Både rettspraksis og feminisme er komplekse fag og omfatter et bredt spekter av begreper, noe som gjør det vanskelig å forstå, spesielt hvis du ikke spesialiserer deg på juridisk teori eller feminisme. I denne artikkelen skal vi gi en oversikt over begge begrepene og se hvordan en ny type feministisk rettsteori har utviklet seg i takt med den feministiske bevegelsen.
Hva er rettspraksis?
Rettspraksis, også kalt rettsvitenskap, er den teoretiske studien av begrepet rettighet(er). Her undersøker forskere og forskere hele tiden lovens natur:
- Hva betyr det?
- Hvordan utvikler det seg over tid?
- Hvordan varierer det fra land til land eller fra forskjellige rettssystemer?
Dette gjøres med sikte på å gi en bedre forståelse av rettsresonnementet, rettssystemene og rettsinstitusjonene samt den riktige bruken av og rollen som loven spiller i samfunnet. Rettspraksis har en lang historie, som ble utviklet gjennom filosofi og rettsfilosofi. Hvert land og hver kultur hadde filosofer som hele tiden definerte begrepet rett.
Derfra har det blitt utviklet ulike tilnærminger og visjoner om jus. Fram til 1700-tallet, da moderne rettspraksis blir mer tilstedeværende. Moderne rettsvitenskap skiller mellom naturrett, sivilrett og folkerettslige prinsipper. Videre kan generell rettsvitenskap deles inn i flere kategorier, avhengig av hvilken type spørsmål en filosof eller forsker søker å besvare ved hjelp av rettsvitenskapens ulike teorier.
Som ethvert filosofisk fag har rettsvitenskapen utviklet seg og endret seg i takt med samfunnet og historiens og andre fags innflytelse. I løpet av rettsvitenskapens historie har det blitt dannet tre hovedtyper som holder debatten om juridisk teori levende:
- Naturrett: Denne type rett fokuserer på et rettssystem basert på en tett observasjon av menneskets natur, som ofte refererer til de iboende rettighetene gitt av "Gud, naturen eller årsakene", snarere enn av en aktør i lovgivning. Denne type rettsvitenskap er sterkt påvirket av kristen tankegang og skolastisk filosofi, som ofte også refererer til teorier om etikk, politikk, sivilrett og religiøs moral. Innflytelsesrike forfattere fra naturrett Aristoteles, Thomas Aquinas, Lon Fuller og forfattere fra Salamanca-skolen.
- Analytisk rettsvitenskap: Den analytiske tilnærmingen ble født gjennom den moderne analytiske filosofien. Denne type rettsvitenskap avviser naturlovens resonnement. De viktigste spørsmålene som analytisk rettsvitenskap stiller er: "Hva er loven? Hva er forholdet mellom lov og makt? Og hva er forholdet mellom lov og moral?". Forfattere som David Hume, Herbert Lionel Aldous Hart er blant de mest innflytelsesrike forfatterne. I tillegg videreutviklet flere strømninger innenfor den analytiske tilnærmingen, som sosiologisk rettsvitenskap, rettspositivisme og rettsrealisme.
- Normativ rettsvitenskap: Mens analytisk rettsvitenskap spør «hva er lov?», er normativ rettsvitenskap nært knyttet til politisk filosofi og omhandler normative eller «evaluative» rettsteorier. Med andre ord, utover det som er lov, hva er målet eller formålet med loven? Hvilke moralske eller politiske teorier danner grunnlaget for loven? Hvordan fungerer loven riktig? Relevante forfattere som har utviklet normativ rettsvitenskap er Jeremy Bentham, John Stuart Mill, Immanuel Kant og John Rawls.
Hva er feminisme?
Feminisme kan være et overveldende begrep fordi det er så mangfoldig og komplekst.
Men det er oftest definert som troen på sosial, økonomisk og politisk likhet mellom kjønnene. Hver del av verden manifesterer forskjellige aktiviteter og protester på vegne av kvinners rettigheter og interesser. På 1800-tallet fikk for eksempel endelig gifte kvinner lov å drive med handel og håndverk. Her kan du lese mer om kvinnekampen fra 1800-tallet.
Feminisme har en lang historie med protest og aktivisme som startet på slutten av 1300- og 1400-tallet, hvor vi har skrevet bevis på den første feministiske filosofen i den vestlige verden, Christine de Pisan. Siden den gang har kvinner begynt å stille spørsmål ved sin plass i det offentlige liv og samfunnet, maktdynamikken som favoriserte menn, deres rettigheter og mye mer. Denne bevegelsen lever fortsatt i dag over hele verden på forskjellige måter.
Under opplysningstiden begynte kvinnelige intellektuelle å skrive sine egne refleksjoner og filosofiske ideer om femininitet og om kvinners engasjement i samfunnet. Viktige forfattere som Olympe de Gouges publiserte i 1791 "Declaration of the Rights of Woman and the [Female] Citizen" som et svar på og kritikk av den franske revolusjonæren Marquis de Lafayettes ferske tekst, som ikke inkluderte kvinner likestilt med menn.
