Brodering er en teknikk som gjør det mulig å lage vakre design med nål og tråd. Folk har dekorert både klær og andre tekstiler i flere tusen år, med ulike broderiteknikker og -sting, og selv den dag i dag er brodering en populær hobby blant mange. Ikke bare er det enkelt å ha med seg rundt, det finnes også utrolig mange muligheter!
I denne artikkelen skal vi derfor se nærmere på hva slags utstyr man bør ha hvis man vil begynne å brodere. Heldigvis er ikke dette en spesielt dyr hobby som krever masse verktøy for å komme i gang og prøve seg fram🪡
Kan man brodere med vanlig syutstyr?
Det korte, enkle svarer et: ja. Det finnes imidlertid et men her.
Brodering krever mye av det samme grunnleggende utstyret som når man syr: nål og tråd. Det er imidlertid slik at det ikke er spesielt gøy å brodere med sytråd, ettersom den er mye tynnere en broderigarn, og tross alt er ment for å være nærmest usynlig (som er helt motsatt av hva formålet med broderigarn er!).
Det går forøvrig heller ikke an å tre en vanlig synål med broderigarn - de er for små og tynne. Avhengig av hva slags type brodering du skal gjøre vil en synål i mange tilfeller også være for spinkle og enkelt kunne bøye seg hvis du prøver å dra den tykke tråden gjennom kraftigere broderistoffer.
Selv om du kanskje ikke broderer så ofte, koster det ikke så mye for noen få enkle broderinåler. Broderigarn kan du kjøpe når du trenger, og bruke restene til nye prosjekter.
Å velge riktig broderiutstyr
Broderinåler
Broderinåler er tykkere enn synåler, og har et mye større nåløye. De kommer i ulike lengder, og med både spisse og butte tupper.
Så hvordan skal man vite hva man trenger?
Her har vi laget en liten oversikt til deg:
| Type broderinål🪡 | Beskrivelse💡 |
|---|---|
| Crewel nåler | Crewel nåler ser på mange måter ganske like ut som synåler. De er relativt lange, og, selvom nåløyet er noe lenger, er kroppen på nålen fremdeles ganske tynn. Disse brukes for overflatearbeid. |
| Chenille nåler | Chenille nåler har et kort skaft og stort nåløye for fluffy chenille-ull. De er skarpe slik at de kan komme gjennom tykkvevde stoffer. |
| "Tapestry" nåler (Billedved) | Disse nålene likner på chenille-nåler, men er butte. Billedvev og mange klassiske sting utføres på stoffer med svært åpen vev. Her er det ikke nødvendig å stikke hull på stoffet; den butte nålen skyver bare trådene til side, noe som både gir mindre slitasje og frynsing. |
Broderisakser
En av de mange gledene ved brodering er de fine saksene. De har gjerne ganske korte, tynne blader og relativt små hull til fingrene - og som regel dekorert på en fin måte.

De tradisjonelle broderisaksene har gjerne storker på seg, men du kan også få dem dekorert med andre motiver: for eksempel ugler eller enhjørninger; det finnes et bredt utvalg av stiler!
Det kan også være lurt å skaffe seg en trådklipper, selv om mange liker å heller sprette opp fremfor å klippe. For å sprette opp kan man for eksempel bruke en veldig liten heklenål, den butte enden av en sprettekniv eller øyeenden på en av nålene dine.
Broderiringer og -rammer
Når man broderer er det veldig viktig å holde stoffet stramt, slik at man ikke krøller det når man holder på, dersom man vil ha et best mulig resultat. Det finnes derfor en egen løsning for å strekke ut stoffet.
Tidligere var det mange som brukte rammer, men fra ca. 1700-tallet ble det populært å bruke broderirammer - som faktisk originalt ble brukt til tamburering; en håndarbeidsteknikk hvor man lager blonder.
Broderirammer eller -ringer?
Broderirammen ble populær fordi den ikke var like "klumpete" som tradisjonelle rammer. For å komfortabelt jobbe med en ramme må den settes opp på bukker eller en spesialfot, mens broderiringer kan enkelt holdes i den ene hånden mens man broderer med den andre.

Broderiringer lager av to ringer av tre; hvorav den ene er bittelitt større enn den andre. Den ytterste ringen kan strammer rundt den indre ved å vri på en liten skrue.
For å spenne stoffet i en ring legger du det først over den indre ringen, og passer på at området du vil brodere på er inni ringen. Så plasserer du forsiktig den ytre ringen over, og strammer med skruen. Når du strammer, trekker du forsiktig i sidene av stoffet helt til det er stramt. Sørg for at stoffet ikke ligger i klem, spesielt rundt skruen, ellers kan du skade stoffe eller det ferdige broderiet ditt.
De forskjellige typene broderiringer
Det finnes også ulike broderiringer du kan sjekke ut, også i forskjellige størrelser, la oss ta en titt på noen av disse:
- Flexirammer: de tradisjonelle ringene har en utfordring, nemlig skruen. Stoffer fester seg lett i den, og tråder har en tendens til å surre seg fast når man jobber. En moderne flexiramme er laget på en slik måte at den indre ringen er laget av plastikk, og den ytre er en slags elastisk gummi. Her trer man enkelt bare den ytre ringen over, uten å forholde seg til noen skruer.
- Minirammer: En trend er å bruke broderiringer som bilderammer for å henge opp små kunstverk. Noen ganger er ringene dekorert, andre ganger bare helt simple. Noen steder kan man derfor finne små broderiringer, 3-4 cm, som egner seg godt for eksempelvis juletrepynt eller broderte gavelapper.
Å velge riktig broderigarn
Hva slags type tråd du bør bruke, avhenger av prosjektet ditt og hvilken effekt du vil ha. Det finnes nemlig mange type tråder (og ikke minst farger!) å velge mellom. Det er ikke bare bare å skulle velge ut materialer når man skal begynne å brodere som nybegynner.

