot en vel så viktig bakgrunn, og som psykologspesialist utfylte han sin nå avdøde venn Tversky på mange områder. De hadde et samarbeid som varte over flere tiår, der de jobbet med mange forskjellige prosjekter.
I 2002 mottok Kahneman nobelprisen i økonomi for sitt bidrag. Tversky hadde definitivt fortjent å dele prisen med ham, men han døde i 1996, og det har dessverre aldri vært noen tradisjon for komiteen å dele ut prisen posthumt.
Noen av de største bidragene de har gitt til feltet for atferdsøkonomi, er konsepter som:
- Tapsaversjon (som beskrevet over), og
- Prospektteori, som kort forklart postulerer at netto tap og gevinst oppfattes forskjellig av forskjellige individer.
Richard Thaler
Richard Taler har virkelig fått sin del av medias oppmerksomhet de siste årene, og det med rette. Med en nobelpris i økonomi under beltet, som han ble tildelt i 2017, har mange av ideene hans sørget for at atferdsøkonomien har fått en stadig økende offentlig interesse.
Selv om Thaler tidligere samarbeidet med Kahneman og Tversky, så er han vel så kjent for sine egne meritter. Det han har fått mest oppmerksomhet for, er teorier som:
- Avgrenset rasjonalitet:
- Individets iboende mangel på selvkontroll, og
- Teorien om dulting (eller nudge-theory)
Som med alle andre metoder og teorier innenfor økonomisk tenkning, så har atferdsøkonomien definitivt sine tilhengere, men det er også flere som kritiserer ideene feltet er bygget på.
Hovedkritikken av atferdsøkonomi kommer fra økonomer som tror på konseptet om det effesiente markedet. Det er kanskje ikke så rart. Ideene det effisiente markedet baserer seg på, går så å si på tvers av det atferdsøkonomene forfekter når det kommer til å analysere og forutsi forbrukeratferd.
Eugene Fama, for eksempel, kjent som grunnleggeren av nettopp effisient markedsteori, er på ingen måte noe fan av atferdsfinans. Et av hans hovedargumenter mot å bruke atferd i økonomisk analyse, er at selv om effisient markedsteori ikke er perfekt, egner det seg langt bedre til å forutse økonomiske trender og forbrukeratferd.
Det er likevel ingen tvil om at ytre påvirkninger som krigstider, pandemi og katastrofer har en stor innvirkning på økonomiens utvikling.
Lær mer ved hjelp av teoriene til anerkjente atferdsøkonomer
Om du tenker at atferdsøkonomi kan være et område du vil utforske nærmere, kan det være verdt å bruke litt tid på å lese noen av de mest populære bøkene som er å finne om nettopp denne vitenskapen og forskningsmetoden.
Ikke bare kan disse verkene belyse noen av de viktigste konseptene i atferdsøkonomien, men det gir deg også muligheten til å bli bedre kjent med noen av de ledende tenkerne på området. Om du vurderer å studere økonomi, er atferdsøkonomien og -finansen dessuten et av de mest spennende og ekspansive feltene innenfor økonomisk tenkning.
Noen av de mest populære og tilgjengelige verkene på feltet (dessverre ingen av dem oversatt til norsk) er:
- Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth, and Happiness av Richard Thaler
- Why Smart People Make Big Money Mistakes, av Gary Belsky og Thomas Gilovich
- The Invisible Gorilla: How Our Intuitions Deceive Us av Christopher Chabris og Daniel Simons
- Thinking, Fast and Slow av Daniel Khanmane
Denne listen er på ingen måte utfyllende. Men det er en god start. Det viktigste at du finner gode fagbøker i økonomi som tar for seg tema som appellerer til deg, og som er skrevet på en interessant og engasjerende måte. Og viktigst av alt – som kan lære deg noe nytt om feltet.
I gode tider, har økonomien en tendens til å blomstre, slik som i i etterkrigsårene og frem til finanskrisen i 2008.
Ønsker du å lære mer om atferdsøkonomien og dens nøkkelkonsepter, men trenger ekstra støtte, kan privatundervisning være en god idé. Superprof har privatlærere som underviser i en rekke fag, inkludert psykologi og økonomi.
Superprof har privatlærere over hele landet, og du kan få privatundervisning både i ditt nærområde og over nett, etter en timeplan som fungerer for deg. Uansett hvilket område av økonomien du ønsker å studere, kan en privatlærer skreddersy opplegget for deg. Det har vel aldri vært lettere å få privatundervisning som kan tilrettelegges rundt timeplanen din og budsjettet ditt!
Enten du ønsker å lære mer om Kahneman, eller gjøre deg kjent med de nyeste teoriene til Thaler, så finnes det hjelp der ute!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
