I don't mind going back to daylight saving time. With inflation, the hour will be the only thing I've saved all year.
Victor Borge, dansk-amerikansk skuespiller og komiker (1909-2000)
Du har helt sikkert hørt om inflasjon før. Kanskje du har lært om hyperinflasjonen i Tyskland i 1923 i en historietime? Eller kanskje du har hørt begrepet KPI i nyhetene før? Inflasjon er en viktig del av hverdagen og økonomien til både folk og bedrifter, uansett om man er klar over det eller ikke.
Inflasjon er det samme som prisvekst, og er et mål på hvor mye prisen på en vare eller tjeneste har økt over tid1. Det er naturligvis mange ting som kan være årsaken bak inflasjon, og i denne artikkelen skal vi se nærmere på dette.
La oss hoppe inn i det!
Årsakene bak inflasjon: Begrepene du må forstå
Inflasjon starter på toppen. Regjeringer har en interesse av å holde økonomien stabil, så de innfører gjerne ulike strategier for å holde den i balanse.
Globaliserte markeder (både finans og handel) påvirker inflasjonen. Den tredje store aktøren som påvirker inflasjon er produsenters ønske om profitt. Også forbrukere spiller en stor rolle i å forme inflasjonen. Men, hvordan fungerer dette egentlig i praksis?
Pengepolitikk
Pengepolitikk handler om å ha kontroll over pengemengden i økonomien. Regjeringen kan bestemme at man skal "printe mer penger", som betyr at man utsteder mer valuta. Denne ekspansive politikken er designet for å stimulere økonomien.
Styringsrenten er Norges Banks viktigste verktøy for å holde prisveksten (inflasjon) både lav og stabil. Åtte ganger i året beslutter en utvalgt komité om renten skal endres eller ei.3
I perioder med høy inflasjon kan regjeringen ta penger ut av sirkulasjonen. Alternativt kan også myndighetene justere rentene, for eksempel slik Norges Bank gjør med den velkjente styringsrenten.
Ekspansjon brukes vanligvis for å senge arbeidsledighet og oppfordre til lån og forbruk, generelt når det er nedgangstider. Kontraksjon er ment for å gjøre det motsatte. For kraftig kontraksjon kan føre økonomien inn i en resesjon.
Finanspolitikk
Finanspolitikk handler om hvordan regjeringen bruker penger for å kontrollere inflasjon. Norges Bank kan for eksempel anbefale at myndighetene enten øker skatter eller kutter i offentlige utgifter for å redusere etterspørselen etter varer og tjenester.
Finanspolitikk er en fin måte for myndighetene å bygge opp et budsjettoverskudd som de kan bruke ved en senere anledning for å holde prisene stabile hvis inflasjonen blir for høy, eller for å bremse ned en økonomi som vokser for raskt. Monetarister hevder imidlertid at finanspolitikk ikke fungerer for å kontrollere inflasjon.
Hva markedet tåler
Økonomen Milton Friedman (1912-2006) hevdet at det primære formålet til bedrifter er å skape profitt for aksjonærene - ikke å tilby varer og tjenester for forbrukerne. Siden 1980-tallet, da han kom med denne påstanden, har bedrifter fokusert mye på ta betalt "det markedet tåler" for å maksimere profitt.
Milton Friedman er nok et navn du kommer til å høre stadig vekk. Nedenfor kan du lære litt mer om hvem han var:
La oss illustrere dette med et eksempel. Om forbrukere for eksempel er villige til å betale 40 kr for en kopp med kaffe, så kan det også hende de er villige til å betale enda mer. Resultatet er at en café kanskje fortsetter å øke prisen for en kopp. Når folk slutter å kjøpe kaffe etter at prisen når et visst punkt, har caféen funnet grensen for hva markedet tåler.
Vet du hva forskjellen på inflasjon og deflasjon er? Dette har vi skrevet en egen artikkel om.
Friedman mente at bare pengepolitikk kunne påvirke inflasjon. Han mente at bedriftsledere ville forvalte økonomien bedre enn offentlige etater kunne. Han tok til orde for privatisering av offentlige eiendeler for å sikre maksimal profitt. Friedman var faktisk finansiell rådgiver for både Ronald Reagan og Margaret Thatcher!
Kjøpekraft
Se for deg at du tjener den samme lønnen som du har tjent det siste året. Men, du kan ikke kjøpe like mye som du pleide å kunne, fordi ting koster mye mer nå. I økonomiske begreper krymper altså din kjøpekraft.
Når kjøpekraften din krymper kan du kjøpe færre varer og tjenester. Dette gjør også at etterspørselen etter varer og tjenester synker, som potensielt kan forårsake en økonomisk ubalanse.
3 typer inflasjon
Sammenliknet med andre økonomiske aktører som kjenner til inflasjon og vet hvordan man kan utnytte det til sin fordel, er forbrukere mer sårbare til økonomiske endringer.
I motsetning til staten kan ikke en forbruker printe mer penger. De kan heller ikke gjøre som bedrifter og ta betalt "det markedet tåler" for arbeidskraften sin for å holde tjenesten høy. Både forbrukere, og økonomien generelt, påvirkes videre av tre typer inflasjon.