Så hva slags tråd bør man egentlig gå for? La oss nå se nærmere på noen forskjellige typer tråder/garn man kan benytte seg av:
- Moulinégarn/delt bomullsgarn: Dette er den vanligste typen broderigarn, og den du sannsynligvis finner enklest i en hobbybutikk. Den er gjerne 6-trådet, løst spunnet og kan enkelt deles opp slik at du kan velge tykkelse på broderiet. DMC og Anchor er de største produsentene.
- Perlegarn: Dette er en udelt, totrådet tråd, og har fått sitt navn grunnet utseendet; som at den består av to perler tredd på en tråd. Den egner seg svært godt til overflatebroderi som spiller på tredimensjonalitet og visuelle effekter.
- Broderiull: Etter de to overnevnte er nok dette den enkleste å finne i en lokal sybutikk. Ull har nydelig rike, varme farger og en lun og lodden følelse som egner seg godt til mange ulike prosjekter.
- Broderisilke: Dette er kongen av broderitråder, og har en rik og myk glans. Den passer fint til elegante arbeid i klare farger.
Én av de mange fordelene med å ha brodering som hobby, er at i mange tilfeller bruker man tråd/garn som følger DMC-standarden når det gjelder farger. Det vil si, du kan ganske enkelt finne nøyaktig samme farge som den du gikk tom for, om du for eksempel er på ferie🧵
Det er ingen tvil om at det finnes mange typer tråder der ute. Prøv deg fram på små prosjekter, og finn ut hva du liker best å brodere med. Her finnes det ingen fasit!
Broderistoffer
Du kan i grunn brodere på så og si alt, du kan for eksempel ha broderi på klær, men veldig tynne og delikate stoffer (som silke) trenger veldig tynne nåler, som kan være en tidkrevende utfordring. Til å begynne med kan det derfor være lurt å prøve et mer tradisjonelt broderistoff.
Lin
Vanligvis er lin vevd i en veldig enkel vev (kalt for lerretsbinding), noe som gjør at den passer godt til broderi. Finere lin kan broderes med overflatesting til duker eller små, dekorative broderier i ring, mens grovere vev kan brukes til broderi hvor man teller stingene.

Om man er nybegynner kan det være fint å starte med "Evenweave"-stoffer eller Aida-stoffer.
Evenweave
Dette er veldig, veldig løst vevd lin og finnes i både bomull, lin og andre materialer. En åpen vev er best egnet for telte sting som vil dekke hele lerretet, som eksempelvis nålbroderi eller enkelte korsstingmønstre. I tettere vever egner det seg godt til mønsterbroderi som blackwork eller redwork.
Aida
Aida seg kanskje ikke ut som det, men er faktisk også et jevnt vevd stoff - alle trådene står vinkelrett på hverandre og er jevnt fordelt. Det som kjennetegner dette stoffet er at veven lager små "ruter" som gjør at det føles mindre nettaktig, og passer godt til broderier med enkeltstående motiver.
Det egner seg også godt til korssting, ettersom man ikke trenger å tenke gjennom hvor man fører nålen opp og ned: du bare syr korset over rutene.
Annet nyttig utstyr og verktøy til brodering
Du trenger selvsagt ikke gå til innkjøp av alt du har lest på denne listen, og ofte kommer du godt i gang med kun det helt nødvendige. Nedenfor har vi imidlertid samlet noen eksempler på annet utstyr du kanskje kan få bruk for før eller siden:
- Forstørrelsesglass: Uansett om man ser godt, er det ofte snakk om såpass små detaljer at et forstørrelsesglass kan være nyttig å ha.
- Trådsorterer: Når du fullfører en del av broderiet ditt, men har restegarn, kan du enkelt holde styr på restene.
- Spesielle syskrin: Et syskrin inkluderer blant annet gjerne et etui til saksen, en nålebok og kanskje en ekstra nålepute.
Vi håper du kommer godt i gang med broderingen, og kanskje har du til og med funnet en ny favoritthobby? Vi ønsker deg lykke til, og gleder oss til å se hva slags kunstverk du lager! Om du for eksempel vil lære mer om ulike broderimønstre har vi skrevet egne artikler om dette som du kan sjekke ut i mellomtiden.
Résumer avec l'IA :









