Sakprosa kommer i mange former og fasonger, og forskjellige sakprosatekster har vidt forskjellige formål. Generelt kan vi imidlertid si at et mål med sakprosa er å formidle noe som hører til virkeligheten, og ikke minst å gjøre det på en effektiv måte.
Et viktig element i norskfaget er å analysere sakprosatekster fra et bredt spenn av sjangre. Når du har bygget deg opp gode evner i denne oppgaven, har du stor sjanse for å lykkes både på vanlige prøver og på eksamen.
Minst like viktig er det at du har tilegnet deg viktige ferdigheter som du kommer til å ha nytte av hele resten av ditt liv. Bare tenk på hvor viktig det er å klare å skille en seriøs nyhetsartikkel fra en artikkel som sprer falsk informasjon, for eksempel.
Men feltet er stort, og det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Derfor ser vi her nærmere på de første tingene du bør tenke på når du skal analysere sakprosa.
Forskjellige sakprosasjangre
En sakprosatekst er, negativt definert, en tekst som ikke er skjønnlitterær. Den tar altså ikke for seg fiksjon, den gir seg ut for å dreie seg om saker som ikke er oppdiktet.
Sakprosadefinisjonen rommer vidt forskjellige sjangre. Blant dem finner vi for eksempel:
- reklame
- anmeldelse
- brev
- dagbok
- blogg
- nyhetsartikkel
- lærebok
- pamflett
- reportasje
- leserinnlegg
- vitenskapelig avhandling
Eksemplene vi nevner her, retter seg mot vidt forskjellige målgrupper og har svært forskjellig uttrykk.
For å komplisere saken noe kan vi si at det også finnes en mellomkategori av sakprosa og skjønnlitteratur. Dette gjelder typisk kunstnerisk prosa som har en tydelig rot i virkeligheten, men som er svært subjektiv.
Denne typen litteratur tar i bruk virkemidler som vi kjenner igjen fra skjønnlitteraturen, som å holde igjen informasjon og å bruke et rikt billedspråk.
Eksempler på sjangre som gjerne faller innunder denne kategorien, er essays, reiseskildringer og selvbiografier.
I denne artikkelen skal vi imidlertid holde oss til tekster som regnes som mer ren sakprosa.
Intensjon og målgruppe
Når man analyserer en sakprosatekst, kan det være lurt å ha "SMI" i bakhodet:
- Sjanger
- Målgruppe
- Intensjon
Uansett om en forfatter skriver skjønnlitteratur eller sakprosa, må hen være bevisst på hvem hen skriver for for å kunne gjøre teksten så effektiv som mulig. Det finnes en rekke forskjellige motivasjonsgrunnlag for en tekst, blant annet
- å underholde
- å overbevise om noe
- å reklamere for noe
- å analysere et objekt
- å forsvare en posisjon eller mening
- å beskrive et objekt eller fenomen
- å forklare noe
- å informere
- å instruere
Dessuten kan en forfatter ha mer enn én intensjon med teksten sin.
For å finne frem til en teksts intensjon er det mange ting man kan ta tak i. Både verkets kontekst, tone, struktur, innhold og språkbruk kan gi verdifull informasjon om målet med teksten.
Du kan dessuten vinne på å tenke gjennom hva som er formålet med din tekst når du sitter i salen og skal til å gå i gang med skriftlig eksamen i norsk.
Språk, stil, retorikk og struktur
Erfarne forfattere og skribenter har god kunnskap om hvilke stilvalg og språklige vendinger som har hvilke effekter på leseren.
I skolesammenheng kan man gå gjennom eksempler på berømte taler, dikt og appeller for å bli mer bevisst på hvilke språkgrep som bidrar til å gjøre en tekst mer effektiv.
Et klassisk eksempel er gjentagelse, som kan betegnes som både et strukturelt, retorisk og stilistisk grep.
Ta for eksempel Martin Luther Kings berømte tale "I Have a Dream". Tittelfrasen gjentas åtte ganger, relativt tett på hverandre, etterfulgt av et ønsket fremtidsscenario. Effekten av dette er at lytterens oppmerksomhet gripes og holdes tett, i tillegg til at det forsterker den emosjonelle tyngden i det som sies. Gjentagelsen forsterker også følelsen av at det ikke bare er én urett som er begått, men mange.
