Du har kanskje hørt om begrepet inflasjon før. For eksempel i historietimene på skolen, eller på nyhetene, eller kanskje du har sett videoer på YouTube. Men, hva er det egentlig? Og hva er konsekvensene av det?
Når inflasjonen er høy kan folk oppleve skjerpet privatøkonomi: lønna strekker ikke like langt, daglige utgifter stiger, og boliglån/kreditter blir dyrere. Samtidig kan økonomisk vekst bremses.
Inflasjon er alltid og overalt et monetært fenomen.
Milton Friedman, amerikansk økonom og statiker (1912-2006)
Det er ingen tvil om at inflasjon derfor kan virke skummelt for mange. I denne artikkelen skal vi derfor bryte dette begrepet ned i mindre deler og finne ut av hva det er, hvordan det oppstår og hvilke konsekvenser det kan få.
Kort forklart: Hva er egentlig inflasjon?
En leser det overalt i aviser og det snakkes om på nyhetene, inflasjon er rundt oss hele tiden og vi blir ofte fortalt hvordan dette påvirker oss her i Norge. Men kanskje mangler du litt bakgrunn på hva inflasjon faktisk er?
La oss begynne med det mest grunnleggende: Hva er inflasjon?
Kort fortalt er inflasjon prisvekst. Det er et direkte mål på hvor mye prisen på varer og tjenester (for eksempel klær og matvarer, eller billetter til kollektiv transport) har steget over tid1.
Som du ser er ikke begrepet inflasjon i seg selv så komplisert. La oss nå ta en titt på hvordan man måler det.
Slik måler man inflasjon
Man måler inflasjon ved å sammenligne priser i dag, med hva samme varer og tjenester kostet et år tilbake i tid. Enkelt forklart betyr det at hvis du leser i nyhetene av inflasjonen ligger på eksempelvis 2%, vil det si at prisene i gjennomsnitt har blitt 2% dyrere.1
Om du er interessert i å finne ut hvor mye 100 kr tilsvarte for eksempelvis 100 år siden, så har Norges Bank laget en egen priskalkulator som du kan prøve ut.
Hvis du kjøpte en genser for 100 kr for ett år siden, og du ser at samme genser nå koster 102 kr, hvor mange prosent har prisen steget?
Konsumprisindeksen (KPI)
Nå kommer vi til et nytt begrep som er viktig når vi snakker om å måle inflasjon i Norge, nemlig konsumprisindeksen, eller KPI. KPI måler prisutviklingen på varer og tjenester som en vanlig husholdning i Norge kjøper, og er blant annet nyttig fordi den sier noe om hvordan levekostnader til forbrukere i Norge endres over tid2.
(Per 23.november 2025)
Over kan du se at i følge Norges Bank, ligger inflasjonen i Norge (KPI) på 3,1%. Det vil si at prisene i gjennomsnitt er 3,1% dyrere enn de var i fjor.
Hvorfor oppstår inflasjon? Et historisk tilbakeblikk
For å forstå inflasjon og konsekvensene av det, må vi også skjønne hvordan det oppstår. Det kan være flere årsaker til inflasjon, blant annet:
- Økte kostnader: Hvis det blir dyrere å produsere varer og tjenester kan dette føre til at produsenter øker prisene sine. Det kan være flere ulike årsaker til at det blir dyrere produksjonskostnader.4
- Forventninger: Hvordan vi tror at den fremtidige prisveksten vil utvikle seg, kan faktisk påvirke prisene vi har i dag. En bedrift kan eksempelvis begynne å sette opp prisene sine nå, fordi den forventer at produksjonskostnadene vil stige etter hvert.4
- Økt etterspørsel: Det siste punktet på denne listen over årsaker til inflasjon, er at noen ganger er det større etterspørsel etter varer og tjenester enn det markedet kan tilby, noe som kan føre til at noen ønsker å betale mer for å sikre seg goden. Som et resultat av dette følger høyere priser, grunnet høyere etterspørsel.4
Hyperinflasjon: Når inflasjonen går ut av kontroll
Nå som vi har kort vært gjennom hva inflasjon er, og hvordan inflasjon oppstår, er det interessant å se tilbake i historien. Da må vi først innom et begrep som kalles "hyperinflasjon".
Hyperinflasjon er når inflasjonen er svært høy. Det er ikke en tydelig definert hvor høy inflasjonen må være for å regnes som dette, men hvis det forekommer en månedlig inflasjon på minst 50%, kan man anse det som hyperinflasjon. Her er det altså snakk om det generelle prisnivået som må stige, ikke bare for utvalgte grupper av varer og tjenester. 3
Norges Bank, som er sentralbanken i Norge, har et mål om at den årlige inflasjonen i Norge skal være på 2%. For å sammenligne med et land som har hyperinflasjon; dersom landet opplever hyperinflasjon i ett år, er den årlige inflasjonen på hele 12 000%!3 Det er ganske vilt.
