Vi mennesker virker å ha en naturlig impuls til å fortelle historier, og dette tar i vår tid ofte form av litteratur.
Siden vi dessuten er nysgjerrige og analytiske vesener, er det ingen overraskelse at det også har blitt utviklet praksiser for å undersøke, tolke og analysere litterære verk.
Det er mange måter å analysere litteratur på. En av dem, den vi skal se nærmere på i denne artikkelen, er å sammenligne flere litterære verk.
Sammenlign med utgangspunkt i sjanger og funksjon
Et vanlig utgangspunkt for en sammenligning er tekstens formål og formvalgene som tas for å støtte oppunder dette. Dette er det relativt sannsynlig at du har støtt på i norsktimen.
Når vi snakker om en teksts form, sikter vi til tekstens struktur, utforming og rammer. Sjanger er kanskje den faktoren som i aller størst grad avgjør en teksts form.
Ofte stilles form opp som en motpart til tekstens innhold – innholdet er det som fortelles, mens formen er måten det fortelles på. Selv om det aldri kan tegnes opp et absolutt skille mellom de to, kan dette være en hjelp for å få grep om hva vi snakker om når vi snakker om form.
For å finne tekstens funksjon eller intensjon, derimot, må vi se på hvordan forfatteren forsøker å berøre leserne. Er teksten skrevet med intensjon om å informere, eller kanskje å instruere? Er den laget for å selge et produkt, for å oppdra eller for å underholde? Er den skrevet for å formidle et unikt perspektiv, for å utforske språket eller for å overbevise om en politisk posisjon?
Tekster med en bestemt funksjon har også en tendens til å plasseres innenfor en bestemt sjanger. Mens politiske tekster kan få form av en pamflett og informerende tekster gjerne er sakprosa og kan ta form av for eksempel en artikkel, får mer språklig sentrerte tekster gjerne form av et dikt eller en roman.
Husk imidlertid at en tekst som regel har mer enn ett formål. En reiseskildring kan for eksempel både ha som mål å underholde, informere, inspirere og veilede.
Når du får i oppgave å sammenligne to tekster, enten det er på eksamen eller på en vanlig prøve, vil du måtte gå i dybden av hva som forbinder dem, og hva som skiller dem fra hverandre. Ofte kan de bidra til å belyse og tydeliggjøre viktige sider ved hverandre.
Dersom tekstene du sammenligner, har samme funksjon og intensjon, begynn for eksempel med å stille følgende spørsmål:
- Hvilke virkemidler bruker tekstene?
- Hvilken målgruppe er tekstene rettet mot?
- Hvordan brukes de samme virkemidlene til å belyse forskjellige tema?
- Hvordan påvirker sjangervalget hvordan stoffet formidles?
Dersom de har forskjellig funksjon, men samme tema, ta for eksempel utgangspunkt i spørsmål som disse:
- Hva skiller måten de behandler stoffet på?
- Hvordan belyser de forskjellige sider av stoffet?
- Hvilke virkemidler bruker de forskjellige tekstene?
Med utgangspunkt i spørsmål som disse kommer du godt i gang med å beskrive og reflektere over forskjellene mellom hver teksts intensjon og form.
Sammenlign språk og tone
Vi har snakket om det vi kan kalle form på makronivå, nemlig sjanger, men en teksts form gjør seg uttrykk også i tekstens mindre bestanddeler.
Et annet utgangspunkt for en sammenligning er derfor tekstens språk, tone og virkemiddelbruk. Dette er kanskje spesielt interessant når man jobber med skjønnlitteratur.
Ta for eksempel utgangspunkt i en eller flere av de følgende områdene:
- Tone: Er teksten humoristisk, satirisk, uhyggelig eller tungsinnet?
- Språk: Hvilke ordvalg gjør forfatteren, hvilke virkemidler tas i bruk, hvilke retoriske midler skinner gjennom, hvordan konstrueres setningene?
- Struktur: Hvordan er teksten bygget opp, hvordan presenteres ideene, er det mulig å beskrive en spenningskurve?
En sammenligningsoppgave vil for eksempel kunne ta form av to tekster om samme tema, fra vidt forskjellige tidsepoker. Da er det naturligvis relevant å diskutere periodenes litterære særegenheter og tilbøyeligheter, men det er også viktig å trekke inn videre ideer, normer og synspunkter som dominerer de forskjellige samfunnene tekstene har oppstått i.
Om du skulle trenger litt ekstra veiledning gjennom kurs, kan du finne flere norskkurs Oslo og andre steder i Norge gjennom Superprof.
