Musikken sprang ut fra sorg, håp og fellesskap. På bomullsplantasjene sang den afroamerikanske befolkningen religiøse sanger og klagerop, gritos de campo, for å finne styrke i hverdagen.
I starten ble blues framført med bare stemmen og rytmisk klapping, men etter hvert kom instrumenter som gitar, munnspill, piano og trommer. Disse blues instrumentene formet den klangen vi forbinder med sjangeren i dag.
Howlin’ Wolf, en av bluesens mest ikoniske stemmer, viste hvordan en sang kunne romme både styrke og sårbarhet på én gang. Han beviste at blues ikke bare er musikk, men en måte å fortelle livet på.
I denne artikkelen får du lære mer om de viktigste blues instrumentene og hvordan de brukes. Her får du også vite hvorfor instrumentene sammen skaper det uttrykket som har inspirert alt fra rock til jazz.
Les mer om hvordan bluesen oppsto og utviklet seg i vår guide til blues-sjangeren.
Gitaren i bluesen – fra akustisk til elektrisk
Blues startet som en vokal sjanger, der stemmen bar hele uttrykket. Rytmen kom fra håndklapp og føtter mot bakken. Etter hvert som musikken utviklet seg, ble gitaren et av de første virkelige blues instrumenter.
Den tok plass som både rytme- og melodiinstrument, og satte tonen for alt fra ensomme gateartister til store band.
En viktig rolle i improvisasjonen
I blues står gitaren og munnspillet ofte i sentrum. De to instrumentene «snakker» med hverandre i korte fraser, en form for musikalsk samtale. Dette kalles musikalsk dialog (call and response) og er et av bluesens kjennetegn.
Bak står trommer og bass og holder grooven i gang, men de kan også tones ned for å slippe til gitarens følelser. En enkel akkordprogresjon kan romme alt fra glede til sorg.
De første bluesmusikerne hadde sjelden råd til ordentlige instrumenter.
De brukte enkle hjemmelagde varianter som vaskebrett eller gamle tønner som trommer.
De tok også i bruk flasker som slide på gitarstrenger, samt strenger som var laget av ståltråd eller snorer fra spann.
Disse kreative løsningene ble starten på det rå og jordnære soundet som fortsatt kjennetegner bluesen i dag.
Akustisk gitar – bluesens opprinnelse
Den akustiske gitaren var billig, lett å bære og perfekt for de vandrende musikerne som formet sjangeren. Du kunne synge, spille rytme og improvisere alene, og likevel fylle et helt rom med lyd.
Noen av de første store navnene, som Robert Johnson, brukte nettopp denne typen gitar. Hans karakteristiske fingerspill og intense vokal satte standarden for hvordan blues kunne spilles solo.
Typiske trekk for akustisk blues:
- Bruk av tommel på bass-strengene for rytme.
- Enkle melodier mellom vokallinjene.
- Slide-spill med flaskehals for å bøye tonene.
Vil du lære å spille på samme måte? Da bør du starte med 12-takters blues i A eller E. Det er grunnmuren i sjangeren.
Her kan du lytte til en av Robert Johnsons mest kjente blueslåter, Me and the Devil Blues:
Resonatorgitar – rå og metallisk lyd
Rundt slutten av 1920-tallet kom resonatorgitaren, ofte kalt Dobro. Den ble laget i metall eller tre og hadde en metallskive inni kroppen som fungerte som forsterker. Resultatet var en høyere og mer gjennomtrengende tone enn en vanlig akustisk gitar.
Resonatorgitaren ble særlig populær blant bluesartister som spilte utendørs eller i støyende omgivelser. Den passet perfekt til slide-teknikk, der du lar en metall- eller glassbit gli over strengene i stedet for å trykke dem ned.
Kjennetegn på resonatorgitaren:
- Kraftig og metallisk lyd.
- Passer godt i åpne stemminger.
- Ofte brukt i Delta-blues og tidlig countryblues.
Vil du høre et moderne eksempel? Søk opp Taj Mahal eller Ry Cooder, som viderefører denne lyden i sine innspillinger.
