Sustainability is no longer about doing less harm. It's about doing more good.
Jochen Zeitz (1963-)
Det er ingen hemmelighet at mange virksomheter får mye kritikk, og spesielt i disse dager hvor nyheter melder om rekordoverskudd like etter rapporter om hvor dårlig råd mange har - eller etter de har rapportert om miljøets tilstand.
Er bedriftenes uholdbare praksiser roten til alt fra inflasjon, til global oppvarming og klimakatastrofer? Kanskje til en viss grad.
I denne artikkelen skal vi derfor dykke dypere ned i dette spennende temaet. For hva slags ansvar har egentlig bedriftene?
Bedrifters samfunnsansvar: en kort introduksjon
Til tross for tidlige tiders rikdom, er verden i dag rikere enn på noe som helst tidligere tidspunkt i menneskets historie. Sett bort i fra de enorme forskjellene som eksisterer i dag, har flere mennesker enn noensinne før tilgang til utdanning, helsetjenester og andre viktige ting.
Mye av dette er faktisk takket være virksomheten til bedrifter.
Men, vi må nesten tilbake til de store forskjellene i samfunnet. I alt for lang tid - faktisk i flere hundre år- utnyttet de med makt, de som var maktesløse. De gjorde krav på allerede bebodde områder, utnyttet disse regionenes ressurser og etterlot de opprinnelige befolkningene uten noe.

Uansett om det dreier seg om myndigheter eller virksomheter, kan (og bør) denne strategien simpelthen ikke brukes.
Derfor er det et stadig voksende behov for bedrifters samfunnsansvar (CSR). De fleste av oss vil nok vagt definere CSR som "å gi noe tilbake". Vanligvis i den forstand at bedrifter bør ofre en viss del av bunnlinjen sin til fordel for "en god sak".
CSR-politikken har en ganske god idé om hvordan man kan gi tilbake til samfunnet:
- Økonomisk: å ta økonomiske beslutninger som styrker deres forpliktelse til å gjøre godt.
- Finansielt: sette til side midler til bærekraftig utvikling, ansattes velferd og miljøhensyn.
- Miljømessig: ved å redusere negative miljøpåvirkninger.
- Etisk: som et minimum bør bedriften ha en "ikke gjøre noe skade"-tilnærming i all form for forretning og andre aktiviteter.
- Filantropisk: ved å ta initiativer, som er fordelaktig for samfunnet.
Alt dette virker kanskje som sunn fornuft. Hvorfor har det ikke blitt gjennomført før nå? Hvordan skal det gjennomføres? La oss se nærmere på dette.
Før Corporate Responsibility
For 50 år siden var selskaper i stor grad egentlig sosialt ansvarlige. De brydde seg om imaget sitt, og gjorde dermed gode gjerninger.
Det var mer sannsynlig at man ble stilt til ansvar om man drev med uetisk praksis, så dette var det mange som holdt seg unna.
Fa starten av 1980-tallet så det imidlertid ut til at selskapene begynte å gi opp mange av sine etiske og samfunnsmessige/bærekraftige initiativer. Det ble mer vanlig å kaste seg ut i jakten på profitt.

Man kan ikke bebreide virksomhetene, ettersom det tross alt er naturlig å ønske å skape overskudd. De må faktisk også være lønnsomme før de i det hele tatt har råd til å engasjere seg i CSR-initiativer.
Året 2008 ser ut til å ha vært et vendepunkt for mange. Verden ble rystet av de uetiske praksisene i Wall Street i New York, og mange land brukte flere år på å komme seg på beina igjen etter dette økonomiske jordskjelvet.
Det var også dette året at klimaendringene for fullt kom på agendaen, særlig gjennom klimaloven. Arbeiderstreiker ble hyppigere og hyppigere. Denne tendensen hadde vært økende over lang tid.
IBM Institute for Business Value gjennomførte en global undersøkelse blant virksomhetsledere i 2008. Resultatene viste at over 2/3 (68%) av deltakerne erkjente at CSR kunne føre til finansieringsmuligheter for bærekraftig vekst.
Samtidig innrømmet mindre enn 1/3 (31%) at de involverer ansatte i arbeidet med å nå selskapets CSR-mål. Disse tallene avslørte blant annet at det eksisterer et misforhold mellom de planlagte praksisene til selskapene, og deres faktiske praksiser.
Hva er egentlig bedrifters samfunnsansvar?
Selv om det i Norge ikke finnes noen lov om CSR ennå, er det likevel veldig viktig. Ved å praktisere corporate citizenship - et annet navn for CSR - kan selskaper få økt bevissthet om påvirkningen de har på både miljø og mennesker.
Det overordnede målet med samfunnsansvar er å skape en bedriftskultur som fremmer samfunnet og miljøet i stedet for å skade det.

