Når eksamensperioden begynner å nærme seg, kjenner mange nervene snike innpå. Kjemifaget på videregående dekker mange temaer, og det kan være vanskelig å vite hvor man skal starte.
Derfor har vi laget en serie med råd om hvordan du bør gå frem for å lykkes. Og husk: Læringen foregår ikke bare den siste tiden før en prøve, tentamen eller eksamen – den foregår gjennom hele året.
Pensum i kjemi på videregående
Det finnes to kjemifag du kan ta på videregående. De heter Kjemi 1 og Kjemi 2, og sistnevnte bygger videre på kunnskapen fra førstnevnte.
For tiden er læreplanen i endring, og det er derfor viktig å sjekke Utdanningsdirektoratets nettsider for å forsikre at den læreplanen du ser på, faktisk gjelder deg. Innføringen av den nye læreplanen i kjemi begynnes i august 2021. Det er denne vi tar utgangspunkt i her.
De mest sentrale elementene i kjemifaget er som følger:
- Praksiser og tenkemåter i kjemi
- Kjemiske bindinger og strukturer
- Kjemiske reaksjoner
- Anvendt kjemi
Dette er store og vidtgripende temaer. Ser man til kompetansemålene i de to fagene, finner man mer spesifikke mål for kunnskapen din etter endt skoleår.
I kompetansemålene for Kjemi 1 finner vi blant annet krav til kunnskap om faglig språkbruk, bruk av modeller til å forklare observasjoner og kjemiske fenomener, evnen til å gjøre rede for periodesystemets struktur og til å utforske og gjøre beregninger om kjemiske reaksjoner, kunnskap om kollisjonsteori og evnen til å redegjøre om grønn kjemi.
Ønsker du å se kompetansemålene for Kjemi 1 i større detalj eller se på målene for Kjemi 2, sjekk ut utdanningsdirektoratets nettsider.
Tips for øvingen til eksamen
Det aller første rådet vi skal gi, har du nok hørt før, men det er en grunn til at det stadig gjentas: Bruk hele skoleåret aktivt, ikke spar lesingen og jobbingen til de siste dagene før en prøve eller ukene før en potensiell eksamen. Når du går på videregående, har du liten oversikt over hvordan eksamensperioden kommer til å se ut, og det er rett og slett ikke mulig å skvise all puggingen i alle fagene du potensielt kan komme opp i, inn på senvåren.
For å lykkes med å bygge opp kunnskapen gradvis i løpet av året, anbefaler vi at du passer på at du virkelig forstår hvert konsept og tema før du går videre til det neste. Undervisningen legges opp slik at du først lærer rammeverk og grunnleggende prinsipper, og deretter fyller ut bildet, går mer i dybden og får prøvd deg på mer komplekse konsepter. Får du med deg all kunnskapen i den rekkefølgen det legges opp til, gjør du jobben med å forstå de temaene som introduseres etter hvert, mye lettere for deg selv.
Ikke vær redd for å spørre læreren din om hjelp når det er noe du ikke forstår. Med åpenhet, metodisk arbeid og en stabilt god innsats vil du kunne gå tryggere inn i eksamensperioden.
Lag en timeplan
En timeplan for øvingen tilfører struktur til arbeidet og gir deg god oversikt over hvordan du ligger an. Ikke minst kan den gjøre det lettere å bli klar over hvilke temaer som trenger litt ekstra prioritering.
Bruk en digital kalender, tegn en selv, kjøp en eller skriv ut en mal. Bruk dette utgangspunktet til å få oversikt over øvingen i alle fagene dine, og lag gjerne bedre oversikt ved å fargekode fagene.
Om timeplanen din er fysisk, kan det hjelpe å henge den opp et sted den er synlig. Når du er ferdig med et tema, kan du krysse det ut. Det gir deg en visuell påminnelse om hvor mye du har jobbet og lagt bak deg. Det er lett å glemme det når du retter blikket mot all jobben du har igjen, men en god klapp på skulderen kan gi selvtillit og ro, noe som kommer godt med i eksamensperioden.
Øv, øv, øv!
En god måte å forberede seg til eksamen på, er å gjøre gamle eksamensoppgaver – gjerne flere. Som videregåendeelev har du sannsynligvis lite erfaring med eksamenssituasjonen, og eksamenssett fra tidligere år kan derfor gi et svært verdifullt innblikk i en noe ukjent prøvesituasjon og oppgavetype.
