Visste du at norsk folkemusikk deles inn i to grupper? Hvor det ene er vokalmusikk - og fokuset er på den forlokkende sangen, lokk, stev og ballader? Det andre er instrumentalmusikk - hvor det spilles musikk som er knyttet til seterdrift eller dansemusikk.
Mye av den norske folkemusikken har ikke kjent opphav, og flere av de vakreste stevene har ingen kjent originalstemme bak seg. Likevel er den videreført gjennom århundrer på «folkemunne» og fra generasjon til generasjon.
Det som er typisk for norsk folkemusikk er at den har sterk lokal identitet og et helt eget uttrykk. Enkelte sanger og musikkstykker har ofte opphavet sitt fra et sted, et miljø, en enkeltperson eller en tradisjon.
Nå skal vi se nærmere på tradisjonelle instrumenter som har vært med på å forme norsk folkemusikk, og i denne artikkelen tar vi for oss lur, bukkehorn, seljefløyte, torader, munnharpe, langeleik og hardingfele.
Lur - et av Norges eldste instrumenter
Luren stammer helt tilbake fra bronsealderen og kan være så mye som 3500 år gammel.
Det ble oppdaget lurer når Osebergskipet ble gravet frem, og historien forteller oss at vikingene alltid hadde med seg lur når de skulle ut på ferd. Da ville instrumentet bli brukt ved tåke eller mørke for å gi signal til andre skip i nærheten.
Luren er under produksjon også den dag i dag. Den produseres av Norges eneste instrumentmaker, Magnar Storbækken, og lages av sentvoksende gran eller furu. Det er to halvdeler som er uthulet og bindes sammen med bjørkenever. Lengden på en lur varierer fra 120 til 300 cm, og lager de vakreste toner.
I dag jobbes det hardt for å fremme utøvelsen av folkelige blåseinstrumenter. Derfor er det også stiftet en organisasjon som kaller seg «Norsk Lur- og Bukkehornlag» som samler utøvere og kulturinteresserte fra hele landet.
Lyst å lese mer om minnerike norske folkeviser som du kanskje har vokst opp med?
Bukkehorn - det norske naturinstrumentet
Bukkehornet ble tatt i bruk allerede før de første innbyggerne ankom Norge. Det spesielle instrumentet er laget av horn fra norske melkegeiter og har en dypt forankret plass i norsk kulturhistorie.
Ingen bukkehorn er like og lyden som kommer ut av hornet kan ofte beskrives som urkraften selv.
Det er tradisjonelt blitt brukt av gjetere for å kommunisere og skrmme rovdyr. I dag blir bukkehornets rike klang videreutviklet av moderne musikere. Dette er med på å gi instrumentet en ny renessanse i norsk folkemusikk.
Vil du lære å spille bukkehorn? Ta synge kurs gjennom Superprof!
Seljefløyte - naturens egen fløyte
Seljefløyten er et enkelt, men fascinerende instrument laget av barken fra seljetre. Tradisjonelt ble den laget om våren når barken lett kunne løsnes fra treet.
Seljefløyten har ingen fingerhull og produserer toner ved at man endrer luftstrømmen gjennom den.
Den har vært brukt i Norge i hundrevis av år, spesielt av gjetere som et enkelt underholdningsinstrument og til å lokke dyr.
Også i dag formidler seljefløyten en særegen tilknytning til naturen og norsk kulturarv med sine enkle toner.
Torader - folkemusikkens rytmiske hjerte
Toraderen, også kjent som durspill, har en sentral plass i norsk folkemusikk. Dette instrumentet kom til Norge på 1800-tallet og ble raskt populært i dansespill og lokale folketoner.
Med sin karakteristiske lyd og rytmiske puls, gir toraderen liv til både tradisjonelle og moderne musikalske uttrykk.
Instrumentet er elsket for sin evne til å skape en fengende og medrivende atmosfære, og den spiller fortsatt en viktig rolle i norsk musikkultur.
Nysgjerrig på norsk folkemusikks histore? Les mer her.
Munnharpe - et lite instrument med stor klang
Munnharpen, som har vært en del av norsk folkemusikk siden middelalderen, er et lite instrument med en kraftig og unik lyd.
Laget av metall eller tre, holdes munnharpen mot tennene mens en metalltunge settes i bevegelse av utøverens pust og fingre, noe som skaper en lyd som kan fylle hele rommet.
Munnharpen ble tradisjonelt brukt til å spille enkle melodier og har nylig fått en ny gullalder i moderne musikk, hvor den særegne lyden blir uttrykt på nye måter.
Langeleik er Norges tradisjonelle strengespill
Langeleiken er et av Norges eldste strengeinstrumenter, med røtter tilbake til middelalderen. Dette enkle, men vakre instrumentet består av en lang, smal resonanskasse med strenger som gir en melodiøs og klangfull lyd.
Langeleiken har tradisjonelt blitt brukt til å spille religiøse sanger og folketoner, spesielt i Valdres-regionen.
Den var særlig populær blant kvinner, som ofte spilte for å underholde familie og venner. I dag opplever langeleiken en fornyet interesse, både i tradisjonell og moderne folkemusikk.
Hardingfele - Norges nasjonalskatt
Hardingfela, ofte omtalt som Norges nasjonalinstrument, har en unik plass i norsk folkemusikk. Med opprinnelse på 1600-tallet, spesielt i Telemark, er hardingfela kjent for strenger med gjenklang som gir den en særegen klang og et rikt lydbilde.
Den blir ofte brukt i forbindelse med dans, bryllup og andre festlige anledninger, og den er særlig kjent for sin rolle i slåttemusikk.
I dag er hardingfela en symbolsk bærer av norsk kulturarv, med fortsatt stor popularitet i både tradisjonell og moderne musikk.
Bevaring av norsk musikkultur
Norsk folkemusikk har en rik tradisjon der ulike instrumenter spiller en sentral rolle. Fra de eldgamle lurene og bukkehornene til den ikoniske hardingfela, hvert instrument har sin egen unike historie og bidrar til å forme Norges musikalske arv.
Instrumenter som seljefløyte, torader, munnharpe, og langeleik bærer med seg tradisjoner fra fortiden, men de har også funnet sin plass i moderne musikk.
Disse instrumentene er ikke bare en del av historien, men lever videre i dag, og bidrar til å bevare og utvikle norsk kultur.
For å lære mer om norsk musikkultur, ta private sangtimer Oslo, Trondheim og i andre byer.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
