Inflasjon er helt sikkert et begrep du har hørt ved flere anledninger tidligere. Kanskje i sammenheng med historietimene på skolen, eller på nyhetene på TV en helt vanlig tirsdagskveld. Inflasjon betyr helt enkelt prisvekst, og er når prisene på varer og tjenester øker over tid1.
Penger koster ofte for mye.
Ralph Waldo Emerson (1803-1882)
De fleste har nok merket at ting har blitt dyrere spesielt de seneste årene, men hva er egentlig årsaken til dette? Og er det noen måte man kan "beskytte" seg mot inflasjon, eller forberede seg? Hva med hyperinflasjon, er det noe man bør bekymre seg for?
Om dette er ting du lurer på, da har du heldigvis funnet riktig artikkel! Vi skal nemlig undersøke dette nærmere, og dykke dypere ned i inflasjon i Norge.
Hva er inflasjon?
For å kunne svare på alle de overnevnte spørsmålene, er vi nødt til å begynne med det mest grunnleggende: Hva er egentlig inflasjon?
Inflasjon er som nevnt prisvekst. Man kan se på det slik: Hvis inflasjonen ligger på 4%, vil noe du kjøpte for 100 kr i fjor koste deg 104 kr i år. Dersom du tjener det samme i år som du tjente i fjor, vil du ha svekket kjøpekraft (mindre penger å handle for), fordi prisene har steget.1
Per 29.november 2025 ligger inflasjonen (KPI) i Norge på 3,1%. Norges Bank har et mål om å holde prisveksten på rundt 2%, da dette vil være både lavt og stabilt og gi økonomisk forutsigbarhet til både forbrukere og virksomheter, slik at de kan planlegge og ta gode valg.2
Det er imidlertid verdt å merke seg at hvis KPI viser en prisvekst på 4%, gjelder det ikke nødvendigvis alle varer og tjenester - det er et gjennomsnitt. Noen grupper varer og tjenester vil for eksempel ha steget med mer enn 4%, mens andre kanskje har steget mindre.1
Her kan du også se en kort informativ video fra The Guardian som forklarer mer om inflasjon:
Lurer du på hvor mye 100 kroner var verdt for 50 år siden? Eller kanskje hvor mye 1 000 kroner tilsvarte rett etter andre verdenskrig? I denne priskalkulatoren fra SSB kan du finne ut av nettopp dette. Visste du for eksempel at fra krigsårene 1939-1945 var det en prisstigning på 53,1%?3
Slik måler man inflasjon i Norge
Inflasjon, eller prisvekst, måler vi i konsumprisindeks (KPI), som et målet på utviklingen i prisene på helt vanlige varer og tjenester som hvem som helst kjøper til vanlig. Inflasjon måles altså som den prosentvise endringen i KPI fra ett år tilbake i tid, og frem til i dag.2
Her kan du se en tabell som viser oversikt over inflasjon Norge siste 10 år. Tallene er hentet fra SSB6:
| År | Årlig gjennomsnitt: KPI (tall fra SSB) |
|---|---|
| 2024 | 133,6 |
| 2023 | 129,6 |
| 2022 | 122,8 |
| 2021 | 116,1 |
| 2020 | 112,2 |
| 2019 | 110,8 |
| 2018 | 108,4 |
| 2017 | 105,5 |
| 2016 | 103,6 |
| 2015 | 100,0 |
Det er også verdt å merke seg at noen av prisene som regnes med i KPI gjerne varierer mye mellom ulike perioder. Et eksempel på dette er energipriser, som plutselig kan stige mye før de synker igjen. For at ikke dette skal skape for mye støy når Norges Bank regner på prisveksten, bruker de også andre indikatorer. Blant dise er KPI-JAE, som står for KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer .2
Viktigheten av å måle inflasjonen
Man måler ikke inflasjon bare for moro skyld - det har faktisk en viktig verdi av flere årsaker ettersom inflasjon kan ha mange konsekvenser. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer faktisk månedlige tall for konsumprisindeksen.
Disse tallene er viktige fordi de blant annet bidrar til mer forutsigbarhet i økonomien i Norge. Selv om dette er nyttig for vanlige forbrukere, så er det også helt essensielt for politikere og beslutningstakere!1
Det er fordelaktig med forutsigbar økonomi i Norge
Som nevnt er det også viktig med forutsigbarhet for folk flest. Hver måned mottar du sannsynligvis omtrentlig samme sum med penger, for eksempel i form av lønn, studiestøtte eller ulike former for offentlig støtte.
For å passe på at du har nok penger til å dekke alle utgiftene dine, så har du sikkert en viss kontroll over hvor mye du har i utgifter - kanskje i form av et budsjett. Dersom prisene plutselig endret seg og ble kjempehøye, så kan jo dette skape store utfordringer for veldig mange.
