Per definisjon er et konsept en abstrakt ide som kan bli et håndgripelig objekt. Ofte går ordet 'konsept' foran et ord som uttrykker noe vi alle er kjent med.
Konseptbiler, konseptarkitektur... konseptmusikaler?
De to første er lette å forstå. En konseptbil er en bil med fantastisk design, vanligvis lansert på en bilutstilling, ment å lokke kjøpere til det spesifikke merket, men ikke ment for masseproduksjon.
Frank Lloyd Wrights Fallingwater House er et godt eksempel på konseptuell arkitektur. Det er en nydelig struktur med suverene effekter... men et slikt hjem ville ikke være praktisk å bygge i stor skala. Dessuten, hvor ville noen finne så mange fosser å bygge hus over?
Med disse to eksemplene ser vi at 'konsept' kan representere noe som er enestående. Gjelder den samme definisjonen for kunstneriske fremførelser som musikaler? Ikke helt.
Til en viss grad er alle musikaler konseptuelle, men konseptmusikal er i en klasse for seg.
La oss sammen se på hva en konseptmusikal er, og utforske noen populære musikaler som du kanskje ikke har forstått er en konseptmusikal.
Hva er en konseptmusikal?
Vanligvis har en historie en begynnelse, et midtpunkt og en slutt, som er bundet pent sammen med en handling. Eller i det minste en lineær fortelling av hendelser. Settene kan være frodige og kostymene sublime, men hovedformålet med disse teateroppvisningene er å fortelle en historie.
Konseptmusikaler forteller imidlertid ikke nødvendigvis en historie, og de følger ikke en lineær progresjon fra begynnelse til slutt. Hensikten er å utforske et tema og / eller formidle et budskap.
Slike show dukket opp som en avvikende sjanger på 1960-tallet; en tid med stor sosial omveltning i USA.
Publikum ble lei av den stadig mer formelle formen på musikalene til Rodgers og Hammerstein (The Sound of Music, The King and I), et av de fremste forfatterteamene av musikkteater i Broadways gullalder.
Revymusikaler er også spennende!
Learner and Loewe (My Fair Lady, Camelot) gjorde seg bemerket ved å sette historier til musikk, generelt med de samme emnene (kjærlighet og rettferdighet) og det samme lykkelige, følelsesmessige preget. Historiene gjenspeilet det sosiale klimaet på den tiden.
Som et resultat av tilsynelatende gjentatte historier, gikk teaterbesøket sakte ned. Det var først i 1961, da The Fantasticks debuterte off-Broadway, at interessen for slike teaterforestillinger blomstret opp igjen.
Samme år fikk publikum servert Stop The World – I Want to Get Off!, en merkelig historie om Littlechap, en mann som aldri er helt fornøyd med livet sitt. For begge disse showene var temaet å nå følelsesmessig modenhet... hvis noe slikt er mulig.
Disse showene fortalte ikke en historie, men presenterte en rekke anekdoter som var sammensveiset, og brakte slik en ny piff til den musikalske scenen.
Mens disse to showene etablerte konseptmusikalen som en legitim formel for den amerikanske musikalen, tok sjangeren ikke fart før nesten et tiår senere, med produksjonen av Hair, en voldsom demonstrasjon av hippiekulturen som var så gjennomgripende på den tiden.
Hair var selve anatemet for et høflig samfunn.
Denne revolusjonen av et sceneshow skilte seg tydelig fra den tradisjonelle 'skinnende, lykkelige' stilen til musikkteater sett i forestillinger som Singin 'In The Rain eller Mary Poppins. Det åpnet døren til en ny generasjon dramatikere, deriblant Bob Fosse og Stephen Sondheim.
Det var likevel ikke før A Chorus Line, allment akseptert som konseptmusikal, at ordet 'konsept' ble brukt i reklame for et show. På midten av 70-tallet var konseptmusikalen en fait accompli.
Her skal vi gjennomgå noen av de mer berømte showene...
Kanskje du selv vil bli skuespiller i en musikal?
Hvordan skiller konseptmusikal seg fra revymusikaler?
Kabaret, en politisk stadfestelse
I Tyskland året 1931 utforsker Cabaret den søte undersiden av livet på Kit Kat Klub, understreket av en dømt romantikk mellom en hedning og en jøde da nazistpartiet strammer grepet om Tyskland.
Denne musikalens opprinnelse er innviklet. John Masteroff fant inspirasjon til boken sin i et skuespill med tittelen Jeg er et Kamera og en bok som heter The Berlin Stories, skrevet av Christopher Isherwood.
Han smeltet begge historiene sammen til et show med ganske mørke undertoner, der John Kander skrev musikken og Fred Ebb skrev hele sangteksten.
Mens fortellingen fokuser på den amerikanske Cliff Bradshaw og hans forhold til den britiske kabaretsangeren Sally Bowles, skjer begivenhetene på Kit Kat Klub for å minne publikum om datidens kjølige politiske utvikling.
Bokmusikaler går under mange navn; se hvor mange du kjenner til!
Chicago: Kjendisforbrytere på Center Stage
Den opprinnelige historien er fra Chicago i tjueårene, og ble skrevet av beatreporter Maurine Dallas Watkins.
Hun hadde fått i oppdrag å dekke tinghuset, og rapportere om sakene som ble behandlet der. Hennes satiriske spill trakk på noen av de mest kjente sakene hun hadde skrevet om for avisen.
