Frihet, likhet, brorskap.
Slagord fra den franske revolusjonen
En av de viktigste utløsende årsakene bak den franske revolusjonen er i all hovedsak fordi folk flest mislikte samfunnsordningen i landet på den tiden. I kjølvannet av revolusjonen gikk Frankrike fra å våre et polarisert føydalsamfunn, til å kjempe for likhet og demokrati.
Politikk, religion, idealer og samfunnet- ingen deler av livet var upåvirket. La oss nå se nærmere på konsekvensene av den franske revolusjonen.
Hva skjedde egentlig etter den franske revolusjonen?
I lang tid var det bare en liten del av befolkningen som nøt et anstendig, om ikke komfortabelt liv i Frankrike. Revolusjonen snudde alt dette på hodet.
Det var en blodig og voldelig tid, som kostet mange livet- alt fra kongelige til religiøse ledere.
Det franske Skrekkveldet forblir en av de mest forferdelige periodene i menneskehetens historie. Men, resultatene av revolusjonen var på mange måter like destabiliserende.
Med det kapittelet lukket, måtte det franske folket bygge opp igjen en regjering som passet med idealene de jobbet for. Både råd og forsamlinger fra revolusjonstiden ga folket en viss idé om hva som kunne fungere, og hva som ikke gjorde det.
Om du vil lære mer om Terrorveldet under revolusjonen, har vi skrevet en egen artikkel om dette temaet.
En tidslinje over viktige hendelser
1789
Stendene samles (geistlige, adelen og tredjestanden)
Tredjestanden, altså vanlige folk, krever nå mer politisk representasjon.
1790
Nasjonalforsamlingen dannes
Tredjestanden lover å hjelpe til med å danne den nye regjeringen.
1791
En grunnlov utarbeides av forsamlingen.
Grunnloven inkluderer bestemmelser om et begrenset monarki.
1794
Skrekkveldet kommer til en slutt.
Robespierre sendes til giljotinen.
1795
Thermidor-reaksjonen etablerer Direktoriet.
Et utøvende organ med fem medlemmer som styrte Frankrike frem til 1799.
I august 1795 utarbeidet, og godkjente, den franske nasjonalforsamlingen et nytt styringsdokument. Denne grunnloven etablerte en representativ regjering, komplett med en tokammerslovgivning. På denne måten la de grunnlaget for en effektiv regjering i landet, men interne stridigheter ble ikke akkurat bremset ned.
Napoleon kommer til makten
I fire år jobbet denne regjeringen med å håndtere utfordringer som korrupsjon, en treg økonomi og sosial uro. Rojalister og radikale prøvde fortsatt å ta makten.
Ved å utnytte denne lagdelte uroen, tok den kjente generalen Napoleon Bonaparte initiativ. Hæren han ledet styrtet Nasjonalforsamlingen. Når det så roet seg, erklærte han revolusjonen for fullført, og utropte seg selv til statsoverhode i 1799.
Politiske endringer grunnet den franske revolusjonen
Henrettelsen av selve Marie Antoinette markerte et permanent vendepunkt fra absolutt monarki i Frankrike. Ingen nevnte noe om et keiserdømme, og Napoleon utropte seg selv til fransk keiser i 1804, bare fem år etter han hadde tatt makten i 1799.
Gjennom de kommende 15 årene konsoliderte han makten i Frankrike, og førte på samme tid krig over hele Europa.
Overalt hvor han og hans hær seiret, implementerte han de samme sivile reformene som fantes i Frankrike:
Likestilling, eiendomsrettigheter og slutten på segregering.
Når man ser på det slik, så høres dette kanskje edelt og rettferdig ut. Lovkoden hadde imidlertid mange svakheter, blant annet:
- Koden krever at menn skal være likestilte, men kvinner var fremdeles underlagt menn.
- Koden krever at alle skal frigis, men det var lav terskel for fengsling.
- Koden krever eiendomsrettigheter, men det var likevel høy terskel for eiendomsrett.
Som du ser, så var disse "lovene" altså langt i fra perfekte, og mange samfunnsgrupper opplevde fremdeles lite rettigheter.
Code Napoléon gjorde imidlertid sitt beste med å finne en balanse mellom gamle og nye ideer. Når det gjaldt mer komplekse utfordringer, var koden nærmere mer konservative tanker og tradisjoner.
Sosiale endringer grunnet revolusjonen
Sosial ulikhet var en av hovedårsakene til den franske revolusjonen. Code Napoléon hjalp et stykke på veien mot å balansere borgernes rettigheter og økonomiske muligheter.
Men, landet ble ikke til noe utopi av sosial rettferdighet over natta. Det er det fremdeles ikke i Frankrike- og generelt i de færreste land. Code Napoléon er fremdeles grunnlaget i den franske styringen, men i varierende grad. Én del av den fortsetter fremdeles å drive sosial endring.
Et viktig resultat av revolusjonen, er at den ga alle borgerne en stemme. Dette innebærer blant annet at borgerne får bestemme hvem, blant de valgte kandidatene som stiller til valg, som skal representere dem i en regjering.
Protester er et annet eksempel på at borgerne bruker stemmene sine. I dag er disse initiativene langt mer organiserte, og mindre voldelige, enn under revolusjonen.