Etterspørselsdrevet inflasjon
Om du ikke har hørt om "etterspørselsdrevet inflasjon" før, så er det enkelt forklart når det er stor etterspørsel etter varer og tjenester, og etterspørselen er høyere enn tilbudet. Som et resultat av dette kan prisene øke.2
Vi kan se på et eksempel fra Storbritannia. Da nedstengningene i sammenheng med COVID-19 begynte å ta slutt, var det mange briter som var klare for å bruke pengene de hadde fått i statlige støtteordninger. Men, grunnet problemer i forsyningskjedene var det ikke like mye å bruke penger på.
Forklart annerledes: etterspørselen var større enn det som var tilgjengelig på markedet, og også større enn det som var mulig å produsere på kort sikt.
Høy etterspørsel etter begrensede varer kan føre til inflasjon. Den økte pengemengden - altså støttepengene som ble delt ut av staten under nedstengningene - forsterker altså inflasjonssituasjonen.
Kostnadsdrevet inflasjon
Fabrikker over hele verden måtte stenge ned på grunn av COVID-19. I en periode holdt den lave etterspørselen etter varer og det bedrifter hadde på lager, økonomien i balanse. Men, den vedvarende mangelen på økonomisk aktivitet førte til en supply-shock-inflasjon, som er et annet navn for kostnadsdrevet inflasjon.
Enhver form for naturkatastrofer og andre kriser - branner, flom, pandemier eller krig - alt som kan skape knapphet på varer og tjenester, kan føre til kostnadsdrevet inflasjon.
Høyere produksjonskostnader kan også føre til kostnadsdrevet inflasjon. Prisen på råvarer for å lage varer er også en faktor, det samme med høyere lønn. Ettersom forbrukernes kjøpekraft synker, vil krav om høyere lønn kunne starte en lønns-pris-spiral. Dette er et økonomisk fenomen hvor høyere lønninger fører til økte kostnader i produksjonen, som igjen fører til høyere priser, som videre øker presset om høyere lønninger.
Lurer du på hvordan den norske inflasjonen påvirker deg? Da bør du lese artikkelen vår om dette.
Innebygd inflasjon
Den siste av de tre typene inflasjon vi skal gå gjennom i denne artikkelen er innebygd inflasjon. Den skyldes tidligere økonomiske hendelser, og henger direkte sammen med lønns-pris-spiralen som vi snakket om tidligere. Denne typen inflasjon kalles faktisk også for "hangover inflation" - altså inflasjonens bakrus.
La oss se for oss dette; Alle som tjener penger ønsker jo naturligvis at lønnen deres skal holde tritt med levekostnadene. Erfaringer har kanskje lært dem at hvis de får en lønnsøkning, kan det hende prisene går opp like etterpå.
Derfor kan det også være at mange forhandler om høyere lønn enn det de kanskje egentlig trenger. Som et resultat av dette vil arbeidsgiveren uunngåelig sette opp prisene ytterligere for å ta igjen for tapt fortjeneste.
En slik spiral kan skape forventninger om inflasjon. Arbeidere og arbeidsgivere forventer begge at inflasjonen skal fortsette, så derfor fortsetter de å kreve høyere lønn, samt sette høyere priser. Dette kan dermed føre til vedvarende og økende inflasjon, som ingen til slutt egentlig kommer bedre ut av.
Hvorfor skjer inflasjon: Profitt
Inflasjon skader ikke alle. Det som du taper i kjøpekraft, kan til gjengjeld investorer tjene på. La oss bruke boligmarkedet som eksempel. Inflasjonen er høy, så bankene vil ikke gi deg boliglån. Men, en investor som har nok kapital til å kjøpe eiendom uten et lån vil tjene på at boligverdiene stiger.
Dette er akkurat det som skjedde i USA, etter finanskrisen i 2008. De investeringsselskapene tjener nå enda mer fordi de leier ut disse boligene for ekstremt høye beløp.
Om du synes det er spennende å lære om inflasjon, og kanskje også økonomi generelt, så finnes det mange flinke privatlærere hos Superprof som mer enn gjerne hjelper deg. En av de mange fordelene med å ta timer hos Superprof er at det finnes forskjellige løsninger til hvordan man gjennomfører timene.
Du kan for eksempel ta fysiske timer alene med en lærer, digitale timer, eller du kan til og med gå sammen med en gruppe og ta timer sammen. Perfekt om man for eksempel er en kollokviegruppe som vil lære mest mulig om et tema!
Vi håper du nå har lært litt mer om inflasjon og hva som påvirker det. Hvis du vil lære mer om temaet, så har vi skrevet flere spennende artikler du kan sjekke ut. Kanskje du er klar for å lese mer om forskjellige konsekvenser av inflasjon?
Referanseliste
- Norges Bank. (n.d.). Inflasjon. Hentet 23.november fra https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/inflasjon/.
- Connie. (2025, 24.juni). Inflasjon - hva er inflasjon og hvilken påvirkning har det på samfunnet? Sambla.no. Hentet 27.november fra https://www.sambla.no/sambla-forklarer/inflasjon-2023/.
- Norges Bank. (n.d.). Styringsrenten. Hentet 27.november fra https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/Styringsrenten/.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