Elgitar – den urbane bluesens stemme
På 1940-tallet ble elgitaren et symbol på den nye, elektrifiserte bluesen i byene. Chicago var sentrum for utviklingen, og her ble bluesen mørkere, mer energisk, og mye høyere i lydnivå.
Elgitaren gjorde det mulig å spille på klubber og barer uten å drukne i støy. Musikken ble mer rytmisk, og soloene mer kraftfulle.
De mest kjente modellene i blueshistorien er:
- Fender Stratocaster: kjent for sin klare, varme tone.
- Gibson ES-335: en halvakustisk gitar med dyp og rund klang.
Disse gitarene ble brukt av blues-legender som Buddy Guy, Albert King og Stevie Ray Vaughan. Det er artister som løftet gitarspillet til nye høyder og inspirerte generasjoner av musikere over hele verden.
Vil du høre ekte elektrisk blues? Søk opp Pride and Joy av Stevie Ray Vaughan & Double Trouble. Det er bluesenergi på sitt beste.
Tre grunner til at gitaren er så viktig i blues
- Følelser i hvert anslag: Gitaren kan gråte, sukke og rope, akkurat som stemmen.
- Frihet til å improvisere: Du kan skape dine egne melodier og rytmer på stedet.
- Historisk forankring: Gitaren var og er symbolet på bluesens enkle, ekte uttrykk.
Neste gang du hører en gitar-strofe som føles litt sår, men samtidig håpefull, da vet du at du hører bluesens hjerte.
Munnspillet – bluesens sjel
Om gitaren er hjertet i bluesen, er munnspillet sjelen. Ingen andre blues instrumenter kan fange følelsen av både frihet og smerte på samme måte. Den lille metallboksen har reist verden rundt og holdt liv i bluesen i over hundre år.
Et lite instrument med stor kraft
Munnspillet er billig, enkelt å ta med og lett å begynne med. Mange av de første bluesmusikerne eide knapt annet enn dette lille instrumentet. De kunne spille på gaten, på toget eller i bakgården, og likevel fylle luften med musikk.
Det brukes i mange sjangre, men i blues fikk det en helt spesiell betydning. Lyden av et munnspill som «sukker» og puster ut minner om menneskestemmen.
Derfor ble munnspillet så populært:
- Rimelig og bærbart. Alle kunne eie ett.
- Lett å lære de første tonene.
- Mulig å spille både rytme og melodi alene.
- Teknikker som gir ekte bluessound.
Et klassisk blues munnspill er diatonisk og har ti hull. Hvert hull kan gi flere toner, avhengig av om du blåser eller trekker luft inn.
Den mest brukte teknikken i blues kalles bending. Det betyr at du bøyer tonen litt ned for å få det sørgmodige uttrykket som er typisk for sjangeren. Når du mestrer bending, kan du forme tonene akkurat slik du vil.
En annen vanlig effekt er vibrato. Det er små variasjoner i lufttrykk som gir en dirrende, syngende klang. Sammen skaper disse teknikkene et spill fullt av følelser.
Legendariske munnspillspillere
Noen av de største bluesartistene var kjent nettopp for sitt munnspill. Blant dem finner du:
- Sonny Boy Williamson er kjent for sin rå, improviserte stil.
- Little Walter brakte munnspillet inn i elektrisk blues.
- Junior Wells mestret både Chicago-blues og moderne uttrykk.
Disse musikerne viste at selv et lite instrument kunne fylle store scener.
Vil du høre hvordan det låter i praksis? Søk opp Bring It On Home og Sonny Boy Williamson. Under vil du kjenne igjen det klagende, men sterke uttrykket som bare bluesen har:
Piano og keyboard – bluesens rytmer og melodier
Da bluesen flyttet fra landsbygda til byene, fikk pianoet en ny rolle. Det ble et sentralt blues instrument i barer, klubber og danselokaler. Plutselig kunne én musiker fylle hele rommet alene, med både rytme og melodi i samme instrument.