Styringsrentens funksjon på inflasjonen
Om du kjente pulsen stige litt når du leste de forrige avsnittene, så kan du roe deg med at i Norge har vi en sentralbank som nøye overvåker disse tallene og jobber for å holde inflasjonen lav og stabil.
Styringsrenten er det viktigste verktøyet Norges Bank har for å holde inflasjonen lav og stabil, helst rundt 2%.4
Norges Bank har nemlig noe som kalles for styringsrenten, som er deres viktigste verktøy for å holde prisveksten lav. Åtte ganger i året samles en komité bestående av fem mennesker, kalt Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet, til rentemøter for å avgjøre om renten bør endres eller forbli som den er.4
Nedenfor kan du se noen eksempler på hvordan styringsrenten har utviklet seg de siste 20 årene:
4.mai 2005
Styringsrenten er 1,75%
3.oktober 2008
Styringsrenten er 5,75%
4.desember 2014
Styringsrenten er 1,5%
15.juni 2020
Styringsrenten er 0%
27.november 2025
Styringsrenten er 4%
Om du vil se nærmere på flere tall som dette kan du sjekke ut nettsiden til Norges Bank, som viser utviklingen i styringsrenten siden 2005.
Det er ikke rart om du synes inflasjon høres litt skummelt ut. Heldigvis gjør Norges Bank en nøye jobb med å overvåke prisveksten slik at man skal unngå store overraskelser og uforutsigbarhet.
Du kan også huske på at vi faktisk VIL ha litt inflasjon, da det er sunt for økonomien. Det er bare viktig at den ikke er for høy, og ikke skjer for fort.
Hva er årsaker til inflasjon i Norge?
Inflasjon oppstår ikke bare av seg selv, det finnes flere ulike årsaker til at det kan skje. Det er gjerne tre overordnede årsaker til at man opplever prisvekst i økonomien:
- Det er økt etterspørsel. Noen ganger er det større etterspørsel i markedet enn det som produserer av varer og tjenester. I slike tilfeller vil det alltid være noen som er villige til å betale mer for disse varene og tjenestene, noe som igjen bidrar til økte priser.5
- Forventninger til prisveksten. Det er ganske interessant, men hva vi forventer at kommer til å skje med prisene, kan faktisk påvirke prisene man har i dag. Se for eksempel for deg en bedrift som tar utgangspunkt i at det blir dyrere å produsere en vare senere, så de velger å sette opp prisene sine allerede nå slik at de kan dekke de økte kostnadene som kommer.5
- Økte kostnader. Som nevnt er det vanlig at produsenter øker prisene sine dersom det blir dyrere å produsere varer og tjenester. Økte kostnader hos produsenten kan for eksempel være grunnet høyere lønn hos ansatte, eller dyrere råvarer.5
Lær mer om inflasjon med en privatlærer hos Superprof
Om du er interessert i å lære mer om inflasjon og økonomi, så finnes det mange motiverte lærere hos Superprof som står klare for å hjelpe deg.
Det finnes mange fordeler med å ta privattimer. For det første er det en utrolig effektiv måte å lære på, ettersom læreren din vil vie sin fulle oppmerksomhet til deg og din læring. Sammen kan dere skreddersy timene etter dine behov, ønsker og mål.
Dette gjør at dere også kan bruke litt ekstra tid på temaer du synes er ekstra spennende, eller mer utfordrende.
Hos Superprof finnes det ulike løsninger du kan benytte deg av. Du kan for eksempel ta fysiske timer alene med en mentor, samme løsningen bare på nett, eller du kan gå sammen med andre og ta gruppetimer. Perfekt om man er en vennegjeng med like interesser!
Uansett hvilken løsning du går for, så er vi sikre på at du kommer til å lære masse spennende om både inflasjon og styringsrente. I mellomtiden har vi skrevet flere artikler om disse temaene som du kan sjekke ut! Kanskje du vil lese mer om konsekvensene av deflasjon?
Referanseliste
- Aursand, P. (2022, 15.september). Hva er inflasjon? Statistisk sentralbyrå. Hentet 29.november 2025 fra https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/artikler/hva-er-inflasjon.
- Norges Bank. (n.d.). Inflasjon. Hentet 29.november 2025 fra https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/inflasjon/.
- Statistisk sentralbyrå. (n.d.). Priskalkulator. Hentet 29.november 2025 fra https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator.
- Norges Bank. (n.d.). Styringsrenten. Hentet 29.november 2025 fra https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/Styringsrenten/.
- Norges Bank. (2023, 17.mai). Hvordan oppstår inflasjon? Hentet 29.november 2025 fra https://www.norges-bank.no/kort-forklart/inflasjon/hvordan-oppstar-inflasjon/.
- Statistisk sentralbyrå. (2025, 10.november). Konsumprisindeksen. Hentet 30.november 2025 fra https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
