Den globale økonomien er et av de viktigste feltene i det økonomiske studiet, og det er enkelt å forstå hvorfor det er slik.
Vi lever i en tid med økt globalisering, og de dagligdagse internasjonale transaksjonene er gjenstand for gransking av de ulike globale institusjonene, som:
- Verdens handelsorganisasjon (WTO - World Trade Organization)
- Det internasjonale pengefondet (IMF - International Monetary Fund)
- FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD - United Nations Conference on Trade and Development)
Mange av studietimene på skolen fokuserer på andre økonomiske temaer og felt, som atferds-økonomi, mikroøkonomi og makroøkonomi. Men det betyr ikke at global økonomi ikke er en like viktig økonomisk teori.
Som du skal få en innføring i nedenfor, så er ofte global økonomi et interessant tema for økonomi-studenter.
Fagfeltet er innom aktuelle internasjonale politiske hendelser, økonomisk aktivitet og økonomiske utfordringer. Og du vil bli godt kjent med Storbritannias "brexit" fra EU, samt USA sine endringer i tollsatsene.
Du vil også se at denne disiplinen også samler prinsipper og teorier for makroøkonomi og mikroøkonomi, som du vil helt sikkert lære om på dine kurs i økonomi.
Hva er global økonomi og handel?
For å illustrere global økonomi og handel, kan vi ta en tur tilbake i tid til det 16. århundre. Den gangen da europeiske makter grunnla imperiene sine. Når disse var godt etablert, seilte oppdagelsesreisende verden rundt og oppdaget nye land å kolonisere.
Det ble ofte innført retningslinjer for å sikre at innbyggere ikke handlet med andre nasjoner. Innbyggerne skulle da kun laste fra skip som bæret moderlandets flagg. Og de tok ikke eget initiativ til å produsere eller utvinne varer de selv kunne tjene på.
Når innbyggerne samtykket til disse vilkårene, fikk de til gjengjeld lavere toll på varene sine. Og i enkelte tilfeller ble varene også erklært tollfrie. Om de ikke hadde gått med på avtalen, ville de måttet ofre eiendommens kurtasje, uten videre fordeler.
Dette var starten på den globale handelen.
Noen ser på Marco Polo som en av forfedrene til den globale handelen. Han reiste Silkeveien til Kina med smakfulle og spennende orientalske varer flere århundrer tidligere. Men han var dog kun en person som gjorde handler til sin egen fordel.
Mot slutten av 1500-tallet fant den økonomiske handelen fotfeste mellom land og stormakter. Og de fattige nasjonene ble til kolonier hvor handelsvilkårene ble veldig ensidige, mens de rike nasjonene fikk de største fordelene.
Dette handelssystemet varte i mer enn 300 år, fram til Europas splittede stater revolusjonerte handelen.

Napoleons påvirkning og Benelux-unionen
Tidlig på 1800-tallet hadde Napoleon redusert den tyske jordeiendommen til rundt 40. Hvorav de fleste var uavhengige tyske stater som var tvunget til å handle med hverandre. De etablerte verdens første tollunion og fjernet dermed den interne økonomiske og politiske barrieren som hadde forhindret dem i å handle.
Hundre år etter at tyskerne opprettet sin egen union, opprettet Luxembourg en avtale med Belgia som ble kalt Benelux-unionen. Det økonomiske samarbeidet ble opprettet i 1948, mellom landene:
- Belgia
- Nederland
- Luxembourg
Cirka ett og et halvt år senere fikk medlemmene i Benelux-unionen som mål å fjerne de hindre som lå i veien for potensielle handler. Dette førte til verdens første frihandelsavtale. Men snart dukket det opp trøbbel i paradis.
I Nederland var det langt strengere priskontroll, og de klarte ikke bli enige i det liberale økonomisystemet til samarbeidspartnerne i Benelux-unionen. De var også motvillige til å gi fri tilgang til landbruksproduktene sine. Men den aller største utfordringen viste seg å være at økonomien deres var konkurransedyktig, ikke komplementær.