Fra stuepiano til klubbscenen
På 1920-tallet ble det vanlig å bruke piano i bluesband. Mange spilte på gamle veggpianoer som var lettere å flytte enn store flygler. De ble plassert tett inntil veggen i trange rom, og lyden spredte seg som en pulserende energi gjennom lokalet.
Når pianisten satte i gang med raske rytmer og drivende basslinjer, var det umulig å sitte stille. Folk danset, klappet og ropte etter mer.
Det vokste fram en egen pianostil på 1930-tallet og ble et kjennemerke i historien om blues. Denne pianostilen ble kalt boogie-woogie. Her spiller venstre hånd et gjentakende bassmønster, mens høyre hånd legger inn raske riff og små melodiske improvisasjoner.
Boogie-woogie ble synonymt med fest og glede. Samtidig beholdt den den karakteristiske 12-takters strukturen som gjør blues så gjenkjennelig.
Mesterne bak tangentene
Flere store navn har formet bluesens pianotradisjon. De brukte instrumentet til å uttrykke alt fra sårbarhet til energi, og mange inspirerte både jazz- og rockmusikere senere.
Noen av de mest kjente pianistene i blueshistorien er:
- Memphis Slim er kjent for sin dype stemme og elegante stil.
- Otis Spann spilte med Muddy Waters og ble en legende i Chicago-blues.
- Pinetop Perkins er en boogie-woogie-mester som spilte helt til han var over 90 år.
- Ray Charles blandet blues, gospel og soul til sin egen signatur.
- Professor Longhair skapte en livlig New Orleans-blues med rytmisk finesse.
Lytt til Tipitina av Professor Longhair, så vil du høre hvordan pianoet både leder og danser gjennom låten.
Fra piano til keyboard
Etter hvert som teknologien utviklet seg, fikk pianoblues selskap av elektriske keyboard og orgel. Disse ga en ny dimensjon til bluesens lyd. I stedet for ren akustikk kom nå varme, vibrerende toner og mulighet til å variere uttrykket enda mer.
Keyboard ble ekstra populært i bluesrock på 1960- og 70-tallet, med artister som brukte Hammond-orgel for å skape en rik, fyldig lyd.
Pianoet og keyboardet er et blues instrument som bærer både rytmen og følelsene i musikken. Tangentene gir deg frihet til å uttrykke deg fullt ut når du spiller boogie-woogie, sakte ballader eller improviserte riff.
Når du hører de pulserende bassnotene og de syngende melodiene, vet du at du lytter til selve rytmen i bluesens hjerte.
Bass og trommer – grunnmuren i bluesbandet
Blues hadde ikke vært den samme uten bass og trommer. De holder rytmen, bygger grooven og gir plass til gitar og vokal.
I starten brukte musikere kontrabass. Den hadde en varm, rund klang, men var tung å frakte. Da el-bassen kom på 1930-tallet, ble den raskt standarden. Fire strenger stemt i E-A-D-G var alt som trengtes for å gi bluesen tyngde.
Trommesettet besto av basstromme, skarptromme, cymbaler og toms. Etter hvert kom pedaler som gjorde spillet mer presist. I blues handler tromming mindre om tempo og mer om følelse, en jevn shuffle som får foten til å vippe.
Her ser du eksempler på Washtub Bass og Cigar Box Gitar :
Kort oppsummert om blues instrumenter:
- Bass og trommer gir stabilitet og groove.
- El-bass erstattet kontrabass for enklere transport.
- En god trommis spiller med dynamikk, ikke bare kraft.
Hva er ditt blues instrument?
Trekkes du mot gitar, munnspill, piano, bass eller trommer? Alle blues instrumenter har én ting felles. De forteller historier. Blues handler ikke om perfeksjon, men om uttrykk.
Start med det du har. Lær et par akkorder eller riff. Spill, feil, og spill igjen. Hver tone du treffer blir en del av din egen blues.
Bluesen lever fordi mennesker fortsatt har noe å føle, synge og fortelle. Kanskje er det din tur nå? Finn ditt instrument, og la bluesen få din stemme.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
