Husker du hvordan det føltes å dekode bokstaver og ord for første gang? Å kunne skrive ditt eget navn, lese skiltene i butikken, og forfatte din første ønskeliste til jul? Du lærte da å mestre den mystiske koden kalt «skriftspråk». Forestill deg at uansett hvor mye du prøver, så virker det bare ikke.
Uansett hvor hardt du øver, vil ordene ikke forme seg riktig, og skrivingen blir en kamp, selv med mye øving. Mens andre barn synes å lære lesing og skriving uten problemer, er det som om det er en uoverstigelig barriere for deg. Dette er en liten smak av hvordan det er å ha dysleksi.
Har du merket at barnet ditt sliter med å lese eller skrive? Mange norske foreldre tenker straks på dysleksi, også kjent som spesifikke lese- og skrivevansker. Det er en naturlig antagelse, gitt at dette er en vanlig utviklingsforstyrrelse, med de mest åpenbare symptomene som vanskeligheter med å lære å lese og skrive.
Men det kan også være at barnet ditt bare støter på generelle utfordringer med norsk språk, og at leksehjelp kan være løsningen. Det finnes mange ressurser og støttetilbud i Norge for barn med slike utfordringer.
Kanskje barnet ditt ikke har generelle lærevansker eller dysleksi, men snarere spesifikke utfordringer med lesingen. Det er viktig å skille mellom disse, for dysleksi og leseutfordringer er to helt forskjellige ting.
På Superprof forklarer vi både likhetene og særlig forskjellene mellom disse utfordringene. Vi viser deg hvordan dysleksi diagnostiseres, hvilke behandlingsformer som finnes, og hva som skiller disse behandlingene fra hverandre.
Ønsker du å se vår samleartikkel om dette emnet, har vi samlet opp alle spørsmål og utfordringer her.
Symptomer på dysleksi
Symptomer på dysleksi blir ofte oppdaget hos barn når de starter med lese- og skriveopplæring i grunnskolen. Hvis ditt barn strever med disse ferdighetene, eller det er tydelig at det ikke klarer å lese og skrive på ventet nivå, er det grunn til å være oppmerksom. Dysleksi, som navnet antyder, innebærer vansker med både lesing og skriving.
Et karakteristisk tegn på dysleksi er at barnet leser bokstav for bokstav, i stedet for å lese ordene flytende. Dette fører til sakte lesing. Samtidig kan barnet ha vansker med å forstå teksten, da det bruker mye energi på å dekode ordene.
Et annet symptom er at barnet leser ord som ikke faktisk står i teksten. Disse ordene kan passe inn i sammenhengen, men er ikke de riktige ordene. Mange barn med lesevansker utvikler strategier for å skjule sine utfordringer, som å lære seg tekster utenat for å unngå å lese dem direkte. For de som ønsker ekstra støtte i leseutviklingen, kan et norskkurs på nett være en nyttig ressurs.
I tillegg kan barn med dysleksi ha problemer med å stave ord korrekt. Feilene varierer fra dag til dag, og noen ganger kan de stave ord riktig, men uten noen klar regelmessighet. Feilene i skriving kan også variere i løpet av en tekst, avhengig av barnets konsentrasjon og dagsform. Øvelse alene gir sjelden forbedring i slike tilfeller, noe som kan være spesielt frustrerende.
Voksne kan også ha dysleksi. Disse er ofte mennesker som hadde lese- og skrivevansker som barn, men som aldri fikk diagnosen eller behandlingen de trengte.
Både for barn og voksne er dysleksi en stor utfordring som kan påvirke selvtilliten. Mange med dysleksi føler skam over å stadig gjøre feil. Derfor er det viktig å forstå hva dysleksi innebærer og å skille denne lærevansken fra generelle lese- og skrivevansker. For norske foreldre kan det være lurt å vurdere ekstra norskundervisning på nett for barn med dysleksi, for å styrke deres ferdigheter og selvtillit.
Her har vi en detaljert artikkel på hvilke tegn du skal følge med på om du mistenker dysleksi.
Hvordan stilles en diagnose på dysleksi?
Når vi snakker om dysleksi, så kan det ved første øyekast virke veldig likt som de som lider av lese- og skrivevansker. Begge disse tilstandene gjelder en redusert evne til å lære seg å lese og skrive.
Det kan derfor virke naturlig å bruke disse to begrepene om hverandre. Men det er vesentlige forskjeller mellom dysleksi og generelle lese- og skrivevansker. Mens sistnevnte kan være en ervervet svakhet, er dysleksi en medfødt tilstand.