Problemstillingene som samarbeidspartnerne møtte i verdens første multilaterale handelsavtale, er de samme som flere land over hele verden står overfor i dag, som:
- Ulike mål
- Variert tilgang til markeder
- Urettferdig fordeling av fordeler
Global økonomisk handel står for gjensidig fordelaktige og lønnsomme ordninger som er gjort mellom enheter. Det kan være individuelle land, eller nasjoner som står samlet under ett flagg. Vanligvis forhandles slike avtaler frem av politikere eller diplomater.

Vi ser på den globale økonomiens betydning
Global økonomi består av flere ulike teorier og modeller, akkurat som de andre økonomi-temaene. Noen er mer matematiske enn andre. Den internasjonale økonomien vurderer effekten og virkningen av handel og investeringer mellom land. Dette inkluderer også hvilke internasjonale handelsavtaler- eller politikk som kan ha en innvirkning på nevnte handel og generell økonomisk vekst.
Global økonomi kan også betraktes som en del av sektoren for internasjonal politikk og relasjoner, som vi vil gå nærmere innpå nedenfor.
Hovedsakelig er global økonomi delt inn i to distinkte områder - global handel og global økonomi.
En nærmere titt på: Global handel
Global handel går nærmere inn på hvordan varer og tjenester beveger seg over internasjonale grenser ved å bruke et mikroøkonomisk rammeverk som inkluderer modeller og analyser. Når man undersøker affærer innenfor global handel, er det vanlig å se på faktorer som:
- Tilbud- og etterspørsel
- Kunde- og markedsadferd
- Forskjellene mellom de ulike landenes handelspolitikk
- Handelskvoter- og forhandlinger som er bestemt, samt konsekvensene av disse
En nærmere titt på: Global økonomi
Global økonomi undersøker på sin side hvordan kapital flyter mellom internasjonale grenser. Og dette utforskes ved å benytte makroøkonomiske prinsipper. Områder som faller inn under global økonomi er:
- Valutakurser- og bevegelser, inkludert forskjellene mellom faste og flytende valutakurser
- Handels- og betalingsbalansen mellom de ulike økonomiene
- BNP, inflasjon og sysselsetting innenfor en komparativ internasjonal kontekst
Ettersom mye av grunnlaget for global økonomi er basert på kjente prinsipper som mikroøkonomi og makroøkonomi, vil du ikke bruke lang tid på å forstå det grunnleggende rundt den globale økonomien.
Faktorer som spiller en rolle i global økonomi er:
- Kapital: Alt fra valutakurser til banebrytende investeringer, og ikke hvor mye penger hvert land har.
- Utvikling: Hvordan hvert land fremmer sin infrastruktur, industri og livskvalitet.
- Arbeid: Produktivitetsrater og lønnsforskjeller fra ett land til det neste.
- Økonomisk stabilitet: Virkningen av pengepolitikk, økonomisk innflytelse og handel i den globale økonomien.
- Bærekraft: Samarbeid om spørsmål for felles beste, som ren luft og rent vann, samt beskyttelse av økosystemer.

Koblingen mellom globale relasjoner og økonomi
Du vil raskt oppdage en kobling mellom globale relasjoner sammen med studiet om den globale økonomien. Grunnen til dette er at de politiske beslutningene ofte har en stor innvirkning på global handel og den tilhørende relasjonen. Vi trenger bare å se på USAs økonomiske politikk for å se hvordan tariff-endringer og skatteregime påvirker deres forhold til andre nasjoner.
Selv om fagfeltet globale relasjoner ofte ser forbi de rene økonomiske faktorene, spiller økonomisk politikk en rolle i hvordan regjeringer og internasjonale organer samhandler, samarbeider og har sine uenigheter. Og det er fordi faget kombinerer historie, politikk og en viss grad av psykologi.