Andre store sosiale endringer den franske revolusjonen bidro til, inkluderer blant annet følgende:
Administrativt:
- En sentral regjering med sete i Paris
- Inndeling av Frankrike i 80 underavdelinger (Départements)
- En standardisert lovkode
- Sentral utnevnelse av dommere
- Nasjonalt politi
Religiøst:
- Land og eiendom eid av kirken solgt til borgere
- Ingen rolle i regjeringen
- Bispedømmer tilordnet departementene
- Prester, nonner og biskoper blir statlig ansatt
Akademisk:
- Sentralisert offentlig utdanning
- Nasjonalt pensum
- Flere tekniske universiteter i Paris
Borgere og aristokrati:
- Adelen fikk tilbake land, men mistet herreseterettigheter
- Mer rettigheter til borgerne, inkludert eiendomsrettigheter
- Frihet fra kontroll og skatt
- Muligheter for pantelån
Revolusjonens ideologiske konsekvenser
En annen årsak til revolusjonen, var rett og slett motstående politiske ideologier. De som mente at monarken var guddommelig utvalgt, insisterte på at monarkiet måtte bestå, om det så var i en redusert variant.
Tilhengerne av dette gjeninnsatte faktisk en Bourbon-konge etter nederlaget til Napoleon ved Waterloo.
Denne ideologien lente seg mot den konservative siden, og de forble skeptiske til politisk overtramp- enten det var fra dem selv eller fra en monark.
Denne skepsisen krevde en innstramming av politisk debatt, men også strenge kontrolltiltak når det gjaldt fransk nasjonalisme. Politisk katolisisme spilte også en stor rolle i diskusjonene. Politiske aktører støttet seg på ideer fra opplysningstiden til å guide de politiske beslutningene på disse områdene.
Religiøs ideologi
Ideen om guddommelige utpekte konger sier mye om kirkens makt når det gjaldt fransk politikk. Frem til henrettelsen av Ludvig XVI i 1793, var monarkiet absolutt. Dette var aller mest på grunn av at kirken mente at Gud hadde valgt hvem som skulle være Frankrikes hersker.
Kirkens fall i Frankrike
Den gallikanske kirken dominerte Frankrike før revolusjonen. Revolusjonære utviklet seg tidlig til antiklerikalisme, som er motstand mot religiøs aktivitet.
Dette førte til både plyndring av kirker og vold mot religiøse skikkelser, allerede tidlig i revolusjonen. Når Skrekkveldet utviklet seg, undertrykte revolusjonære først kirken, før de så brøt den ned systematisk:
- Mer enn 30,000 prester ble forvist
- Tusenvis av biskoper, nonner og andre geistlige ble henrettet
- Staten opphevet kirkens skattemyndighet i 1789, og fratok dens inntekter
- Nasjonalisering og salg av eiendommene til kirken var enden på den religiøse dekonstrueringen
Dette betyr imidlertid ikke at religion forsvant fra Frankrike. Geistlige ble statlige ansatte, som måtte avlegge ed til republikken og den nye orden- ikke lenger til kirken. Dette førte til at paven fordømte både dette og den franske grunnloven i sin helhet.
Denne konflikten splittet den katolske kirken i Frankrike. Dens makt ble ytterligere svekket da den lovgivende forsamlingen legaliserte skilsmisse i 1792, som er i strid med kirkens lover. Regjeringen tok også kontrollen over borgerlige registre, som fødsels- og dødsregistre, samt vigelsmyndigheten, fra kirken.
Etter at kirken mistet makten i Frankrike, har det vært mange andre land som har fulgt dette eksempelet. Den dag i dag forblir Frankrike et sekulært land.
Om du vil lære mer, så er det laget mange filmer om den franske revolusjonen som du bør se.
Så hva var egentlig resultatene av den franske revolusjonen?
Historikere pleier ofte å kategorisere den franske revolusjonen so en av de mest innflytelsesrike hendelsene i historien, både i Europa og i resten av verden. I Frankrike var endringene spesielt dyptgripende.
Mange av de velstående og godt posisjonerte adelsmennene i landet emigrerte. Noen reiste til naboland som Tyskland, Østerrike og Storbritannia. Andre reiste også enda lenger, for eksempel til Russland, Canada eller USA. Uansett hvor de endte opp, tok de med seg språket, kulturen og pengene.
Om man ser det større bildet, bidro disse emigrerte adelsmennene til både politiske og revolusjonære ideer, som hjalp regjeringene i deres nye land.
I Frankrike var det fremdeles en rekke utfordringer som ennå ikke var løst i kjølvannet av revolusjonen, tross det voldelige blodbadet. Disse problemene vedvarte langt ut på 1900-tallet.
Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (1789)
I 1789 ble det til et dokument som skisserte verdiene som lå til grunn for den franske revolusjonen.
Denne erklæringen skulle vise seg å påvirke regjeringer over hele verden. Dokumentet representerte nemlig en tydelig visjon for statens filosofiske og politiske ansvar overfor borgerne.
Om vi ser bort i fra de negative sidene ved revolusjonen, er det tydelig at det mest varige bidraget er representativt demokrati.
Revolusjonen kjempet også for mange andre fordeler som moderne samfunn i dag nyter godt av, blant annet:
- Likestilling mellom borgerne
- Eiendomsrettigheter
- Større skille mellom stat og kirke
- Offentlig utdanning
- Nasjonale banker
- Offentlig eid infrastruktur
Om man skal oppsummere virkninger av den franske revolusjonen og dens konsekvenser, er det helt klart at det var mye tragedie, men også mange endringer i riktig retning.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
