Du har kanskje lenge mistenkt at barnet ditt strever med lesing og stavelser, og nå har bekreftelsen kommet. Dere har fått servert diagnosen dysleksi, en lese- og skriveutfordring som er kjent for mange. I Norge er det en økende bevissthet rundt dysleksi, en lærevanske som hovedsakelig påvirker evnen til å lese og skrive. Ofte identifisert i løpet av de første skoleårene, representerer dysleksi en betydelig utfordring for barn og deres familier. Til tross for iherdig øving, kan lese- og skriveferdighetene forbli utfordrende, med feil som stadig oppstår i skriftlig arbeid, og vanskeligheter med korrekt uttale ved høytlesning.
Det finnes imidlertid veier til forbedring. Tidlig intervensjon og tilpasset opplæring kan gi barnet ditt verktøyene de trenger for å lykkes i skolen og senere i arbeidslivet. Lese- og skriveferdigheter er tross alt avgjørende ferdigheter gjennom hele livet. Derfor er det ekstra viktig å vite hvordan man skal håndtere lese- og skrivevansker.
I Norge finnes det flere ressurser og støtteordninger for familier og individer som håndterer dysleksi. Fra diagnostisering til tilpasset undervisning og teknologiske hjelpemidler – her presenterer vi de viktigste elementene i behandlingen og gir råd om hva foreldre og voksne med dysleksi bør være oppmerksomme på.
Voksne kan også være berørt av dysleksi, ofte som en udiagnostisert tilstand fra barndommen. Daglige utfordringer med lesing og skriving er en realitet for mange, men det er aldri for sent å søke støtte og oppleve forbedringer.
Hva er dysleksi? Her kan du lese mer utfyllende om definisjonen dysleksi.
Dysleksi: Hvem stiller diagnosen og hvordan?
Som forelder har du en viktig rolle i å observere barnets lese- og skriveferdigheter. Det er ofte foreldre, i samarbeid med lærere, som først merker om et barn strever mer enn andre med disse ferdighetene.
Hvis du er usikker, kan det være en god idé å starte med en privat leksehjelper. Dette kan gi barnet ditt en tryggere og mer tilpasset læringssituasjon. Om du fortsatt er usikker, bør du vurdere å snakke med en ekspert. I Norge er det vanlig at diagnosen dysleksi stilles gjennom en samarbeidende prosess mellom skolen og Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT), hvor det gjennomføres spesialiserte tester.
Disse testene vurderer ikke bare antallet feil i skriftlig arbeid, men også typen feil og hvilke lese- og skrivestrategier barnet benytter. For eksempel, den alfabetiske strategien, hvor spesifikke lyder er knyttet til bokstavkombinasjoner, og den ortografiske strategien, som følger bestemte stavekonvensjoner.
Ved å forstå hvilke strategier barnet bruker, kan støtte og undervisning skreddersys for å møte barnets individuelle behov. Denne tilnærmingen, sammen med tilpasset undervisning, kan være effektive verktøy for å styrke barnets lese- og skriveferdigheter.
Trenger du å vite alt om dysleksi? Her finner du artikkelen som inneholder alt du trenger å vite om dysleksi.
Fokus på feilens kvalitet, ikke kvantitet: Det er viktig å understreke at i vurderingen av dysleksi i Norge, vektlegges ikke bare antallet feil i et barns skriftlige arbeid. Det som er viktigere er å analysere feilenes natur – hva slags feil som gjøres og hvorfor. Tester for dysleksi i Norge hjelper til med å identifisere hvilke stavestrategier barnet benytter seg av. Dette inkluderer:
- Den alfabetiske strategien: Her kobles bokstaver til spesifikke lyder. For eksempel, ordet «syklus» skrives som det høres ut. Denne strategien er vanlig i tidlig lese- og skriveopplæring og baserer seg på en direkte forbindelse mellom lyd og bokstav.
- Den ortografiske strategien: Denne strategien innebærer å skrive ord basert på visuelle mønstre og etablerte regler, og er mer avansert. Det fokuseres på hvordan ord ser ut, ikke nødvendigvis hvordan de uttales.
- Den morfemiske strategien: Denne tilnærmingen fokuserer på å forstå og bruke morfemer – de minste betydningsbærende enhetene i et språk – for å stave ord. For eksempel kan ordet «sykkelstjerne» deles i "sykkel" og "stjerne".
- Kryssordstrategien: Denne strategien bruker kontekstuelle hint for å hjelpe med staving, som for eksempel å vite når man skal bruke stor bokstav i begynnelsen av setninger.
- Den logografiske strategien: Denne tilnærmingen innebærer å gjenkjenne hele ord eller viktige deler av ord som en enhet, basert på deres visuelle form. Det er en form for visuell lesing.
Ved å forstå hvilke strategier barnet benytter, kan en norsk lærer og foreldre i Norge bedre tilpasse læringsmetodene for å støtte barnets lese- og skriveutvikling. Dette er spesielt viktig i tilfeller av dysleksi, hvor tradisjonelle metoder for lese- og skriveopplæring kanskje ikke er like effektive.
Med dysleksi har du rettigheter til hjelpemidler
Disse hjelpemidlene er tilpasset for å møte behovene til personer med dysleksi og lese- og skrivevansker, og bidrar til å forbedre deres lese- og skriveferdigheter i ulike aspekter av livet.
For barn i skolen:
- E-bok tilpasninger: Når barn leser e-bøker, kan linjefokus aktiveres for å vise kun én linje om gangen. Dette hjelper barnet med å holde fokus.