Blant forfatterne som har formet feministisk historie og debatt, regnes Mary Wollstonecrafts A Vindication of the Rights of Woman (1792) i dag som en klassiker innen feministisk litteratur. I sin publikasjon ber Wollstonecraft om at kvinner og menn skal utdannes likt. I Norge har vi den feministiske forfatteren Camilla Collett som kjempet for å fremme kvinnesaken.
Siden den gang har feminisme og feminister kjempet for sin plass i det offentlige liv, men for å få til dette måtte de også være til stede juridisk sett.
Hvordan startet feministisk rettspraksis?
Feministisk rettspraksis er en kombinasjon av det vi definerte som rettsvitenskap og det som beskrives som feminisme, som betyr at det er en rettsfilosofi basert på politisk, økonomisk og sosial likhet mellom kjønnene.
Som et område for juridisk stipend og forskning begynte feministisk rettsvitenskap til forskjellige tider for hvert land i samsvar med utviklingen av den feministiske bevegelsen. Som et eksempel grunnla Martha Fineman Feminism and Legal Theory Project ved University of Wisconsin Law School i 1984 for å undersøke forholdet mellom feministisk teori, praksis og lovgivning, som har vært avgjørende for utviklingen av feministisk juridisk teori.
Feminister hevder at historie og rettsvitenskap er skrevet fra et mannlig synspunkt og ikke reflekterer eller inkluderer kvinners rolle i historien eller i samfunnet. Siden begynnelsen av definisjonene brukt i rettsvitenskap, som f.eks. menneskets natur, logikk, språk og struktur brukes som kun gjenspeiler mannlige verdier. Dermed har de rådende rettsoppfatningene forsterket og opprettholdt patriarkalsk makt.
Den feministiske bevegelsen utfordrer troen på at oppførselen til menn og kvinner kun kan tilskrives på grunnlag av biologisk kjønn. I deres diskurs er kjønn en sosial konstruksjon og påvirkes derfor ikke av en persons biologi. Kjønn er kun relevant for fysisk utseende og reproduksjonsevne, mens psykologiske, moralske og sosiale egenskaper ikke er det.
Det har imidlertid vist seg å være en større utfordring å oppnå likestilling mellom menn og kvinner, spesielt når det gjelder spørsmål som reproduktive rettigheter, hvor feminister fra ulike strømninger og fronter ikke alltid er enige.
- Ettersom det finnes flere typer feminisme, finnes det også ulike tankeretninger innenfor feministisk rettsvitenskap, og de inkluderer, men er ikke begrenset til, følgende hovedtilnærminger.
Tradisjonell feminisme
Tradisjonell feminisme hevder at kvinner er like rasjonelle som menn og derfor bør ha like muligheter til å ta egne valg, som når det gjelder spørsmålet om retten til liv og abort.
Liberal feminisme
Liberale feminister utfordrer antakelsen om mannlig autoritet og søker å viske ut kjønnsbaserte distinksjoner som er anerkjent i loven, og dermed gjøre det mulig for kvinner å konkurrere på markedet. Denne tilnærmingen inkluderer liberale verdier og den rettighetsbaserte tilnærmingen til loven.
Modellen for kjønnsforskjeller
Denne tilnærmingen understreker viktigheten av kjønnsdiskriminering og hvordan det bør tas hensyn til i lovgivningen. I stedet for å hevde at menn og kvinner er likestilte, anerkjenner de biologiske og kulturelle forskjellene som setter kvinner i en ulempe. Denne tilnærmingen har et motsatt perspektiv og synspunkt til de to foregående modellene, som hevder at tilgang bør være lik for menn og kvinner, men at forskjeller fortsatt bør anerkjennes for å avlede rettferdighet og maktkamper, inkludert ubetalte samfunnsstandarder som barnepass og hjemmet, snarere enn feminine egenskaper.
Radikal feminisme
Radikal feminisme, også kalt dominerende feminisme, fokuserer på ulikhet og hvordan rettssystemet fungerer som en mekanisme for å opprettholde mannsdominans. Der menn som klasse har dominert kvinner som klasse og dermed skapt ulikhet mellom kjønnene. For radikale feminister er kjønn et spørsmål om makt og kaller oss til å forlate tradisjonelle tilnærminger som tar maskulinitet som et referansepunkt. De hevder at likestilling må konstrueres på grunnlag av kvinners forskjeller fra menn og ikke bare en tilpasning av disse forskjellene.
Feministisk rettsvitenskap er et utfordrende og fascinerende emne fordi det omhandler spørsmål som angår alle kvinner, alt fra vold, reproduktive rettigheter, arbeid, rase og andre spørsmål. Feministisk rettsteori er et tema som fortsatt trenger ytterligere debatt og analyser for å skape et bedre rettssystem på nasjonalt og internasjonalt nivå. Hver gjeldende modell eller tilnærming har brakt med seg kritiske punkter som må tas opp og innlemmes i ulike lover og artikler for å skape rettferdighet for kvinner av alle bakgrunner. Hvis du er en lidenskapelig feminist og vurderer å studere juss eller filosofi, er dette en rik og utfordrende karriere.
Du kan også finne en privatlærer på Superprof som kan lære deg mer om kvinners rettigheter i Norge på 1800-, 1900-tallet og frem til i dag.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