Generelle lese- og skrivevansker kan være forbigående og ofte forårsaket av ytre faktorer som for eksempel psykiske problemer som følge av foreldrenes skilsmisse eller tap av et familiemedlem. En elev som har vært fraværende over lengre tid, kan også utvikle lese- og skrivevansker.
Dysleksi, derimot, er ikke betinget av ytre omstendigheter. Ensom trening er sjelden tilstrekkelig for å bekjempe dysleksi. Det er ofte en genetisk disposisjon for dysleksi, noe som betyr at tilstanden kan være til stede i familien. Dette betyr ikke nødvendigvis at et barn vil ha dysleksi selv om en av foreldrene har det. Videre har gutter en høyere sannsynlighet for å bli rammet av dysleksi enn jenter.
Hvis du ønsker å lære mer om dysleksi og de utfordringene den medfører, er vår artikkel et godt sted å starte.
For å skille mellom dysleksi og generelle lese- og skrivevansker, er det nødvendig med en diagnostisk vurdering. Dette kan gjøres enten pedagogisk eller psykologisk. Psykologer kan stille en dysleksidiagnose, men en pedagogisk vurdering er også viktig for å identifisere spesifikke problemområder. Prosessen inkluderer:
- En synstest
- En hørselstest
- En lese- og staveprøve
- Tester for å oppdage dysleksi eller andre lærevansker
Formålet med disse testene er å vurdere hvordan sensorisk bearbeiding fungerer i hjernen. Avviket mellom lese- og staveprestasjoner og generell intelligens er en viktig faktor i diagnosen. For at dysleksi skal diagnostiseres, må følgende kriterier være oppfylt:
- Barnet har normal syns- og hørselsfunksjon,
- Barnet deltar regelmessig i undervisning,
- Barnets intelligens er normal eller over gjennomsnittet, og
- Lese- og skriveferdighetene er dårligere enn det intelligensnivået skulle tilsi.
Et barn med dysleksi vil typisk ha problemer med persepsjon relatert til syn og hørsel. Denne forskjellen i språkprosessering er forankret i nevrobiologi. Dysleksi kan også påvirke andre kognitive områder som oppmerksomhet og arbeidsminne.
Personer med dysleksi kan også ha tilknyttede vansker eller lidelser. Dette kan inkludere angstlidelser, ADHD, depressive tilstander og dyskalkuli. Derfor er det ekstra viktig å få en klar diagnose om du mistenker dysleksi, for å forstå årsaken til barnets lese- og skrivevansker. I Norge kan det også være nyttig å finne privatundervisning i norsk for å støtte barnet i dets utfordringer.
Det finnes heldigvis hjelp å få, og her kan du lese mer om den konkrete hjelpen du som barn eller voksen kan få for dysleksi.
Behandling for dysleksi
Det er viktig å skille mellom dysleksi og generelle lese- og skrivevansker, da tilnærmingene til behandling er forskjellige. Dysleksi er en arvelig og genetisk betinget tilstand. Forskning peker på at bestemte kromosomer, som 1, 2, 6, 15 og 18, har en viktig rolle i utviklingen av dysleksi. Ved behandling av dysleksi fokuseres det først på å forbedre oppmerksomhet og sensorisk persepsjon, før man arbeider direkte med lese- og skrivefeilene.
For barn og unge med generelle lese- og skrivevansker, jobbes det også med de underliggende symptomene, det vil si selve lese- og stavefeilene. Men det er også viktig å adressere de spesifikke fysiske eller psykologiske problemene som kan ha ført til disse utfordringene, ettersom de ikke er medfødte, men har utviklet seg over tid.
Behandlingsmetodene for dysleksi i Norge fokuserer mindre på teoretisk læring og mer på praktiske, handlingsorienterte tilnærminger. Dette innebærer ofte bruk av stavelser og fonetiske metoder for å hjelpe barna å lære på en mer intuitiv og engasjerende måte.
Når det gjelder varigheten av en slik behandling, anbefaler Dysleksiforbundet i Norge mellom 80 og 120 behandlingstimer. Etter dette antallet timer er et barn med dysleksi vanligvis bedre forberedt på utfordringene de vil møte i forbindelse med lesing og skriving.
For foreldre kan behandling av dysleksi være en betydelig lettelse. Mange foreldre finner leksehjelpen stressende, ofte preget av konstant påminnelse og frustrasjon. Med profesjonell behandling kan foreldre føle seg tryggere ved å overlate denne delen av barnets utvikling til eksperter. Dette kan være en stor lettelse ikke bare for foreldrene og barnet, men også for det gjensidige forholdet. For de som søker støtte i behandlingen av dysleksi, kan det være nyttig å konsultere en erfaren norsk lærer for å få mer informasjon om tilgjengelige ressurser og metoder.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