- Spesiell font: Det finnes fonter som er laget for å være lettere å lese for personer med dysleksi.
- Tilpassbar tekststørrelse og bakgrunnsfarge: Disse tilpasningene kan gjøre det lettere for barn med dysleksi å lese digitalt innhold.
- Opplesing: Muligheten for å få lest opp ord, setninger eller hele sider kan være en nyttig støtte, men det anbefales å bruke lydbøker for lyttelese.
For studenter på høyskoler og universiteter:
- Tilrettelegging og Støtte: Høgskoler og universiteter tilbyr ulike former for hjelpemidler og tilrettelegging, som for eksempel spesialpedagogisk støtte, rådgivning, og tilpasset eksamensform.
- Lyd- og blindeskriftsbibliotek: Studenter kan låne litteratur som lydbøker og elektroniske bøker fra Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek.
- Eksempler på tilrettelegging: Muligheter inkluderer bruk av stavekontroll, talesyntese, ekstra tid under eksamener, muligheten for muntlig eksamen, og å ta eksamen i et eget rom.
På arbeidsplassen og i privatlivet:
- Tilpassede hjelpemidler: For voksne i arbeidslivet og privat, er tilpassede hjelpemidler som stavekontroll, talesyntese, og programvare for lese- og skrivestøtte viktige verktøy. Disse hjelpemidlene kan øke produktiviteten og hjelpe med daglige oppgaver som krever lesing og skriving.
Behandling av dysleksi - når, hvor og hvordan?
Det er avgjørende å handle raskt etter at en dysleksi-diagnose er stilt. Ubehandlet dysleksi kan føre til vedvarende utfordringer med lesing og skriving gjennom hele livet. I Norge legges det vekt på tidlig intervensjon for å unngå slike langvarige utfordringer og sekundære symptomer som skolevegring, konsentrasjonsvansker, og lav selvtillit. Disse kan ofte oppstå hos barn som stadig kjemper med lese- og skrivevansker, noe som kan føre til en negativ holdning til skole og selvoppfatning.
Her kan du lese mer om de ulike symptomene på dysleksi og hva du skal se etter.
Behandlingen av dysleksi i Norge er individuelt tilpasset, basert på barnets eksisterende ferdigheter og behov. En sentral del av behandlingen er å utvikle fonologisk bevissthet, som inkluderer:
- Å dele ord inn i stavelser.
- Å sette sammen stavelser for å lage ord.
- Evnen til å gjenkjenne lyder.
- Evnen til å danne ord fra lyder.
- Evnen til å dele et ord inn i lyder.
Behandlingsforløpet er ofte delt inn i flere faser. Den første, den logografiske fasen, fokuserer på å gjenkjenne bokstaver og lyder. Deretter, i den alfabetiske fasen, vektlegges tale- og lytteøvelser.
Til slutt, i den ortografiske fasen, lærer barnet å anvende og internalisere rettskrivningsregler.
Behandlingen kan kreve mellom 80 til 120 timer, noe som kan oppleves som en betydelig investering i tid og ressurser. Men i Norge finnes det støtteordninger og offentlige tjenester som kan lette denne byrden. Behandlingen er ikke bare verdifull for å forbedre lese- og skriveferdigheter, men også for barnets selvtillit og generelle trivsel i skolen.
Selv om det kan bety å sette andre fritidsaktiviteter på vent, er investeringen i dysleksibehandling essensiell. Det kan også redusere relaterte utfordringer, som skolevegring eller ADHD-symptomer. Med vellykket behandling blir skolen, lesing og skriving langt mer givende og morsommere for barnet.
For ekstra støtte i språkferdigheter kan et norsk kurs online også være et nyttig supplement.
Dette bør du gjøre, og ikke gjøre, for barn med dysleksi
Som forelder til et barn med dysleksi, er det viktig at du tar en aktiv rolle i barnets utvikling og behandling. Det første skrittet er å akseptere diagnosen uten frykt. Dysleksi er en utfordring, men med rett tilnærming og støtte kan det håndteres effektivt.
For norske foreldre, er det viktig å erkjenne at selv om man ønsker å hjelpe, er man ikke en profesjonell behandler. I situasjoner hvor lekser blir en kilde til konflikt og frustrasjon, kan det være lurt å overlate noe av ansvaret til fagpersoner. La pedagoger og lærere ta seg av den spesifikke dysleksi-behandlingen, mens du som forelder støtter barnet ditt i en mer avslappet og trygg hjemmeatmosfære.
Det er heller ikke lett å vite om barnet ditt har lese- og skrivevansker eller dysleksi. Her kan du bli mer kjent med ulikhetene mellom disse.
Det er også viktig å opprettholde barnets selvfølelse og motivasjon. Unngå å legge for mye press på lese- og skriveferdigheter hjemme, og fokuser heller på å skape et støttende og positivt læringsmiljø. Husk at i Norge finnes det ulike ressurser og støtteordninger for familier som håndterer dysleksi, inkludert skolens støtteapparat og Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT).
For voksne med dysleksi, er det viktig å vite at det aldri er for sent å søke hjelp. Dysleksi kan fortsatt påvirke profesjonell suksess og selvfølelse i voksen alder. I Norge kan du som voksen ta kontakt med NAV, voksenopplæringssentre eller spesialiserte klinikker for å få hjelp og råd om dysleksi. Disse tjenestene kan tilby vurderinger, støtte og tilrettelegging i arbeidslivet. Du kan også vurdere å ta et norskkurs i Sandvika, eller i andre byer.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
