Selv om mange kanskje føler at Eurovision kan virke komplisert, så er det egentlig ikke det. Det er rett og slett bare representanter fra store deler av verden som møtes under en fargerik, musikalsk og gledelig konkurranse fylt til randen av musikk og show. Til slutt kårer man en minneverdig vinner av Eurovision. Kan man egentlig be om mer?
Selv om det i teorien er ganske så enkelt, finnes det mange aspekter av denne konkurransen. Eurovision er tross alt er fellesskap, og en kulturell folkefest, som forener millioner av mennesker én gang i året. Slik har det vært helt siden 1956, da ESC for aller første gang ble arrangert i Sveits.
Så hvor mange land er med i Eurovision? Når starter Eurovision? Hvor lenge varer Eurovision-finalen? I denne artikkelen svarer vi på det meste du måtte lure på!
Hva er Eurovision?
Så, hva er egentlig Eurovision? Denne internasjonale musikkonkurransen går av stabelen en gang i året, mer konkret i mai. Konkurransen arrangeres av European Broadcasting Union (EBU), eller den europeiske kringkastingsunionen på godt norsk, og alle land som er medlem i EBU kan delta. Dette betyr at selv land som ikke ligger i Europa er velkomne til å delta, så lenge de er medlemmer.
You're good to go!
Martin Österdahl, konkurransesjef for Eurovision fra 2021-2025
Hvert år konkurrerer rundt 35-45 land (noen ganger flere, noen ganger færre), hvorav fem av disse kalles for "Big Five". Disse fem landene er Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Spania og Italia. Disse fem er forhåndskvalifiserte til finalen, ettersom de bidrar mye økonomisk og er organisasjonens største sponsorer.
De øvrige landene møtes i to semifinaler som typisk foregår tirsdagen og torsdagen i finaleuken. Finalen skjer stort sett på en lørdag. Grunnen til at det finnes to semifinaler er fordi det er såpass mange land med nå, at man ikke hadde rukket å høre alle bidragene på én kveld.
Hvert år er "Big Five" og vertslandet forhåndskvalifisert. Du vil likevel få muligheten til å se dem opptre i semifinalene, men de vil ikke kunne få stemmer og poeng fra seere og juryer.
Halvparten konkurrerer derfor i den første semifinalen, og andre halvpart i semifinale 2. I 2026 deltar Norge i den andre semifinalen, som skjer torsdag 14. mai. Ti bidrag fra hver semifinale stemmes frem til å delta i finalen. I den store finalen konkurrerer vanligvis 26 land; de 20 fra semifinalene, vertslandet og "Big Five".
Landet som til slutt vinner konkurransen blir vert for Eurovision året etterpå. Dette betyr at Eurovision 2026 foregår i Østerrike, ettersom deres bidrag vant i 2025. Og med det sagt, begynner årets Eurovision-uke å nærme seg med stormskritt:
- Tirsdag 12. mai: Semifinale 1
- Torsdag 14. mai: Semifinale 2 (hvor bl.a. Norge deltar)
- Lørdag 16. mai: Finale
Hvem håper du vinner årets konkurranse? Kanskje kan vi håpe på at Jonas Lovv tar norsk seier i Eurovision i år?
En reise gjennom historien: Eurovision fra starten i 1956 - i dag
I følge Guinness World Records er Eurovision Song Contest den mest langvarige, årlige, tv-sendte internasjonale musikkonkurransen. Det er også et av de lengste pågående programmene i tv-historien generelt, og rangeres blant verdens fremste seerarrangementer uten sport.
I løpet av sin 70-års lange historie har Eurovision ønsket velkommen til over 52 ulike land. I 2008 og 2011 sendte hele 43 land sine håpefulle sangtalenter til Eurovision-scenen.
Tenk gjennom hvor utrolig mye planlegging og organisering som ligger bak så store arrangementer! Kringkasterne planlegger sendingen ned til hver minste detalj, her har man ikke råd til å gjøre feil. De må ta hensyn til både tekniske utfordringer, samtidig som de setter av nok tid til alt som skal foregå i løpet av sendingen.