Ikke minst har frasen og dens gjentagelse vært med på å gjøre at talen har overlevd i tiår etter tiår. Det er nok å si "i have a dream" til at kjernen i det King drømmer om, vekkes hos både den som taler og dem som lytter. Det er en kunst å formulere seg godt muntlig, men Martin Luther King jr. må sies å ha truffet spikeren på hodet her.
Også ordvalg har mye å si for en teksts uttrykk, og det kan fortelle mye om hva slags sjanger vi befinner oss innenfor. Noen ord er mer nøytrale enn andre, noen har tydelig positive konnotasjoner, andre tydelig negative konnotasjoner.
Vi har for eksempel ordene "duft", "lukt" og "stank". "Duft" og "stank" er betydelig mer ladde ord enn "lukt", og det er derfor naturlig å forvente større forekomst av dem i tekster som er enten argumentative eller skildrende og billedrike.
Du kan så klart likevel komme over bruken av "stank" i en ellers nøytral nyhetsartikkel, eller en instruksjonsmanual, for den saks skyld. I disse tilfellene vil du imidlertid kunne være tryggere på at lukten det skrives om, faktisk er ordentlig vond – det er ikke nødvendigvis tilfellet om du støter på ordet i et iltert leserinnlegg eller en blomstrende biografi.
Lær mer gjennom norskkurs Oslo for å kunne velge riktig ord etter teksten du ønsker å skrive.
I samme baner vil grep som overdrivelse høre hjemme innenfor noen sjangre, men være totalt upassende i andre. Det samme gjelder ironi og kreative metaforer og similer, for å nevne noe.
Når vi snakker om en teksts struktur, retter vi blikket mot dens mest overordnede trekk. Det innebærer blant annet hvordan stoffet er organisert og inndelt, hvilke bestanddeler teksten består av, hvilket synspunkt den har og noe så enkelt som hvor lang den er.
Hvordan utformer man en skriftlig analyse av en saktekst?
Får du i oppgave å analysere en saktekst, kan det være vanskelig å vite hvor du skal begynne. Kanskje gir teksten deg en bestemt følelse, men det kan være vanskelig å sette ord på akkurat hva.
Derfor er det så viktig å ha et sett med relevante begreper å bygge analysen din rundt. En del av dem har vi allerede vært innom: struktur, retorikk, overdrivelse, gjentagelse ...
Blant begreper vi ikke har nevnt, kan vi trekke frem de sentrale retorikkbegrepene etos, logos og patos, grammatikkbegreper som superlativ, verb og innskutt leddsetning og begreper knyttet til referering og argumentasjon, som sitat, replikk og skjult argumentasjon.
Det er umulig å lage en uttømmende liste. Det er heller ikke slik at du må kunne alle. Om du lurer på om det virkelig er vits i å bruke tid på å lære seg faguttrykk innenfor norskfagene, svarer vi imidlertid med et rungende ja! Disse begrepene hjelper deg med å gjøre vage inntrykk håndfaste og konkrete. De er verktøy for å formidle tankene dine. Ikke minst gjør de det mye lettere å sammenligne to tekster.
Når du skal utforme selve oppgaven, må du først finne frem til dens hovedformål. Hva er det du skal undersøke eller argumentere for?
Det kan være vanskelig å strukturere inntrykkene du sitter igjen med etter å ha lest og reflektert over teksten du har fått i oppgave å analysere. Vi trekker derfor frem en modell du kan ta utgangspunkt i når du skal legge frem hvert enkeltpoeng.
- Gi et innledende utsagn: Identifiser et grep forfatteren bruker og presenter det for leseren.
- Siter: Legg inn et sitat fra teksten som viser et eksempel på dette.
- Beskriv: Beskriv hva som gjorde at dette litterære grepet vekket oppmerksomheten din.
- Utvikle: Utvikle analysen videre, gjerne inkludert hvilken effekt grepet har på leseren og hva det sier om teksten på et mer overordnet nivå. Sett det også i sammenheng med andre grep, som du analyserer på samme måte.
Det er viktig å merke seg at dette ikke er den endelige fasiten på hvordan man skal gå frem. Det kan imidlertid være et godt utgangspunkt dersom du ikke selv har en klar idé om hvordan du ønsker å strukturere arbeidet. Privatlærere som holder norskkurs kan gi både veiledning og tips til hvordan du kan strukturere arbeidet ditt.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