Når du jobber med gamle eksamensoppgaver, vil du lære mye nyttig om
- eksamensformatet: Er eksamenen inndelt i flere seksjoner, og hvordan ser de i så fall ut?
- spørsmålsstilen: Hvordan er fordelingen mellom lange og korte spørsmål, hvor konkrete er oppgavene, hvilke egenskaper favoriseres?
- tidspresset: Hvordan fordeler du tiden din best for å komme gjennom eksamenen, og gjøre det på en god måte?
Når du jobber med eksamensoppgaver, vil du også raskt oppdage eventuelle hull i kunnskapen din. Om du blir stående fast et sted, kan du være sikker på at du bør ta en ekstra titt på dette temaet senere. Oppgavene er også et godt sted å øve på formidlingsevnen din – det er tross alt ikke nok å vite, du må også klare å vise hva du vet. Det er lett å tenke at man kan noe bedre enn man egentlig kan. Når du tvinges til å formulere det du vet, blir du raskt klar over om kunnskapen var så solid som du trodde.
Samarbeid med klassekameratene dine
Om arbeidet blir tungt alene, hvorfor ikke hente hjelp og støtte fra noen av klassekameratene dine? Organiser en kollokvie og skap et støttende og fruktbart studiemiljø rundt deg. Ikke bare hjelper det deg med å bli klar for eksamen, diskusjoner med medelevene dine er også en god måte å styrke interessen for faget.
Samarbeid med andre vil også teste og forbedre kommunikasjons- og samarbeidsferdighetene dine. Pluss at du og vennene dine kan teste hverandres kunnskap og passe på at ingen faller av lasset.
Ikke press deg selv for hardt
Om du kjenner at stresset truer med å ta overhånd og du ikke klarer å få inn noe ny informasjon, kan du være sikker på at det er på høy tid å ta en god pause. Det kommer lite godt ut av å tvinge deg selv til å bli sittende ved skrivebordet i timevis når hodet og kroppen ikke henger med.
Tar du pauser jevnlig og er i fysisk aktivitet, vil det gjøre den aktive studietiden mer effektiv. Dessuten er en god balanse mellom skolearbeid og fritid helt essensiell for at du skal holde ut over lengre tid. Det er rett og slett nøkkelen til en bærekraftig hverdag, sett innenfor det mikrokosmoset som er deg.
Finn teknikkene som fungerer for deg
Mange er på jakt etter den beste måten å lære på, men det enkle – og vanskelige – svaret er at vi alle er forskjellige. Når du blir bedre kjent med hvilke læringsteknikker som fungerer best for deg, vil det gjøre skolearbeidet ditt betydelig mer effektivt.
Generelt kan vi likevel si at det er lurt å jobbe aktivt med stoffet. Det kan for eksempel bety å gjøre oppgaver, å diskutere et tema med en venn, å gjøre forsøk eller å beskrive et konsept skriftlig og med egne ord. Om du bare leser og lytter, er det vanskelig å få kunnskapen til å feste seg like godt som ved virkelig interaksjon med stoffet. Ikke minst er det ikke like stort rom for å gjøre egne refleksjoner og se forbindelser, og du får ikke like god oversikt over egen kunnskap.
Og så er det naturligvis rom for å avveksle med alternative arbeidsmetoder. Det kan for eksempel innebære at du hører på en podkast om kjemi, ser på en dokumentar eller leser et forskningstidsskrift.
Bruk tankekart til å se forbindelser
Om du synes det er vanskelig å få oversikt over notatene som fyller side opp og side ned i notatboka di, kan et tankekart passe for deg. Tanken bak denne teknikken er at når du knytter sammen forskjellige ideer og skaper assosiasjoner, vil du huske bedre og få bedre oversikt over helheten i et tema.
Et tankekart kan brukes til å få oversikt over hele faget, til å prioritere hva du skal jobbe med ut fra hva som er fagets viktigste temaer, utvikle forståelsen din av enkeltkonsepter og lage en strategi for besvarelsen av eksamensoppgaver. I eksamenssituasjonen er det viktig at du er innom bestemte nøkkelpunkter for å få full uttelling. Litt målrettet øvelse kan gjøre deg skikkelig god på å skrive eksamensbesvarelser.
Uansett hvilke metoder du velger, er det viktigste å gi deg selv god nok tid. Ikke bare vil det spare deg for masse stress, du gir også deg selv aller best sjanse til å lykkes.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