På denne tiden var regissør og koreograf Bob Fosse godt forankret i musikkteaterkretser.
Sammen med Fred Ebb og John Kander trakk det kreative teamet på Harold Prince sin kunnskapsrike produksjon, for å levere en glitrende, grensesprengende avsløring av korrupsjon i strafferettssystemet.
Konseptmusikalen var ment å endre formelen til tidligere musikalske sjangre, men i stedet etablerte, ironisk nok, Chicago formelen for fremtidige konseptmusikaler.
Hovedpersonene hadde dobbeltroller, og bidro til fortellingen gjennom tale, men avslørte deres indre selv gjennom sang.
Broadway-produksjonen av Chicago (1996) har rekorden for den lengste musikalske gjenproduksjonen i Broadways historie. Den har vunnet flere priser, blant dem Tony-priser for beste regi og beste skuespillere.
Filmversjonen var også en prisvinner; den tok prisen for Beste Film i tillegg til prisen for Beste Musikal.
Har du hørt om jukeboksmusikaler?
West Side Story: Rettet en pekefinger mot Raseskillet
Selv om denne musikalen var forut for sin tid når det gjaldt konseptmusikalenes æra, regnes den som en av de tidligste showene i denne sjangeren.
Inspirert av Romeo og Julie, skrev Arthur Laurents historien i 1957. Den vekket oppmerksomheten til forfatteren Leonard Bernstein; og snart ble Stephen Sondheim rekruttert til å skrive teksten til alle sangene.
Gjenger var et relativt nylig sosialt fenomen, i likhet med utilslørt uttrykk for misnøye og harme mot innvandrere.
Mens teamet foreslo et samarbeid noen år før det til slutt falt gjennom, falt nå alle brikkene på plass for å fortelle en historie som ville tilfredsstille alle skaperne rundt showet.
Det endelige showet skiller seg fortsatt ut blant Broadway-musikaler, og vinner flere priser og har spilt på de mest berømte scenene rundt om i verden.
Les også om filmmusikaler!
Ironisk nok, for en historie som var ment å være om forbudt kjærlighet mellom medlemmer av rivaliserende etnisiteter, så fans og kritikere at forholdet mellom Tony og Maria bare var tilfeldig fremfor det overordnede budskapet om at folk bare skal komme overens.
Spelemann på Taket og Sweeney Todd
Før vi diskuterer neste musikal på listen vår, skal vi ta for oss disse to populære showene.
Begge er rekordinnehavere så vel som trendsettere. De har begge blitt gjenopplivet flere ganger, og når det gjelder Tevye and His Daughters (Fiddlers originale tittel) holdt den rekorden for antall forestillinger.
Det er også nevneverdig at den samme skuespilleren, Topol, spilte rollen mer enn 3 500 ganger.
Så sublime som disse showene er, er ingen av dem konseptmusikaler – til tross for at produsentene trodde at det å bringe et slikt jødisk tema til det vanlige publikum var et nytt og dristig konsept.
Spelemann handler om å vende ryggen til egen tro, og Sweeney er først og fremst en hevnhistorie. Selv om de begge er anerkjente og har gjort seg velfortjent til Tony-pris, presenterer ingen av historiene et underliggende budskap eller utforsker et spesielt tema.
Cats: Konsept eller Mega-Musikal?
Hvis det var noen Broadway-musikal som reflekterte ånden på 80-tallet, måtte det være Cats.
Verden ristet av seg stramhetens sjakler; spesielt i USA og Storbritannia, men også i Norge, var det tilbake til laissez-faire økonomi. Stormakt var ut, og byråer hadde større spillerom til å fungere slik de hadde tenkt.
I Øst-Europa og i Kina bleknet kommunismen som en dårlig drøm, styrtet av folks vilje og støttet av lederne.
Visst var det kriger, terrorisme og til og med svart mandag, og aksjemarkedskrasjet i 1987 i Amerika herjet økonomiene over hele verden ...
Likevel representerte 80-tallet en tid med frihet, eksperimentering og spenning med nye horisonter... for nesten alle.
På en massiv søppelhaug, spiller et kattekull ut fantasien sin. Under måneskinnet samles de til Jellicle Ball for å se hvem som får det dyrebare ekstra livet.
Andrew Lloyd Webber unnfanget av et fantastisk show basert på en rekke dikt av T.S. Eliot, noe verden aldri hadde sett maken til før. Det var katter overalt, også blant publikum!
Denne mesteren av en komponist var allerede kjent for forestillinger som Jesus Christ Superstar og Evita, som begge fortalte historier om personer som hadde eksistert. Med Cats våget han seg inn i fantasiriket, og ga oss uten tvil en av verdens mest populære sanger, Memory.
Han fortsatte å skrive andre store verk som Operafantomet – som hadde premiere mens Cats fortsatt dro et stort publikum over hele verden.
Viktigst er at av alle Baron Lloyd Webbers produksjoner, var det Cats som endret musikkteateret til det vi kjenner i dag. Konseptmusikaler var ikke lenger normen; folk var lei av å bli forkynt for. Publikum ønsket stor underholdning – svevende musikk og gripende tekster de kunne forholde seg til.
Foreløpig har ingen klart å overgå Lloyd Webbers mega-musikaler.
Finn ut hva pop-rock-musikaler har å tilby publikum...
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