CSR er ikke et altruistisk prinsipp. Om bedrifter skal løfte medarbeiderne, og bevare miljøet, må de først og fremst stå til ansvar overfor både seg selv og aksjonærene. Som tidligere nevnt må en virksomhet ha overskudd før den har råd til å bruke penger på andre ting som ikke er direkte relatert til virksomheten.
Enhver virksomhet kan være en sosialt ansvarlig virksomhet. En innsats kan omfatte alt fra mat- og klesinnsamlinger, til organisering av frivillig arbeid. CSR innebærer at virksomheter gjør ting som dette, i stor skala.
CSR-teori
Det finnes faktisk flere ulike teorier som ligger til grunn for CSR. Dette inkluderer blant annet Stakeholder-teorien, shareholder-teorien, forretningsetisk teori og Shared value.
Nedenfor går vi litt nærmere inn på noe av denne teorien.
Stakeholder Theory
En interessent innebærer alle som berøres av en virksomhet. Dette kan for eksempel være medarbeidere, kunder og andre mennesker i samfunnet. En aksjonær er alltid en interessent, men en interessent er ikke alltid en aksjonær. En aksjonær er en person som forventer avkastning av sin investering i virksomheten.
I stakeholder-teorien antas det at selskapets eneste ansvar er å bli mer lønnsomt. Bedriftens aktiviteter bør aldri late som de er ideelle organisasjoner eller offentlige organer. Bedriftenes eneste oppgave er å generere mer inntekter.
Interessentteorien (Stakeholder Theory) sier at press fra interessenter på en bedrift skal anses som et reelt driftsproblem. At man mister kunder, utilfredshet blant ansatte og negativ omtale påvirker alle virksomhetens evne til å skape overskudd.
Interessenter er alle som berøres av en virksomhet. Dette inkluderer blant annet medarbeidere, kunder og andre mennesker i samfunnet.
Interessentteorien om CSR har fått større tyngde enn aksjonærteorien. Hvis interessentene "forsvinner"- for eksempel at ingen møter på jobb, og ingen kjøper noe- da vil det ikke gå lang tid før bedriften opphører.
Forretningsetisk teori
Den forretningsetiske teorien om CSR er omdreiningspunktet de to andre teoriene dreier seg rundt. Denne teorien slår fast at virksomhetene skal ta hensyn til aksjonærene, men fremdeles opprettholde sin moralske plikt overfor samfunnet. Bedriftene skal utvikle seg for å imøtekomme skiftende sosiale forventninger.
De skal alltid operere med rettferdighet og respekt for menneskerettighetene. Utover dette skal de fremme sosial bærekraft, sosial rettferdighet og generelt bidra til sosial velferd.
En virksomhet som opererer på denne måten, har større sannsynlighet for å oppnå offentlig aksept. Folk ønsker å jobbe der, og forbrukerne vil kjøpe produktene deres. I takt med at deres fortjenester blir større, kan de bedre oppfylle sitt mandat overfor aksjonærene. I denne teorien betraktes CSR som et filantropisk og etisk ansvar.
Eksempler på CSR i praksis
Virksomheter som faktisk er sosialt ansvarlige, foretrekker ofte å holde sitt gode arbeid "hemmelig". Det er likevel ikke uvanlig at nyheter om dette filantropiske arbeidet kommer ut. Ben & Jerry's er et eksempel på en bedrift som omfavner sitt etiske ansvar uten å skryte høyt av det.
Ben & Jerry's
Barndomsvennene Ben Cohen og Jerry Garfield hadde det vanskelig. Den ene klarte ikke å fullføre studiene sine, og den andre droppet ut av skolen.

Sammen tok de kurs i iskremproduksjon. Et år senere, i 1978, åpnet de sin første iskrembar i den amerikanske delstaten Vermont. Det tok bare tre år å bygge opp en lojal, og ikke minst voksende, fanskare. Ikke lenge etter begynte de å pakke produktene sine i kartonger for å selge videre.
Et annet verdensberømt ismerke satte ikke pris på Ben & Jerry's oppblomstring, og ba en amerikansk byregjering om å begrense salget i hele byen. Ben og Jerry kjempet i mot, og vant, noe som videre inspirerte dem til politisk og juridisk aktivisme
Året etter, altså i 1085, opprettet de Ben & Jerry's Foundation. De har både finansiert og stått i spissen for en rekke miljø- og landbruksprosjekter siden den gang.
Starbucks
Starbucks har definitivt hatt sin andel negative omtaler for ulike forretningsmetoder. Men, de var faktisk en av de første virksomhetene som var med på CSR-bølgen, da de i 1994 utarbeidet sine planer.
Virksomhetens samfunnsansvar inkluderte blant annet Fairtrade, som var et av deres første initiativer. Men, til tross for en omfattende omtale av tiltakene deres, var de langt i fra tilfredse.
Kun 6% av kaffen som ble solgt i 2000, initiativets debutår, var Fairtrade. De fleste andre initiativer i deres omfattende filantropiske portefølje oppnår liknende resultater.

Overfor er det altså snakk om to store virksomheter med meget forskjellige oppfattelser av bedrifters samfunnsansvar, og hvordan man kan praktisere det. Selv om Ben & Jerry's solgte firmaet sitt til Unilever i 2000, fortsetter de sine gode gjerninger. Faktisk tilføyer de stadig vekk nye tiltak til listen over gode formål.
Starbucks erklærte derimot ganske offentlig at de var et av de tidligste og beste selskapene med samfunnsansvar. Mange akademikere og miljøforkjempere mener imidlertid at deres innsats er såkalt "greenwashing", altså tiltak som primært skal forbedre omdømmet.
Det ser heller ikke ut til å hjelpe, ettersom de ansatte - interessenter over hele USA - stemmer for å organisere seg i fagforeninger, noe selskapet forsøker å forhindre.
Kjenner du til noen eksempler på bedrifters samfunnsansvar? Legg igjen en kommentar nedenfor!