Når det oppstår anstrengte relasjoner mellom nasjoner, kan det føre til mer negative økonomiske utsikter for den globale økonomien. Når et land for eksempel innfører ny toll på importerte varer, vil dette få konsekvenser både fra et politisk perspektiv så vel som et økonomisk ståsted.
Men økonomisk politikk kan av og til være til god nytte for de ulike nasjonene. For eksempel at varer som flytter over landegrensene, innenfor EU, er fritatt for tollavgifter. Dette gir gunstige forhold for import og eksport for landene som er innenfor denne unionen.
Hold deg oppdatert på teori og politikk innen global økonomi
Selv om internasjonal økonomi er et bredt felt, vil studenter som har valgt dette fagfeltet elske de økonomiske utfordringene de møter på.
Global økonomi påvirker et lands innenrikspolitikk, så vel som det globale politiske landskapet. Du som studerer global økonomi, har et bredt spekter av karrieremuligheter tilgjengelig. Og blant de ulike karriereveiene du kan ta, kan vi nevne:
- Å arbeide som økonomisk eller politisk analytiker.
- Skrive finans-artikler som journalist.
- Sette sammen de siste retningslinjene ved embetsverket.
- Arbeide innenfor en internasjonal organisasjon, for eksempel WTO.
Disse mulighetene kan ytterligere utvides ved å kombinere studiet om global økonomi med et annet fagfelt. For eksempel globale relasjoner, finans eller bedriftsledelse.
Den andre fordelen med å studere global økonomi er at du får omsatt alt du har lært i praksis.
Hva er forskjellen mellom import og eksport? Hvem betaler toll på importerte varer? Hva er bruttonasjonalproduktet (BNP), og hvordan forholder det seg til bruttonasjonalproduktet (BNP)? Hva er forskjellen mellom pengepolitikk og finanspolitikk?
"Alle disse økonomiske variablene: hva er deres plass i teorien om global økonomi?"
Teorien om global økonomi fokuserer på handelsmønstrene, handelens effekt og påvirkning på produksjonen og forbruksratene. Et siste aspekt ved global økonomisk teori tar for seg inntektsfordeling.
Alle disse aspektene faller inn under den mikroøkonomiske siden av handel mellom nasjoner.
I motsetning til dette er global makroøkonomi knyttet til hvordan penger flyter på tvers av land, og pengenes innvirkning på de individuelle nasjonene.
Om du kombinerer den økonomiske kunnskapen din med kjennskapen din til de aktuelle politiske hendelsene i verden, i tillegg til de verdens økonomiske nyheter, er du godt posisjonert for å få mest ut av studiet ditt om global økonomi.
Som du sikkert vet, er global økonomi en enorm disiplin som studerer landenes forbruker-preferanser og produksjons-ressurser, og de globale institusjonene som påvirker dem.
Noen ganger kan det være vanskelig å forstå global økonomi og de økonomiske spørsmålene som det økonomiske fagfeltet innebærer. Hvordan kan for eksempel to land sammenlignes hvis levekostnadene deres er lavere, produktiviteten er høyere og de er rikere på naturressurser?
For å forstå disse konseptene trenger du en grunnleggende forståelse av mikro- og makroøkonomi, samtidig som du også er oppdatert på emnene som omhandler politikk og globale relasjoner.
Det internasjonale pengefondet (IMF) har erklært at globaliseringen har økt ulikheten mellom verdens nasjoner.
De nevner konkret teknologiske endringer som en nøkkelfaktor som øker ulikhetene. Altså at land som er fattige kun har hatt minimalt utbytte av slike endringer, og at de tekniske fremskrittene i utviklede land kan være delvis ansvarlige for dette.
Disse ulikhetene har ført til massemigrasjonshendelser som har destabilisert lokale økonomier og den globale økonomien som helhet. Dette får igjen økonomer til å spørre: trenger den globale økonomiske teorien å utvikle seg?