Planlegg ideene dine
Å klare å skrive en velstrukturert sammenligning krever litt forarbeid. Naturligvis må du lese tekstene, men du bør også reflektere over og artikulere de viktigste punktene ved hver tekst.
En måte å gjøre dette på, er å lage grafiske fremstillinger av hver teksts (relevante) hovedelementer.
Tankekart
Tankekartet er en klassiker, og det er en grunn til at det fremdeles er i bruk. Det er nyttig under brainstorming og når du prøver å få orden på tankene dine. Ikke minst gjør det det lett å jobbe med grupper og undergrupper, og det er alltid rom for å modifisere i ettertid. Du kan rett og slett ende opp med en veldig effektiv visuell representasjon av tankene dine.
Et tankekart er ikke noe endelig resultat, men det kan være et veldig nyttig verktøy når du strukturerer oppgaven eller fremføringen din. Det kan være en hjelp når du skal dele inn teksten i underkapitler og avsnitt, fordi du allerede har konstruert en lignende struktur, om enn ikke lineær, i tankekartet.
Men tankekartet egner seg kanskje best til å få oversikt over én enhet av gangen, enten det er et litterært verk eller oppgaven din som helhet. Det er ikke umulig å lage to separate tankekart og forbinde dem, men det er ikke åpenbart at dette er den beste løsningen. Et tankekart kan være svært oversiktlig, men ulempen er at det ikke skal så mye til før det plutselig går i motsatt retning og blir skikkelig kaotisk.
Når du skal sammenligne to verk, er det derfor bedre å velge en annen måte å visualisere hovedelementene på.
Tabeller og venndiagrammer
Både tabeller og venndiagrammer er godt egnet for å belyse forskjellene og likhetene mellom to eller flere enheter. De kan kreve litt mer forberedelse enn et tankekart – men så kan tankekartet i seg selv være en viktig del av forberedelsene.
En tabell krever at du setter deg noen kategorier, for så å undersøke hvordan/om de to tekstene faller innenfor disse kategoriene.
Et venndiagram tilbyr en litt mindre strukturert tilnærming enn tabellen, men kan gi deg en rask oversikt over på hvilke punkter tekstene er like, og på hvilke punkter de skiller seg fra hverandre.
Hvordan strukturere en sammenligningsoppgave
Når du skal skrive en sammenligningsoppgave, kan du ta utgangspunkt i samme grunnstruktur som en annen oppgave. Du har sikkert hørt om fisken?
- Innledning: Her gjør du en kjapp introduksjon av verkene og grunnen til at akkurat disse skal sammenlignes. Det er en fordel å formulere intensjonen med oppgaven tydelig, oppsummert så konsist som mulig.
- Hoveddel: Her kan du introdusere de to tekstene litt mer i dybden, om det trengs, inkludert tiden og stedet den har oppstått i. Størstedelen av hoveddelen går med på å stille de to tekstene opp mot hverandre og sammenligne dem, ved stadig å vise til konkrete eksempler fra teksten. Ta for eksempel for deg viktige poenger om sjanger, språkvalg, virkemidler og struktur.
- Avslutning: Avslutningen trenger ikke å være særlig lang, men det er virkelig en kunst å skrive en god avslutning. Utgangspunktet bør være å oppsummere dine aller viktigste funn, i tillegg til gjerne å besvare spørsmålene du stilte i innledningen.
Når du skriver en sammenlignende oppgave, er det viktig å bruke tekstene til å belyse hverandre. Som regel er det en fordel å strukturere teksten etter temaer, og diskutere relevante trekk ved begge tekstene i hver slik temadel. Det anbefales ikke at du først skriver alt du har å si om den ene teksten, og deretter alt du har å si om den andre.
Det som imidlertid er mulig (men det kommer an på oppgavelyden), er å legge større vekt på den ene teksten enn den andre. Da vil du for eksempel i første del kunne konsentrere deg om hovedteksten, for i andre del å trekke inn den andre teksten i en sammenligning med hovedteksten.
Når du har lest og forberedt deg, har du sannsynligvis gjort deg opp en del meninger. Det er veldig bra, men når du skriver oppgaven din, bør du ikke nøye deg med å skrive ut disse meningene og si deg ferdig. Det er helt essensielt å bygge opp argumentene dine ved å vise til eksempler fra tekstene.
Læreren din vil garantert bli fornøyd om du klarer å hente ut sitater fra begge tekstene som effektivt viser hvordan forfatterne bruker forskjellige grep i formidlingen sin, for eksempel.
Den perfekte balansen mellom referanser og argumenter kan være vanskelig å finne. Som med alt annet er det heldigvis – og dessverre – så enkelt som at øvelse gjør mester. Dette er noe du kn øve på med et norskkurs gjennom Superprof!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