La oss ta en nærmere titt på noen viktige år i Eurovision-historien:
1950
European Broadcasting Union (EBU) blir dannet
En konferanse i regi av BBC hadde som mål å etablere TV-sendinger på tvers av land.
1951
Begrepet "Eurovision" blir til
Begrepet nevnes for første gang av den britiske journalisten George Campey i avisen "London Evening Standard".
1953
Kroningen av Dronning Elisabeth II
EBU sendte arrangementet i Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland og Tyskland. Dette viste potensialet i internasjonale tv-sendinger, og førte til økte salg av TVer.
1954
Flere internasjonale sendinger
"European Television Season" sender livesendinger fra hele Europa til tv-apparater over hele Europa.
1955
Ideen om "European Grand Prix" presenteres
Det italienske kringkasteren Sergio Pugliese foreslo en europeisk sangkonkurranse. Ideen ble godkjent, og planleggingen satte i gang.
24. mai 1956
Første Eurovision Song Contest arrangeres
Konkurransen avholdes i Sveits. Belgia, Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Luxembourg, Nederland og Sveits sendte alle inn to låter hver. Til slutt var det sveitsiske Lys Assia med låten "Refrain" som stakk av med seieren.
3. mars 1957
Andre utgaven av Eurovision sendes
Østerrike, Danmark og Storbritannia deltok også. Fra og med dette året fikk landene bare sende ett bidrag hver.
1968
Farge-tv
Eurovision sendes i farger for første gang.
1975
12-poengsystemet innføres
Systemet med 12, 10, 8-1 poeng innføres.
1998
Telefonstemmer tas i bruk
Dette var første gang seere kunne ringe inn og stemme hjemmefra.
2003
SMS-stemmer introduseres
Nå ble det også mulig å stemme via SMS.
2004
Det legges til en ekstra kveld til konkurransen
Det som tidligere kun var en finale, blir nå utvidet til å også omfatte en semifinale.
2008
En tredje kveld legges til
Konkurransen utvides med ytterligere én semifinale.
2015
Australia gjør sin debut i konkurransen
Australia som har ønsket å delta lenge, får endelig muligheten til dette.
2020
Et år uten Eurovision
ESC avlyses grunnet Covid-19.
Hvordan stemmer man i Eurovision?
EBU og andre involverte har som mål å gjøre konkurransen så rettferdig som overhodet mulig. Dette er nok en av årsakene til at Eurovision har et komplisert stemmesystem. Heldigvis trenger vi som seere kun å bekymre oss for å huske å stemme i tide på artisten vi ønsker at skal vinne.
Stemmesystemet justeres og endres stadig vekk, og det skjer faktisk flere viktige endringer i 2026-sesongen. Blant annet kommer juryene tilbake til semifinalene, i tillegg til at juryene nå skal være større, og satt sammen av flere aldersgrupper etc.
I bunn og grunn deles stemmene mellom to grupper: seere og juryer, som begge utgjør 50% hver.
Den nasjonale juryen
Alle deltakende land har en nasjonal jury bestående av tidligere fem musikkeksperter av ulike slag, men fra og med i år utvides dette til syv. Disse bedømmer bidragene basert på musikalske og kunstneriske kvaliteter, som blant annet sang, komposisjon, originalitet og sceneopptreden. Deretter tildeler de poeng og rangerer bidragene etter det etablerte poengsystemet med 12, 10 og 8-1 poeng.
Publikumsstemmene
Om man følger med på konkurransen og kunne tenke seg å stemme på et bidrag, finnes det flere måter å gjøre dette på. Man stemmer enten via SMS, telefon eller nettsiden til Eurovision. Hvilke muligheter man har vil avhenge av hvor man befinner seg.
Telefon
SMS
Internett
Hvordan ble Australia og Israel med i Eurovision?
Da Eurovision hadde sin premiere i 1956 var Belgia, Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Luxembourg, Nederland og Sveits med som deltakende land. Men, visste du at alle land som har et kringkastingsselskap med lisens fra EBU i prinsippet har lov til å delta, selv om de ikke befinner seg i Europa?