Nedenfor har vi samlet noen eksempler på hyperinflasjon gjennom historien:
1923
Markinflasjonen i Tyskland
Med utbruddet av første verdenskrig valgte Tyskland å gå bort fra en gullstandard, og begynte å trykke store mengder av den nye papirvalutaen.
2014
Venezuela
Det har vært flere sør-amerikanske land i nyere tid som har slitt med hyperinflasjon. Et av disse landene er Venezuela, hvor regjeringen i landet brukte en høy oljepris for å finansiere store utgifter, og tok i tillegg opp store lån ettersom de regnet med vedvarende oljeinntekter. Resultatet var hyperinflasjon da oljeprisene falt i 2014.
Som du ser så er ikke hyperinflasjon noe som bare er teoretisk, men faktisk noe som har skjedd flere ganger gjennom historien.
Konsekvensene av inflasjon
Men, som du kanskje har gjettet, så finnes det mange konsekvenser av inflasjon. En helt åpenbar negativ konsekvens av høy inflasjon er jo at hvis prisene stiger mye raskere enn lønnen man mottar, får man rett og slett kjøpt færre varer og tjenester for pengene. Dessverre er det slik at høy prisvekst rammer de med dårlig råd aller hardest.1
Dette igjen kan også gjøre oss mer usikre når det gjelder økonomi, og det kan være vanskeligere å planlegge. Kanskje takker man ja til en lønnsøkning på jobb som ser gunstig ut, som viser seg å være ganske lav når prisene plutselig stiger kort tid senere.1
Høy inflasjon skaper også usikkerhet for bedrifter. Det kan for eksempel være vanskelig å prissette det man selger. 1
På 70- og 80-tallet var det en periode hvor både Norge og andre land opplevde høy inflasjon. Da måtte myndighetene innføre høye renter, samt redusere de offentlige utgiftene for å bedre den økonomiske situasjonen. I etterkant var det imidlertid mye økonomisk uro og høy arbeidsledighet i samfunnet.1
Kan det likevel være viktig med litt inflasjon?
I følge Norges Bank er det verken heldig med veldig høy prisvekst, eller fallende priser, kalt deflasjon. Ideelt sett bør man satse på en balanse hvor man ligger midt i mellom de to ytterpunktene.5
På motsatt side av inflasjon finner vi deflasjon. Dette betyr et vedvarende fall i det generelle prisnivået, slik at pengene blir mer verdt. Tro det eller ei, men dette er faktisk heller ikke bra. Det kan nemlig bidra til for eksempel et fall i etterspørsel, som gjør at mange utsetter kjøp for å se om det blir billigere.5
Man ønsker jo at det skal være økonomisk forutsigbar het for samfunnet - både bedrifter og mennesker- noe som gjør at det er ønskelig å holde en lav og stabil inflasjon. Det finnes ingen fasit for hvor høy prisveksten bør være, men både Norge og en rekke andre land har et mål om 2% per år over tid. Dette gjør det enklere for både banken og andre å planlegge fremover.1
Dersom banken opplever at prisene vokser raskt, kan de øke styringsrenten for å balansere det ut.1
(Per 23.november 2025)
Som du skjønner er det mye å vite om både inflasjon og deflasjon, og det er altså ikke ideelt med mye av noen av delene. Ideelt sett bør inflasjonen, altså prisveksten, være stabil over tid, og Norges Bank har satt et mål om 2%.
Om du synes det er interessant å lære om inflasjon, eller økonomi generelt, så finnes det en rekke dyktige lærere hos Superprof som gjerne vil hjelpe deg med å forstå mer av temaet. Her kan du enten ta fysiske timer alene med en lærer, samme løsningen digitalt, eller du kan til og med ta gruppetimer sammen med andre.
Vi håper uansett at du har lært mer om inflasjon og konsekvensene av det - kanskje har du også blitt inspirert til å lære enda mer? Heldigvis har vi skrevet flere artikler om temaet som du kan sjekke ut! Hva med å lære enda mer om hvordan deflasjon påvirker økonomien?
Referanseliste
- Norges Bank. (n.d.). Inflasjon. Hentet 23.november 2025 fra https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/inflasjon/.
- Statistisk sentralbyrå. (2025, 10.november). Konsumprisindeksen. Hentet 23.november 2025 fra https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen.
- Redaksjonen i Store norske leksikon: hyperinflasjon i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23.november 2025 fra https://snl.no/hyperinflasjon.
- Norges Bank. (2023, 17.mai). Hvordan oppstår inflasjon? Hentet 23.november 2025 fra https://www.norges-bank.no/kort-forklart/inflasjon/hvordan-oppstar-inflasjon/.
- Norges Bank. (2023, 17.mai). Hvorfor bør inflasjonen være lav og stabil? Hentet 23.november 2025 fra https://www.norges-bank.no/kort-forklart/inflasjon/hvorfor-bor-inflasjonen-vare-lav-og-stabil/.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