For å få denne lisensen må landet være i European Broadcasting Area (EBA), som, til tross for navnet, faktisk ikke er begrenset til Europa. Rekkevidden til området strekker seg blant annet til deler av Nord-Afrika, Saudi-Arabia og Vest-Asia. Derfor deltar også mange ikke-europeiske land i ESC.
Australierne har lenge vært store fans av Eurovision. Lidenskapen deres startet for fullt i 1983, da SBS sendte konkurransen i Australia for første gang. I 2015 fikk de endelig lov til å delta, og siden den gang har de vært med hvert år. Israel på sin side har vært med i ESC i mange år, og deltok for første gang i 1973.
Hvilke bidrag gjennom ESC-historien har blitt mest populære?
Listen er lang over kjente låter og artister som har deltatt i Eurovision. Men hvilke sanger er de mest kjente? Det går ikke an å velge én vinner, men nedenfor har vi et par eksempler på bidrag som mange husker!
"Arcade" av Duncan Laurence (2019) - Nederland
Om du ikke allerede har fått med deg dette bidraget gjennom ESC-skjermen, så har du helt sikkert hørt låten på for eksempel radio eller sosiale medier. Mange vet faktisk ikke at Duncan Laurence virkelig slo gjennom via Eurovision i 2019!
Ikke bare vant han konkurransen, men året etter gikk også låten viralt på TikTok. Dette ble den første Eurovision-åten til å klatre på de amerikanske topplistene i dette årtusenet.
"Poupée De Cire, Poupée De Son" av France Gall (1965) - Luxembourg
Også må vi ikke glemme France Gall fra Luxembourg, som virkelig knuste standarden som var på den tiden hun vant konkurransen. Denne klassikeren fra 1965 ble fort populær, og nådde topplistene både i Europa, Canada og til og med Japan.
Til tross for at opptredenen hennes møtte mye skepsis og kommentarer om at hun var forut sin tid i Eurovision, så ble det til slutt Gall som stod som vinneren av konkurransen i 1965.
Sveriges 7 vinnerbidrag i Eurovision
Når vi først er inne på vinnere av Eurovision, så må vi jo nevne Sverige. Våre kjære naboer troner nemlig på toppen på listen over land som har vunnet konkurransen flest ganger. Hele 7 ganger har Sverige vunnet konkurransen, i likhet med Irland.
Dette er Sveriges syv vinnerlåter i Eurovision:
- ABBA - Waterloo (1974)
- Herreys - Diggi-Loo, Diggi-Ley (1984)
- Carola – Fångad av en stormvind (1991)
- Charlotte Nilsson – Take Me to Your Heaven (1999)
- Loreen – Euphoria (2012)
- Måns Zelmerlöw – Heroes (2015)
- Loreen – Tattoo (2023)
Hvor mange ganger har Norge vunnet Eurovision Song Contest?
Også er det jo klart at vi må runde av hele denne artikkelen med å snakke litt om Norge i Eurovision. Vi deltok nemlig i konkurransen for aller første gang i 1960, bare noen få år etter at ESC hadde sin debut i 1956.
Siden den gang har vi vært med så og si hvert år konkurransen har blitt arrangert, bortsett fra 2 år. I løpet av mange tiår har vi klart å bli landet med flest sisteplasser, men vi har også tatt seieren hjem 3 ganger under finalen:
Alexander Rybak med "Fairytale" i 2009
Secret Garden med "Nocturne" i 1995
Bobbysocks med "La det swinge" i 1985
Klarer årets ESC å bli like bra som Eurovision Song Contest 2025, som bød på alt fra Gabry Ponte fra San Marino og Miriana Conte fra Malta, til Kyle Alessandro fra Norge og Erika Vikman fra Finland? Også på selveste 17. mai!
Vi håper at du nå har lært litt mer om alt det spennende i Eurovission-historien, og føler deg klar for å ta fatt på årets ESC-sesong i mai. I år sender Norge Jonas Lovv med låten "Ya ya ya", som vant Melodi Grand Prix finalen tidligere i år, så da følger vi spent med torsdag 14. mai for å se om han kvalifiserer til årets finale i Eurovision Song Contest 2026
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
